nattanker; høstferienyting

hei!

i dag har jeg ikke skrevet noe før nå, fordi; jeg har ingenting å skrive om. dagen har bare gått, uten at noe spesielt har skjedd, bortsett fra full høstferienytelse. men, det er så absolutt herlig. det verste er; jeg har ingen planer for morgendagen heller. men; ferie er ferie, det skal ikke klages!

høstferie er vakkerhet, virkelig. jeg veit ikke om noe som er mer vakkert enn ferier, ihvertfall ikke når man trenger dem som mest. jeg tror denne høstferien kom akkurat til perfekt tid; ei uke til på skolen hadde nok vært rein tortur, tror jeg.

i dag så jeg hvaler, en ny dramaserie på tv2 som begynte forrige uke. jeg veit ikke helt hva jeg synes om den ennå, jeg synes den er litt uoversiktelig, men det har kanskje noe med at jeg ikke fikk med meg første episode, på grunn av den tragiske naturfagprøven, som måtte pugges til, omtrent hele mandagen, og tirsdagen også, for den saks skyld. jeg tror ikke jeg helt skjønner meg på hovedpersonen, maria; hun er litt.. hm, jeg veit ikke; litt for fjortis, til at hun skal være 29 år i serien. men, joda; man får se hva tida bringer.

og veit du hva? mamma mia blir satt opp på kino igjen denne måneden! da får jeg sett den likevel! tina og jeg har allerede planlagt å gå å se den, men vi veit ikke når ennå. jeg gleder meg!

jeg føler for sjokolade. eller, nei, egentlig ikke. jeg føler for noe, men jeg aner ikke hva det er. hm, det er litt tragisk å gå rundt å ha lyst på noe, uten å ha den fjerneste anelse om hva.

jaa. det var visst morsomt å bable om ingenting, akkurat nå. egentlig skulle jeg vel ha lagt meg; klokka er over to. men, i og med at det skjer ganske så absolutt ingenting som jeg veit om i morgen, er det vel ikke sånn sinnsjukt med stress.

hm, jeg føler for musikk. mer musikk. det er trist og ikke kunne laste ned akkurat den musikken jeg vil, når jeg vil. ja, jeg må ærlig innrømme at jeg har vært litt for flink på musikknedlastning, men, jeg skal skjerpe meg; jeg lover.

nå kommer jeg ikke på noe mer ”ingenting” å bable om, derfor tror jeg faktisk at jeg sier god natt. og så tror jeg også at jeg sier at jeg håper at folk har det bra, for det gjør jeg jo.

fordi;

nå har jeg innsett at verden går framover.

nå har jeg tenkt å bare være i høsten. tenke at sommeren kommer tilbake, en annen gang. seinere. og jeg vil slutte å savne. tenke at verden er pen, uansett. og så vil jeg håpe på snø. snø til jul. ja, det vil jeg. og så vil jeg nyte høsten; benytte meg av all dens penhet. og så vil jeg være glad. glad i alt og alle, så langt det går. og så; så kan jeg forandres. forandres med vakkerheta. jeg kan ihvertfall prøve.

verden skulle inneholdt flere fargerike personligheter. personlig, synes jeg verden er alt for full av kopier. mennesker som gjør alt for å være lik alle andre. og, jeg liker ikke sånn tenkning. jeg vil at flere skal være annerledes, ikke være den de tror verden vil at de skal være. for; folk tar som regel feil, når de tror verden vil at de skal være en bestemt person. det er til og med umulig å forklare. verden er.. hm, litt sjuk? ihvertfall sånn av og til. jeg vil at flere skal springe ut i høstløvet, og bare nyte følelsen av å være fri, så lenge det er fakta. ikke tenke at; ”nei, jeg er stor; aldri om høstløvhopping er noe for meg”. det er trist tenkning. kjedelig tenkning. og ja; det har hendt at jeg har tenkt slik selv. alt for mange ganger, egentlig. nå er jeg heldigvis av den oppfatning at man skal nyte verdens vakkerhet mens den eksisterer; den er ikke alltid like vakker.

og nå fryser jeg. og derfor vurderer jeg å reise meg opp, gå bort til varmeovnen, skru på varmeovnen, og så vente på at det skal bli varmt. men, først skal jeg publisere innlegget. det er nemlig noe ved meg selv jeg vil forandre; jeg vil ikke gå fra ting uferdiggjort. og hva er vel ikke bedre enn å skrive ferdig et blogginnlegg? hah, idalogikken er logisk, noe den som regel ikke er.

og sånn btw;
mennesker er skjønne skapninger. ta vare på dem, alle som en. og det samma gjelder dyra; de trenger like mye omsorg og kjærlighet som menneskene.
og så fikk man visst sagt noe fornuftig i dette innlegget også. og så kan man være fornøyd med seg selv, og så kan man fortsette å glede seg til cæsar, varme, og ikke minst, til natalie kommer!

ida liker ikke sorte hjerter

men det gjør folka mine. dessverre. de sorte hjertene virker jo bare deprimerende. hjerter skal være røde, ellernoesånnt.

nå har vi ihvertfall fiksa greia, sorte eller antisorte hjerter. eller, vi blei ikke ferdig, men det var så absolutt en begynnelse. en veldig fin begynnelse, egentlig. og utvilsomt en veldig finpen kveld. vi skal fortsette i morgen, før vi drar ut til vår kjærekjære torunn for å overnatte. for siste gang på en evighet. gud, det blir fælt. jeg er litt ordløs akkurat når det gjelder den flyttinga til torunn; jeg vil egentlig fortelle hele verden hvor utrolig tragisk det er at hun flytter, men orda finnes liksom ikke i hodet mitt, og da blir det nesten bare patetisk. men, jeg gjorde det jo nå, uansett, så derfor veit hele verden hva jeg synes om akkurat den saken. fint. for nå gidder jeg ikke snakke mer om det; det blir nok nok babla om på lørdag, etter at jeg kommer hjem.

veit du hva? da vi kom ut fra huset til tina, lukta det høst. høsthøsthøst. frost. det var fint, på en trist måte. fint, fordi høsten er vakker, og fordi at den inneholder en vakker stemning, men trist fordi sommeren akkurat har begynt. sommeren som skulle inneholde så mye sol, bading og isspising. jeg føler ikke at det har blitt så veldig mye av noen av delene, egentlig. men, det gjenstår fortsatt fem dager av sommerferien, og de skal nytes til det ytterste.

det er koselig å skrive blogg om kvelden. jeg veit ikke, men orda blir så mye lettere å skrive, ellernoe. jeg suger i å sette ord på følelsen av å skrive blogg om kvelden, jeg veit!

det irriterer meg at jeg ikke får til sånn der legge-inn-link-til-nydelige-folk-på-sida-mi-opplegg. fordi det finnes så mange vakre blogger, som jeg vil alle skal lese. hm, trist.

meen. jeg føler ikke for å bable mer nå, sånna tm.
jeg håper alle har det supernydelig!