Søndag - Hjemme fra hytta, igjen.

Hei!

Da var jeg hjemme igjen etter seks dager på hytta. Seks avslappende dager. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har gjort en eneste fornuftig ting hele uka. Det vil si; uka har for det meste bestått av godterispising, lydbokhøring, musikkhøring, og sosialitet. Joda, uka har egentlig vært utrolig fin, selv om det var veldig herlig å komme hjem til dusjen og dataen i dag. Jeg tror ikke jeg orker å detaljskrive hver dag, både fordi det vil bli superantiinteressant, og fordi jeg faktisk ikke klarer å skille dagene helt fra hverandre; de har vært litt like. Været har for det meste vært nydelig hele uka, med litt regn, men det er glemt for lenge siden. Nå plaskregner det, men det snakker vi ikke om, og tenker vi heller ikke på.

Jo; jeg må skrive litt om mandagen. Våre bakeskills er rett og slett fantastiske! Haha, men bollene og skolebrødene ble faktisk utrolig gode! Vi fikk selvfølgelig skvisa inn litt Naruto-lesing innimellom all bakinga, noe som selvfølgelig var genialt. Vi greide ikke å bli ferdig med bok 6, litt kjipt, men, det skal så absolutt leses videre snart!
Så, måtte vi kjøre til busstoppet, og plasere Isabel på bussen til Trondheim. Gud, så stille det blei... Jeg kjørte rett opp til hytta etterpå, og der begynte sløvheta, haha.

Jeg kom altså hjem i dag, i halv ett-tida. Dusja, oppdaterte meg innenfor det som hadde skjedd på nettet, og dro i familieselskap. Det ble utrolig koselig; oppsamling av veldig mange bursdager. Med andre ord, det blei utrolig mange folk til slutt.

Kom hjem for ikke så lenge siden, og nå sitter jeg bare her da, og skriver blogg. Hah, jeg leste akkurat gjennom blogginnleggene jeg skreiv mens Isabel var her, og jeg må bare beklage alle skrivefeila og alle de sinnsjuke formuleringene, men jeg orker ikke å gå igjennom alle sammen og redigere. Jeg var visst alt for lite nøye, haha. Jeg tenkte at jeg ikke skulle bruke så altforaltfor lang tid på bloggskriving, kunne jo ikke kaste bort noe av den dyrebare tida Isabel og jeg hadde sammen.

Noe annet som har skjedd, er at min kjære katt Dixie har fått kattunger, eller kattunge, vi aner nemlig ikke hvor mange hun har fått, fordi at hun har vært så utrolig smart, og født dem under verandaen til naboen. Det vil si, at når naboen kommer hjem fra ferie (jeg aner ikke når det blir), må vi møte dem med den gledelige overraskelsen; vi må bryte opp verandaen deres for å få tak i de skjønne små dyra/ det skjønne lille dyret. Det verste er, at mine ”kjære” foreldre ikke vil ha flere kattunger. De orker ikke ha dem et sekund mer enn absolutt nødvendig engang; og da er selvfølgelig to måneder alt for lenge. Det nytter ikke å diskutere med dem en gang, de har bestemt seg. Og da kan du sikkert tenke deg til hva jeg snakker om, jeg orker ikke engang å skrive det ned. Men; jeg har ikke tenkt å slutte å mase...

En annen kjip ting, er at min ”kjære” mor har bestemt at jeg ikke kan reise til Trond Martin i ferien. Gud, jeg er så sint. Jeg vil dit! Jeg skjønner ikke hva det er med foreldrene mine for tida... De har visst bestemt seg for å gjøre livet mest mulig kjipt for meg ei stund framover. Men, jeg overlever, så absolutt. Er bare så utrolig kjipt. Nå kommer det sikkert til å gå evigheter før jeg får møte ham igjen. Men, blæh, jeg skal slutte å klage. Jeg har det jo egentlig superfint, og jeg har absolutt ingenting å klage på. Jeg tror egentlig jeg har det alt for bra, det skulle ikke vært lov å ha det så bra som jeg har det. Så, derfor har jeg bestemt meg for at jeg ikke skal gjøre annet enn å gå rundt å smile fra øre til øre sånn omtrent hele tida, for å vise hvor bra jeg har det, (jeg skal prøve, ihvertfall).

Og hva skjer resten av ferien? Jeg aner ikke. Det har faktisk allerede blitt august, noe som er utrolig skummelt. Det vil si, at det ikke er lenge igjen til skolen begynner. Jeg synes denne ferien har gått så ufattelig fort. Jeg aner virkelig ikke hvor den er blitt av. Men, noe som er helt aldeles sikkert, er at de siste ukene av ferien skal nytes til det ytterste!

Nå har jeg ikke mer å skrive om. Jeg håper alle har det superfint!