Skoleblogging, faktisk.

Hei.

Da skal man gjøre som sine kjære Natalie og Isabel, nemlig skrive blogg på skolen. Ja, faktisk. Egentlig veldig praktisk, siden skolen ikke innbyr til noe annet enn kjedsomhet for tida.

Akkurat nå har vi friminutt, og snart er det en engelsktime, to samfunnsfagtimer, og så er det helg. Ja, virkelig; helg. Kan man tenke seg noe vakrere?
Egentlig er det ingen vits i å oppsummere dagene som har gått siden forrige blogginnlegg ble skrevet, det eneste som har skjedd er ferieslutt, skolepåbegynning, lekser. Helt vanlige dager, med andre ord.

Men, jeg vil tilbake til helgesnakkinga, siden det er vakkert. Helgesnakking er vakkert, fordi... Tja, det er vel ikke så vanskelig å forestille seg. Liv kommer i helga, og det innebærer massevis av påfinning med mine kjære. Og, det er selvfølgelig noe Ida gleder seg masse til.

Noe annet som gleder mitt hjerte masse, er at det endelig er vår. Det har jeg helt sikkert snakka om før, men jeg må gjenta det en gang til; det er virkelig vår! Dt eneste som er litt skummelt med våren, er at anti-skolemotivasjonen kommer snikende, allerede. Det lover ikke helt godt, siden det ennå er to måneder igjen til sommerferien. Sommer, sommer, sommer. Jeg kan nesten ikke vente, seriøst.

Da var engelsktimen overlevd, og det er enda en time mindre til helg. Gledeprisnipp.

Jeg har vel egentlig ikke så mye mer å skrive om. Så, vi snakkes. Ha ei super helg alle sammen!

Påskeblogg; absolutt herlighet

Hei!

Ja, da skulle man skrive blogg, faktisk. Ja, faktisk. Det blir som regel til at et ”faktisk” må være med, når jeg endelig en sjelden gang bestemmer meg for at det skal skrives blogg.

Og hva har skjedd siden sist jeg var flink og blogga? Jo, påska har kommet, og det verste er at den snart er slutt også. Men, gud, den har vært vakker, rett og slett. Jeg skulle nesten ønske denne ferien aldri ville ha tatt slutt.
Men, for å være rekkefølgisk, kan jeg begynne med før påskeferien. For, ja, det skjedde faktisk litt etter jeg skreiv sist, og før skolen var slutt for ferien. Nemlig, Abba-forestilling. Og, den gikk faktisk veldig bra. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste av oss var rimelig fornøyde, og ikke minst var publikum fornøyde. Det er skikkelig rart å være ferdig, det å ikke dra på øving hver mandag og onsdag, blir rett og slett merkelig. Men, nok om det.

Fredagens skoledag var lang, selv om den bare var halv, for min del. Klokka tolv var det nemlig på tide å kjøre til Molde, for å ta fly til Oslo, og da også til landsmøtet til NBfU. Møtet var veldig interessant, og ikke minst fikk jeg møtt en del folk, blant annet Isabel og Lena. Det var virkelig kjempefint å se dere igjen! Vi kom fram til Hurdalsenteret hvor møtet skulle være litt før seks, og det var vel egentlig bare å finne rommene for å sette på plass sakene, og så var det middag. Jeg fikk dele rom med Isabel og Lena, noe som var veldig koselig. Middagen var god, og for å fortsette min kortfattete oppsummering, var det en effektiv start på møtet, og så sosialisering. Isabel hadde bursdag på fredag, og gaveutveksling var en viktig del av sosialiseringa. Lille jenta har allerede blitt nitten år. Kvelden var bare koselig, rett og slett. Lørdagen bestod av et fortsatt effektivt møte, bading for noen av oss (ikke meg, for å si det sånn), og så var det badestuetid. Herlighetsprinsipp; til og med jeg syntes det var varmt nok der. Etterpå, var det middag, og så var det enda mer sosialisering. Koselighet på høyt plan. Vi la oss ikke akkurat tidlig den kvelden, noe som resulterte i absolutt trøtthet på søndag. men, vi fikk stått opp, spist frokost, gjennomført valg, og ellers avslutta møtet. Jeg er veldig fornøyd med det nye styrets sammensetning, og jeg er sånn ellers fornøyd med alle bestemmelsene som ble tatt på møtet.

Etter møtet, tok jeg fly direkte til Bergen, hvor jeg møtte min kjære Trond Martin og hans mor. Gud, det var godt å se deg igjen, vennen.
Jeg forbereder dere, kjære blogglesere, på at disse dagene i Bergen sammen med min kjære vil bli umulig å beskrive slik at dere forstår hvor fantastiske de var, rett og slett. Et sånt besøk er virkelig utrolig å få oppleve, og det er umulig å beskrive, rett og slett. Selv om dette blogginnlegget ikke vil bli fullstappa av detaljer, vil jeg fortelle dere nok en gang (slik at jeg er helt, helt sikker på at dere skjønner poenget) at dagene var fantastiske, og at jeg så gjerne skulle ønske de var flere.

Hva gjorde vi på søndag? Ikke så mye, egentlig, bare fullstendig nyting av endelig å være sammen igjen. Jeg var skikkelig trøtt den kvelden, derfor var vi ikke oppe så utrolig lenge.

Mandagen bestod først av en del daffing, og så var det å gå til en godteributikk, for å kjøpe bodteri. Blei du sjokkert? Jeg er glad jeg har funnet meg en kjæreste som er like glad i godteri som meg. Vi spiste selvfølgelig opp alt vi hadde kjøpt (det aller meste, i hvert fall), og så gjorde vi ingenting spesielt før vi dro på kino i sju-tida. Vi så ”Menn som hater kvinner”, en fantastisk film, som anbefales på det varmeste! Jeg liker boka bedre, men det er som regel sånn med meg. Milenniums-triologien er faktisk noen av de beste bøkene jeg har lest, og det skulle derfor meget godt gjøres av film-menneskene å få meg til å like filmen bedre. Resten av kvelden bestod av prating, og ikke så mye mer.

På tirsdag, stod vi opp ganske tidlig, for å dra til byen. Vi var en tur innom sjukehuset, før vi foretok en frokostspising i byen, og ellers diverse turer innom Platekompaniet. Og ja da, jeg fikk selvfølgelig svidd av en god del penger der den dagen også, som jeg som regel gjør. Hva skulle man vel gjort uten Platekompaniet? Etter byturen, gjorde vi ikke så mye, før vi gikk i familieselskap til søskenbarnet til Trond Martin, sånn etter hvert. Jeg må innrømme at det var litt skummelt, men det var veldig koselig å få møte flere av Trond Martins søte familie. For ja, de er faktisk skikkelig søte alle sammen. Jeg tror vel ikke egentlig vi gjorde så mye mer den kvelden heller, sånn bortsett fra prating og godterispising. Absolutt koselighet.

Og så kom onsdagen. Joda, begynnelsen av dagen var veldig søt og koselig, den. Men, så kom dessverre tida for å reise til flyplassen, hvor jeg skulle plasseres på et fly til Molde. Gud, det var trist å reise fra all herligheten. Uansett; takk for noen supre dager, Trond Martin. Jeg håper vi får gjentatt dem så snart som mulig!

Marit henta meg i Molde. Hun ble med meg hjem, hvor hun overnatta til torsdag. Det var skikkelig koselig; vi skravla masse, spiste taco, gikk, mimra fra ”gamledager”, og ellers ikke så mye. Til tross for at jeg var skikkelig trøtt, ble vi sittende oppe til veldig langt på natt på onsdag. Hun reiste rundt halv fire på torsdag, og resten av dagen bestod for min del bare av ingenting-gjøring, sånn egentlig. Men, det var egentlig litt deilig. På fredag, dro jeg til hytta i Grødalen, hvor pappa og resten av familien var. der skulle vi feire bursdagen til Vegard, som hadde blitt sju år i løpet av påska. Det var selvfølgelig skikkelig koselig. Jeg reiste hjem igjen på kvelden, og jeg fortsatte nytinga av hjemme alene-tilværelsen. På lørdag (i går, faktisk), kom Torunn rundt halv ett, og vi stakk på Øra for å kjøpe is. Var utrolig fint å se henne igjen, altså! Etter isspisinga, satt vi egentlig bare og nøyt den herlige varmen og den vakre sola. Sunndal hadde faktisk varmerekord den dagen; 19,7°, eller noe sånt. Det var virkelig utrolig deilig. Etter matleting, matkjøping, og matspising, gikk vi en liten tur, før vi gikk hjem til meg. Der gjorde vi vel strengt tatt ikke så mye. Vi satt vel der bare, til sånn omtrent i sju-tida, da hun ble henta. Og hva gjorde jeg resten av kvelden? kan du gjette? Ja, du gjetta riktig; ingenting!

Og hva har skjedd i dag? Søndag, nest siste dag av påska, faktisk. Jeg er likevel utrolig glad for at vi har fri i morgen; ekstremt herlig å slippe å stå opp klokka sju, altså. Uka blir faktisk en god del kortere når den bare inneholder fire skoledager. Det er nesten litt merkelig hvor stor forskjell en skoledag gjør. Jeg gleder meg til helg igjen, jeg, selv om påska heldigvis ikke er helt over ennå. Begynnelsen av dagen bestod av total sløving. Jeg spiste pizza med mormor og morfar, og etterpå, fant jeg og Julie ut at vi skulle ta oss en tur til Torunn, så vi fikk møtt henne en gang til før hun reiste. Og, det gjorde vi. Koselighet på høyt plan; skravling, kakespising, trampoline-væring, filmseing. Absolutt vakkerhet. Jeg kom vel hjem rundt halv tolv, tror jeg.

Ja, dette er hva min påske har bestått av. Jeg får vente å se da, hva den siste påskedagen bringer. Satser på at det blir noe av absolutt søthet.
Men, nå er jeg lei av å skrive. Vi snakkes, mennesker. jeg håper dere har hatt ei nydelig påske!