det regner; og jeg føler meg i et merkelig humør.

hei.

ja, hei med punktum og ikke utropstegn. jeg veit ikke, men jeg følte plutselig bare for et punktum, fordi at punktum er mindre enn utropstegn, påenmåte. og jeg trives som liten, og nesten-usynlig, eller noe lignende sånn akkurat nå. men, jessda; jeg har det bra i dag, jeg. tror jeg.
fordi at jeg har bestemt at jeg ikke trives sammen med de store bokstavene lenger, de er for store og skumle. ikke uten grunn at de heter store bokstaver, vel?

ihvertfall; i dag. jeg snakka masse med min kjære i dagtidlig. og, det var koselig. masse koselig, faktisk. og så var det frokostspising og egentlig bare sløving ei lang stund. i fire-tida kom julie og vi gikk til øra, hvor vi møtte tina. vi kjøpte opplegg. ja, jeg skriver opplegg, fordi det faktisk ikke er alle som har sånne gigantgrunner til å vite hva vi kjøpte. det er faktisk hemmelig, ellernoesånnt. men, det var ihvertfall koselig i massevis, selv om jeg blei litt utolmotig i den ene køa; jeg har rett og slett ikke tolmotighet til å høre på at butikkpersonen, (jeg kan ikke si vilken butikk det var heller, for da skjønner alle hva vi brukte penger på i dag), snakker med en person om all verdens private personlige ting når vi står der i kø og vil ha hjelp. jess. men, det blei da endelig vår tur også. og, vi fikk hentekjøpt genialistgreia vår. vi gikk hjem ei lita stund etterpå, etter at vi hadde stått ei lita stund ute i regnet og babla. hihi, det er koselig å stå ute i regnet å bable, selv om buksa mi nå er klissblaut, og jeg ikke orker å gå for å skifte. fordi jeg er lat.

jeg kom hjem ganske akkurat nå. seinere i dag skal vi bort til tina, for å fikse på greia. det blir nok genialt.

og ellers skjer det fortsatt lite.
isted regna det masse. eller, det bare føltes som om det regna masse, fordi det regna bortover. og genialistparaplyen til julie hjalp ikke sånn sinnsjukt mye, egentlig. og derfor endte ida opp med våte sko, sokker og bukse. men, joda; hun overlever. overlever veldig fint, faktisk.

jeg drikker iste. iste som egentlig er blitt ganske varm, fordi jeg glemte å sette denn i kjøleskapet. men, den er god likevel; iste er iste. og så venter jeg på at mobilen min skal bli ferdiglada. jeg håper den blir ferdig til jeg skal bort til tina, egentlig. for, hvis ikke må jeg klare meg uten den i en del timer. og jeg er avhengig av min kjære mobil. så veit vi det også. gud, så mye lettere det er å bable når man skriver uten store bokstaver. det er litt rart egentlig; kanskje det er fordi det blir mye mer personlig? jeg veit ikke.

det er morsomt å lese blogger, sånn btw. sånne søteskjønne blogger som søte folk skriver. skjønner fascinasjonen?

nå tror jeg at jeg skal slutte å bable. jeg må bare få med et eksempel på hvorfor jeg føler meg sjuk i dag;
da jeg kom hjem fra øra satt jeg i trappa en skikkelig lang stund. ok da, det var vel kanskje ikke så uendelig lenge, det føltes bare som en halv evighet. jeg veit ikke hva jeg tenkte på heller egentlig, jeg bare satt der. det var liksom en greie å sitte i trappa sånn akkurat der og da. det høres bare helt idiotisk ut, og det er det nok også. jess. jeg følte bare for å dele det med verden, ellernoe.

jaa. vi snakkes. jeg håper alle har det fint, jeg.