Jeg føler meg nesten litt flink;

Hei!

Ja, er ikke dette egentlig ganske sjokkerende? Det er nemlig under ei uke siden jeg skreiv sist. Men, greia er at jeg fikk streng beskjed av min kjære Natalie om at jeg måtte skrive om helgas begivenheter før de søteste detaljene forsvant i dypet av min glemmebokaktige hjerne. Uansett; fredagskoledagen husker jeg ingenting av, bortsett fra at vi så film i mattetimen ”Beutiful Mind”, den er virkelig skikkelig bra. Og utrolig trist, selv om den slutter pent. Jeg måtte ta fri de to siste timene. Ikke det at jeg egentlig tror det gjorde noe; de to siste timene på fredag (samfunnsfag) pleier aldri å være særlig effektive, og jeg nekter å tr at de var noe særlig mer effektive enn vanlig denne fredagen, siden det veldig snart er sommerferie. Bussen gikk klokka ti over ett, og litt over tre timer seinere var jeg endelig på Moa, der jeg ble henta av Natalie og faren hennes. Det var så herlig å se Natalie igjen, altså! Ganske ubeskrivelig, faktisk. Jeg hadde savnet henne utrolig masse, og jeg savner henne selvfølgelig utrolig masse nå også. Vi dro hjem til Natalie, hvor det var parbonadespising, før vi gikk og leste leirprogrammet som endelig hadde kommet. Jeg skal dele rom med Natalie og Eline, noe som jeg er helt sikker på at blir totalt antiukult. Gud, som jeg gleder meg til hele opplegget. Det blir så herlig å se alle folka igjen, selv om gjengen vår er kraftig redusert i år, siden alle plutselig har blitt så store. Noe av det jeg gleder meg absolutt mest til, er selvfølgelig å se min kjære Trond Martin igjen. Jeg har ikke sett ham siden påska, og det er alt for lenge siden. Vi brukte faktisk utrolig lang tid på å lese leirprogrammet. Det hadde kanskje muligens noe å gjøre med at vi hadde en del totale latterkramper midt inni programlesinga, og det hadde vel også kanskje noe å gjøre med at vi måtte minne hverandre på diverse interner for hver tredje hendelse vi leste om. Genialitet. Etterpå, begynte vi å lese i boka ”Klasseturen”. Det virker som en kjempesøt og koselig bok. Vi rakk dessverre ikke å lese så mye i den, rett og slett fordi vi hadde så mye annet å gjøre. Marte henta oss i sjutida, og vi stakk på Dolly. Det var virkelig utrolig koselig, og jeg foretrekker Pepsi anti-max, haha. Etter at vi hadde spist god mat, stakk vi for å leie en film. Vi endte opp med ”Min misunnelige frisør”. Etter godteriinnhandling, kunne vi dra hjem til Marte for å se filmen. Hm, filmen var merkelig. Men, den var søt, og trist, på en utrolig sær måte. Den er faktisk veldig vanskelig å forklare; se den hvis du er interessert i særsøtmerkelighet. Vi stakk hjem i elleve-tida, hvis jeg ikke husker helt feil. Resten av kvelden ble ikke brukt på så mye annet enn prating. Masse prating, faktisk. Sånne pratekvelder trengs så absolutt.

Vi stod vel opp rundt tolv på lørdag. Etter at vi hadde spist frokost, kom Vebjørn og tanta til Natalie bort en tur. Det var skikkelig koselig; jordbærspising, osv. De er søte mennesker, rett og slett. Jeg, Vebjørn og Natalie fant ut at vi skulle trille en tur med Liv (et av de andre søskenbarna til Natalie og Vebjørn) etterpå. Vi ble kjørt bort dit, og vi tok med oss både Emma og Liv ut. De er skikkelig søte, altså. Turen ble skikkelig koselig, vi stoppa og kjøpte is, og ellers var det masse koselig prating. Ganske rett etterpå dro vi ut til Marita, der Natalie og gjengen hennes (som bestod av Marita, Sandra, Birgitte, Silje, Helene og Camilla) skulle planlegge en overnattignstur. Alle folka er virkelig koselige! Man blir lett glad i sånne mennesker. Vi tok ti på sju-bussen hjem. Etterpå, spiste vi landgang (noe som var skikkelig godt), og ellers var det bare prating og sånt. Vebjørn var en tur innom; han er skikkelig tøff, seriøst.

På søndag var det å stå opp i halv elleve-tida, spise frokost, for så å dra på glad-dag. Det var virkelig en glad dag det, og en glad opplevelse. Det var skikkelig koselig der; Natalie sang (og spilte med korpset), og hun sang selvfølgelig like bra som alltid. Ellers var det spising av chips og hamburger, kjøping av lodd (haha, det var genialt), og ellers massevis av søte folk og søte ting. Etter at vi kom hjem, var det prating og musikkoverføring. Hihi, koselig det. Men, så kom dessverre tida for å dra til bussen. Det var uendelig trist da den gikk klokka fem på halv åtte. Natalie var et kjempesavn fra første stund jeg forlot henne. Jeg kom vel hjem litt før elleve.

Og så, var det mandag. Det var en sånn dag hvor det ikke skjedde noe som helst. Bare massevis av sløving, både på skolen og hjemme. Jeg fikk snakka med Isabel da, noe som var utrolig herlig. Den samtalen trengtes, kjære menneske! Og jeg snakka med Trond Martin, noe som så absolutt også trengtes! Jeg var visst i samtalemood i går.

I dag, har foreløpig vært en helt grei dag. Kortdag i dag faktisk, for en gangs skyld. Dagen bestod for det meste av filmseing og plassering av byer og steder på kart. Joda, koselig det. Da jeg kom hjem, skjedde det lite, bortsett fra lesing av ”Formørkelsen”, før det var pianotime. Det gikk helt greit, sånn bortsett fra at jeg virkelig ikke var i pianospillehumør i dag. Jaja, sånn kan det vel også være av og til. Seinere i dag er det igjen-seing av ”Engler Og Demoner” sammen med Tina, Julie og Victor. Jeg gleder meg jeg, selv om det bare er ei uke siden jeg så den sist. Men, det er virkelig en må-sees-film. Og, hvem vil vel gå glipp av en sosialiseringskveld?

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive, egentlig. Vi snakkes, forhåpentligvis snart!

På-begynt-for-lenge-siden-innlegg

Jeg er en total sviker av bloggen min, virkelig. Og, noe jeg gjentar hver eneste gang jeg skal skrive, er at jeg savner bloggen min. Jeg savner den egentlig ganske masse. Og, den gjentagelsen skal man selvfølgelig ikke være for uten i dag heller: Jeg savner bloggen min. Så har man sagt det, og så kan man gjøre et nytt forsøk på å starte et nytt og bedre liv.

Det var faktisk med hensikt at jeg ikke startet dette blogginnlegget med et standard ”hei”. Ikke det at jeg ikke mener å uttrykke meningen et ”hei” står for, jeg føler meg bare anti-standard i dag. Kanskje det er derfor jeg skriver blogg også? jeg veit ikke. Hvis det er det, håper jeg virkelig at jeg klarer å holde meg anti-standardisk ei stund til.

Oppsummering, oppsummering, atter oppsummering. Veit du hva, kjære bloggleser? Jeg husker ikke hva som har skjedd i det siste. Det tyder forhåpentligvis på at det ikke har skjedd spesielt mye, og ikke på at jeg er i ferd med å bli dement, eller noe. To langhelger har forekommet (for å bruke et ord jeg aldri egentlig bruker, men siden jeg er anti-standard i dag, så;), men først en vakker syttende mai-helg. Den var fylt av absolutt genialitet, siden jeg og mine kjære folk bestemte oss for at vi ville vise for alle og enhver at vi hadde bedre ting å gjøre enn å gå på fest sekstende mai. Derfor endte vi opp ved elva sammen med to engangsgriller, en haug med mat, og en haug med tepper. Mine kjære folk vil i dette tilfellet si Elin, Julie og Tina. Været var virkelig vakkert den helga, og det gjorde også sitt til at kvelden ble superfantastisk. Både sekstende mai-kvelden, og kvelden før (som også ble tilbrakt ved elva) var fullstappa av absolutt koselighet, absolutt dyphet, og en del absolutt anti-dyphet. En herlig blanding, som elskes massemassemasse. En annen herlig ting som har skjedd (jeg husker ikke når, og jeg må ta det nå som jeg kommer på det, selv om det ikke har spesielt mye med helg å gjøre) er at vi slapp skriftlig eksamen. Det var utrolig herlig, men nå har vi jo en større sjanse for muntligoppkomming. Kjipt, men overlevbart. Ja, tilbake til helgeprinsipp, siden det er det som betyr noe akkurat nå; syttende mai var vakker. Dessverre kom den på en søndag, noe som innebar at det så absolutt ikke ble en ekstra fridag på oss, men man overlevede. Dagen var full av søte mennesker, is, tradisjoner og så videre. Været var herlig, og jeg tror faktisk ikke dagen kunne ha blitt bedre. Jeg ser ikke helt poenget med utgreiing i det vide og det brede; de fleste skjønner hva jeg mener med en tradisjonell syttende mai uansett. Og, hva skjedde så etter syttende mai? Helt sikkert ikke spesielt mye før neste helg. Da var det virkelig en vakker langhelg. Religion er fint når det gir oss ekstra fridager. Ellers skjønner jeg ikke helt poenget, ikke med statskirke, i hvert fall. Det er selvfølgelig fint at folk har noe å tro på, for mange er det faktisk veldig viktig. Men, for meg, betyr ikke religion særlig mye; det fororsaker alt for mye krig og mindreverdighetssyn til å være noe jeg klarer å se opp til, og ikke minst leve opp til. Ja; langhelga. Den innebar en del påfinning med mine kjære folk, blant annet seing av en veldig trist film sammen med Julie og Tina på fredag (ildfluenes grav; utrolig vakker, en absolutt bør-sees-film), og mummitrollfilmseing og sjokoladebrwoniestingbaking med Julie. Herligere opplegg skal man lete lenge etter, altså. Resten av langhelga ble tilbrakt på hytta. Ikke at det egentlig skjedde sånn kjempemye der, bortsett fra feiring av bestefars bursdag på lørdag, og en lang og etterlengtet samtale med Torunn på søndag. Men, jo, koselig var det virkelig. Hytta vår er faktisk nesten større enn huset vårt, tro det eller ikke. Jeg tror faktisk den er større enn huset vårt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg kaller den hytta og ikke feriehuset eller noe lignende. Og så var det ei helt vanlig skoleuke, i hvert fall nesten. Mattetentamen kom og gikk i løpet av uka. Den var tragisk. Og mer sier vi ikke om den. Etter torsdag (når vi får den tilbake) er den borte og glemt for alltid har jeg lovet meg selv. Bortsett fra mattetentamen og flere givende samtaler med blant annet Trond Martin, Isabel og Natalie, gikks koleuka uten spesielt store begivenheter. Så kom ei ny langhelg. Jeg syntes det var på tide med ei langhelg allerede, selv om det bare hadde gått ei skoleuke siden forrige. Denne gikk for det meste med til bursdagsfeiringer. Mange bursdagsfeiringer, faktisk. Først, var det feiring av Hannes bursdag på fredag. Det ble som ventet utrolig koselig. Skjønt; opplegg med mine kjære folk er alltid herlige, intet untak. På lørdag var det feiring av min nå nitti år gamle steoldemor, og på søndag var det feiring av min nå seksti år gamle stebestefar og steonkel. Begge deler var skikkelig koselig, og bestod av tradisjonelle familieselskapbegivenheter; masse mat, masse kaker og mange søte mennesker. På mandag var det styremøte med NBfU-styret. Det var nesten litt søtt. Og, ja, vi fikk selvfølgelig utrettet en del på det møtet også. Og så, var det tirsdag. Langhelga var nok en gang slutt så alt for tidlig. Tirsdagsskoledagen var overlevelig. Etter skolen, var det naturfagprøvepugging, før jeg, Tina, Julie og hanne dro på kino for å se ”Engler og demoner”, en utrolig bra film, som anbefales på det sterkeste! Onsdagen gikk, med naturfagprøve og kirkekonsert (som gikk fint; jeg tror vi sang ganske bra, egentlig), og ellers skjedde ingenting. Det samme må vel sies om i dag (torsdag); ingenting har skjedd, bortsett fra familiesosialisering og skapende skriving. Søthet. Jeg satser på at morgendagen blir litt mer innholdsrik, fordi; da skal jeg besøke min kjære Natalie! Jeg er hellig overbevist om at det blir ei helg full av absolutt genialisme. Gud, som jeg gleder meg.

Æsj, nå begynner jeg å bli lei av å skrive blogg. Jeg må vel publisere snart uansett, siden jeg egentlig har en noe tvilsom plan om å legge meg tidlig i kveld. Vi snakkes, mennesker!

Alt-for-lenge-siden-sist-innlegg;

Hei!

Ja, da var det nok en gang en halv evighet siden sist jeg skreiv blogg. Snart tre uker, om jeg ikke husker helt feil. Og, jeg orker virkelig ikke å ramse opp alle småtingene som har skjedd, altså. Noe av grunnen til det, er vel forsåvidt at folk ikke bryr seg likevel, og da er det jo bare massevis av bortkasta tid. Men, litt må vel nesten oppsummeres, for å spare min dårlige samvittighet til en gang den trengs.

Helga jeg gledet meg så utrolig til sist gang jeg skreiv, ble fantastisk. Rett og slett fantastisk. Trenger jeg å gå i detalj? Nei, jeg tror ikke det. Den påfølgende uka gikk vel mer eller mindre rett forbi, uten noen store begivenheter. Ja, tro det eller ikke; ingen store ting. Helga etter, var det årsmøte med NBf Møre og Romsdal. Det var veldig interessant, og ikke minst koselig. Er virkelig mange supre mennesker der, altså! Jeg har vel ikke så kjempemye å skrive om den helga heller, jeg; er litt vanskelig å oppsummere uten at alt skal høres utrolig kjedelig ut.
Og hva skjedde den neste uka? Ikke spesielt mye da heller, sånn egentlig. Jeg var utrolig glad da vi kom til torsdag 30. april, og langhelga kunne begynne å nytes for fullt. Første mai er virkelig en herlig oppfinnelse. Det var virkelig lenge siden jeg hadde vært så klar for ei langhelg. Og, helga ble utrolig fin! Nydelig vær, og søte mennesker. Begynnelsen av helga gikk vel uten at noe spesielt skjedde; nyting av fri og vakkert vær. På lørdag, var det konfirmasjon til min kjære Elin. Utrolig herlig! Massevis av søte mennesker, fine gaver og gode kaker. Kan det bli bedre? Også den dagen var været fint. Rett etter den fine konfirmasjonen, dro jeg i familiemiddag, og spiste enda mer. Jeg tror ikke jeg har følt meg så mett på evigheter. Det var uansett utrolig koselig.
Søndagen gikk vel egentlig uten at noe veldig spesielt skjedde. Var fortsatt utrolig herlig med fri!

Og så er vi vel begynt å komme litt nærmere nåtida. Mandagen begynte egentlig ganske så tragisk, med engelsktentamen og greier. Eller, heldagsprøve, som det så fint heter nå for tida. Jeg liker ordet tentamen bedre. Jeg vil ikke en gang tenke på hvordan det gikk; jeg foretrekker å la tida vise akkurat det. Etter tentamen, var det besteforeldresosialisering, før det var skriving. Boka vår skal snart være ferdig nå, og vi har derfor jobbet ganske effektivt denne uka. Etter skrivinga på mandag, skjedde det vel ikke så utrolig mye, hvis jeg ikke husker helt feil. Tirsdag, var en helt vanlig skoledag, som forløp uten store begivenheter. Overraskende? Rett etter skolen, var det mer skriving. Ikke det at jeg følte meg sånn kjempeeffektiv akkurat den timen; har en tendens til å bli sånn når datamaskiner bestemmer seg for at de vil lade seg ut når jeg vil bruke dem. Uansett, det var koselig, skriving er som regel det. Resten av tirsdagen gikk vel også uten at noe spesielt skjedde.
Oi, vi har kommet til i går, jo! Jeg er nesten litt stolt over meg selv; jeg har greid å oppsummere nesten tre uker uten å en gang skrive to fulle datasider. Haha. Gårsdagen var også helt grei. Etter skolen, var det først å invadere Tina og hennes toastvennlige hjem, og så var det å dra på kor. Utrolig morsomt! Da jeg kom hjem, var det å redigere tekster og lese til tysktentamen. Joda, gikk helt greit.
Og, man var kommet til dagen i dag. Tysktentamen. Gud, det var skummelt. Men, jeg tror faktisk det gikk litt bedre enn engelsken. Skal vel kanskje ikke sånn utrolig mye til? Uansett; det blir litt spennende å få den tilbake. Jeg var faktisk ferdig skikkelig tidlig, noe som var deilig. Det trengtes virkelig med en tidlig-ferdig-dag, altså!
Etter skolen, var det enda mer skriving. Søthet. Ellers har det skjedd utrolig lite i dag.
Jeg gleder meg virkelig til helg igjen nå! Denne uka har på en måte gått skikkelig sakte...Det er nesten litt skummelt; det føles som en evighet siden forrige helg. Det har vel kanskje noe å gjøre med de to tentamenene vi hadde denne uka.

Men, da har jeg ikke mer å skrive om. Vi snakkes, mennesker!

Skoleblogging, faktisk.

Hei.

Da skal man gjøre som sine kjære Natalie og Isabel, nemlig skrive blogg på skolen. Ja, faktisk. Egentlig veldig praktisk, siden skolen ikke innbyr til noe annet enn kjedsomhet for tida.

Akkurat nå har vi friminutt, og snart er det en engelsktime, to samfunnsfagtimer, og så er det helg. Ja, virkelig; helg. Kan man tenke seg noe vakrere?
Egentlig er det ingen vits i å oppsummere dagene som har gått siden forrige blogginnlegg ble skrevet, det eneste som har skjedd er ferieslutt, skolepåbegynning, lekser. Helt vanlige dager, med andre ord.

Men, jeg vil tilbake til helgesnakkinga, siden det er vakkert. Helgesnakking er vakkert, fordi... Tja, det er vel ikke så vanskelig å forestille seg. Liv kommer i helga, og det innebærer massevis av påfinning med mine kjære. Og, det er selvfølgelig noe Ida gleder seg masse til.

Noe annet som gleder mitt hjerte masse, er at det endelig er vår. Det har jeg helt sikkert snakka om før, men jeg må gjenta det en gang til; det er virkelig vår! Dt eneste som er litt skummelt med våren, er at anti-skolemotivasjonen kommer snikende, allerede. Det lover ikke helt godt, siden det ennå er to måneder igjen til sommerferien. Sommer, sommer, sommer. Jeg kan nesten ikke vente, seriøst.

Da var engelsktimen overlevd, og det er enda en time mindre til helg. Gledeprisnipp.

Jeg har vel egentlig ikke så mye mer å skrive om. Så, vi snakkes. Ha ei super helg alle sammen!

Påskeblogg; absolutt herlighet

Hei!

Ja, da skulle man skrive blogg, faktisk. Ja, faktisk. Det blir som regel til at et ”faktisk” må være med, når jeg endelig en sjelden gang bestemmer meg for at det skal skrives blogg.

Og hva har skjedd siden sist jeg var flink og blogga? Jo, påska har kommet, og det verste er at den snart er slutt også. Men, gud, den har vært vakker, rett og slett. Jeg skulle nesten ønske denne ferien aldri ville ha tatt slutt.
Men, for å være rekkefølgisk, kan jeg begynne med før påskeferien. For, ja, det skjedde faktisk litt etter jeg skreiv sist, og før skolen var slutt for ferien. Nemlig, Abba-forestilling. Og, den gikk faktisk veldig bra. Jeg er ganske sikker på at de aller fleste av oss var rimelig fornøyde, og ikke minst var publikum fornøyde. Det er skikkelig rart å være ferdig, det å ikke dra på øving hver mandag og onsdag, blir rett og slett merkelig. Men, nok om det.

Fredagens skoledag var lang, selv om den bare var halv, for min del. Klokka tolv var det nemlig på tide å kjøre til Molde, for å ta fly til Oslo, og da også til landsmøtet til NBfU. Møtet var veldig interessant, og ikke minst fikk jeg møtt en del folk, blant annet Isabel og Lena. Det var virkelig kjempefint å se dere igjen! Vi kom fram til Hurdalsenteret hvor møtet skulle være litt før seks, og det var vel egentlig bare å finne rommene for å sette på plass sakene, og så var det middag. Jeg fikk dele rom med Isabel og Lena, noe som var veldig koselig. Middagen var god, og for å fortsette min kortfattete oppsummering, var det en effektiv start på møtet, og så sosialisering. Isabel hadde bursdag på fredag, og gaveutveksling var en viktig del av sosialiseringa. Lille jenta har allerede blitt nitten år. Kvelden var bare koselig, rett og slett. Lørdagen bestod av et fortsatt effektivt møte, bading for noen av oss (ikke meg, for å si det sånn), og så var det badestuetid. Herlighetsprinsipp; til og med jeg syntes det var varmt nok der. Etterpå, var det middag, og så var det enda mer sosialisering. Koselighet på høyt plan. Vi la oss ikke akkurat tidlig den kvelden, noe som resulterte i absolutt trøtthet på søndag. men, vi fikk stått opp, spist frokost, gjennomført valg, og ellers avslutta møtet. Jeg er veldig fornøyd med det nye styrets sammensetning, og jeg er sånn ellers fornøyd med alle bestemmelsene som ble tatt på møtet.

Etter møtet, tok jeg fly direkte til Bergen, hvor jeg møtte min kjære Trond Martin og hans mor. Gud, det var godt å se deg igjen, vennen.
Jeg forbereder dere, kjære blogglesere, på at disse dagene i Bergen sammen med min kjære vil bli umulig å beskrive slik at dere forstår hvor fantastiske de var, rett og slett. Et sånt besøk er virkelig utrolig å få oppleve, og det er umulig å beskrive, rett og slett. Selv om dette blogginnlegget ikke vil bli fullstappa av detaljer, vil jeg fortelle dere nok en gang (slik at jeg er helt, helt sikker på at dere skjønner poenget) at dagene var fantastiske, og at jeg så gjerne skulle ønske de var flere.

Hva gjorde vi på søndag? Ikke så mye, egentlig, bare fullstendig nyting av endelig å være sammen igjen. Jeg var skikkelig trøtt den kvelden, derfor var vi ikke oppe så utrolig lenge.

Mandagen bestod først av en del daffing, og så var det å gå til en godteributikk, for å kjøpe bodteri. Blei du sjokkert? Jeg er glad jeg har funnet meg en kjæreste som er like glad i godteri som meg. Vi spiste selvfølgelig opp alt vi hadde kjøpt (det aller meste, i hvert fall), og så gjorde vi ingenting spesielt før vi dro på kino i sju-tida. Vi så ”Menn som hater kvinner”, en fantastisk film, som anbefales på det varmeste! Jeg liker boka bedre, men det er som regel sånn med meg. Milenniums-triologien er faktisk noen av de beste bøkene jeg har lest, og det skulle derfor meget godt gjøres av film-menneskene å få meg til å like filmen bedre. Resten av kvelden bestod av prating, og ikke så mye mer.

På tirsdag, stod vi opp ganske tidlig, for å dra til byen. Vi var en tur innom sjukehuset, før vi foretok en frokostspising i byen, og ellers diverse turer innom Platekompaniet. Og ja da, jeg fikk selvfølgelig svidd av en god del penger der den dagen også, som jeg som regel gjør. Hva skulle man vel gjort uten Platekompaniet? Etter byturen, gjorde vi ikke så mye, før vi gikk i familieselskap til søskenbarnet til Trond Martin, sånn etter hvert. Jeg må innrømme at det var litt skummelt, men det var veldig koselig å få møte flere av Trond Martins søte familie. For ja, de er faktisk skikkelig søte alle sammen. Jeg tror vel ikke egentlig vi gjorde så mye mer den kvelden heller, sånn bortsett fra prating og godterispising. Absolutt koselighet.

Og så kom onsdagen. Joda, begynnelsen av dagen var veldig søt og koselig, den. Men, så kom dessverre tida for å reise til flyplassen, hvor jeg skulle plasseres på et fly til Molde. Gud, det var trist å reise fra all herligheten. Uansett; takk for noen supre dager, Trond Martin. Jeg håper vi får gjentatt dem så snart som mulig!

Marit henta meg i Molde. Hun ble med meg hjem, hvor hun overnatta til torsdag. Det var skikkelig koselig; vi skravla masse, spiste taco, gikk, mimra fra ”gamledager”, og ellers ikke så mye. Til tross for at jeg var skikkelig trøtt, ble vi sittende oppe til veldig langt på natt på onsdag. Hun reiste rundt halv fire på torsdag, og resten av dagen bestod for min del bare av ingenting-gjøring, sånn egentlig. Men, det var egentlig litt deilig. På fredag, dro jeg til hytta i Grødalen, hvor pappa og resten av familien var. der skulle vi feire bursdagen til Vegard, som hadde blitt sju år i løpet av påska. Det var selvfølgelig skikkelig koselig. Jeg reiste hjem igjen på kvelden, og jeg fortsatte nytinga av hjemme alene-tilværelsen. På lørdag (i går, faktisk), kom Torunn rundt halv ett, og vi stakk på Øra for å kjøpe is. Var utrolig fint å se henne igjen, altså! Etter isspisinga, satt vi egentlig bare og nøyt den herlige varmen og den vakre sola. Sunndal hadde faktisk varmerekord den dagen; 19,7°, eller noe sånt. Det var virkelig utrolig deilig. Etter matleting, matkjøping, og matspising, gikk vi en liten tur, før vi gikk hjem til meg. Der gjorde vi vel strengt tatt ikke så mye. Vi satt vel der bare, til sånn omtrent i sju-tida, da hun ble henta. Og hva gjorde jeg resten av kvelden? kan du gjette? Ja, du gjetta riktig; ingenting!

Og hva har skjedd i dag? Søndag, nest siste dag av påska, faktisk. Jeg er likevel utrolig glad for at vi har fri i morgen; ekstremt herlig å slippe å stå opp klokka sju, altså. Uka blir faktisk en god del kortere når den bare inneholder fire skoledager. Det er nesten litt merkelig hvor stor forskjell en skoledag gjør. Jeg gleder meg til helg igjen, jeg, selv om påska heldigvis ikke er helt over ennå. Begynnelsen av dagen bestod av total sløving. Jeg spiste pizza med mormor og morfar, og etterpå, fant jeg og Julie ut at vi skulle ta oss en tur til Torunn, så vi fikk møtt henne en gang til før hun reiste. Og, det gjorde vi. Koselighet på høyt plan; skravling, kakespising, trampoline-væring, filmseing. Absolutt vakkerhet. Jeg kom vel hjem rundt halv tolv, tror jeg.

Ja, dette er hva min påske har bestått av. Jeg får vente å se da, hva den siste påskedagen bringer. Satser på at det blir noe av absolutt søthet.
Men, nå er jeg lei av å skrive. Vi snakkes, mennesker. jeg håper dere har hatt ei nydelig påske!

UKM; absolutt vakkerhet!

Hei!

Ja, da var det på tide å skrive UKM-blogg. Gud, det blir vanskelig. Men, UKM var såpass fantastisk, at det fortjener et blogginnlegg. Et ganske detaljert et også, faktisk.

Jeg orker rett og slett ikke å skrive mye om skolefredagen; den inneholdt en matteprøve, og ellers var den sinnsjukt lang. Jeg orker ikke engang å tenke på hvor sakte den faktisk gikk.

Klokka tre gikk bussen, og jeg, Tina, Julie, Hanna, og ellers en hel haug med søte folk var på vei til Åndalsnes. Vi var stua sammen i en mindre romslig minibuss, og siden vi hadde en del bagasje alle sammen, ble det litt trangt. Men, reisa var så absolutt ingenting å klage over; den fantastiske helga var virkelig verdt en litt ubehagelig framkomstmåte, som ikke egentlig var spesielt ubehagelig. Vi var i Åndalsnes ca klokka halv fem. Vi fant klasserommet vi skulle sove i (sammen med en del Molde-folk). Vi pakka; plasserte oss alle utover gulvet, som var litt ubehagelig å ligge på, men hvis det hadde vært det det stod på, kunne jeg godt ha ligget på det gulvet ganske så mange flere netter, for å få vært der lenger. De aller fleste av oss følte veldig for å finne en butikk, og vi gikk derfor for å finne en. Vi hadde håpet på å finne en Bunnpris, men så heldige skulle vi ikke være. Men, vi fant en Coop-butikk like rundt hjørnet, og det funka veldig fint. Jeg og mine kjære folk kjøpte Crack-it, noe som ble en kjempehit, og, som selvfølgelig fikk plass i vår nye UKM-sang. For, selvfølgelig lagde vi en IKM-sang. Den ble egentlig litt sjuk, men jeg ble skikkelig glad i den. Etter Crack-it-kjøpet, gikk vi bort til kulturhuset for å se på kunstutstillinga, hvor jeg stilte ut dikt, og resten av folka mine stilte ut bilder/tegninger. Etterpå, var det vel middag, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi spiste spagetti, noe som var ganske godt. Etterpå, gikk jeg, Tina, Julie, Hanna og Kjersti (vår kjære reiseleder) for å finne togstasjonen, hvor vi skulle hente Elin. Togstasjonen fant vi, og på vei dit, fant vi også en veldig koselig statue, som Julie forøvrig ble giftet bort til. Før toget til Elin kom, rakk vi også å sitte inne på en Narvesen-kiosk og ha skikkelig fritids. Haha, jeg lurer litt på hva folk egentlig tenkte om oss. Elin kom, og vi gikk vel tilbake til kulturhuset, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi vurderte å gå på åpningsforestillinga, men vi endte opp med å gå tilbake til klasserommet, der vi ble en liten stund, før vi dro med oss Elin for å se på kunstutstillinga. I tredje etasje på kulturhuset i Åndalsnes, er det best å passe seg for anti-fordragelige voksne, som ikke helt klarer å bedømme hva som passer seg å si og ikke. Vi var ikke smarte nok til å passe oss for sånne, og vi var derfor ganske sinte etter å ha konversert med denne merkelige dama noen ganger. Resten av kvelden gikk vel for det meste med til sosialisering, og flere turer til Coop (for å hamstre snoop, som sangen vår sier).

På lørdag stod noen av oss opp i åtte-tida. Ja, faktisk. Ikke alle var like glade for vår tidligoppstandelse, men vi som stod opp denne tida, syntes det var meget herlig å faktisk få en del ut av dagen. De første timene av dagen, gikk med til frokostspising, og så var det å se på en minikonsert på et hotell et lite stykke unna. Der spilte massevis av flinke folk; jeg beundrer dem, virkelig. Etterpå, var det vel lunsj (bestående av tomatsuppe), hvis jeg ikke husker helt feil. Etterpå, så vi en forestilling, hvor en hel del flinke folk også opptrådde. Det er nesten vanskelig å forstå at det finnes så utrolig mange flinke folk rundt om i Møre og Romsdal fylke! Og, hva skjedde etter forestillinga? Jeg tror ikke det skjedde mer enn at vi vandra rundt, satt ei stund på klasserommet og var sosiale med folk, og så var det vel ei ny forestilling. Også den var fullstappa av überflinke folk. Etter denne forestillinga, var det litt chilling på klasserommet, før vi gikk for å finne en Rema-butikk. Selv om Rema-butikken lå like nært som Coop-butikken, var det likevel Coop som dominerte som mål når det gjaldt vår butikkvandring. Etterpå, var det enda ei genial forestilling, etterfulgt av genialistisk band-jam. Hihi, den band-jammen er egentlig litt intern. Det var i hvert fall veldig mange flinke folk som spilte der! Etter band-jammen (da hadde klokka blitt over tolv), gikk vi tilbake på klasserommet for sosialisering med folka som ikke var med på band-jam. Koselighet på høyt nivå. Jeg husker ikke helt når vi la oss, var vel ca i halv to tre-tre-tida (ny tid; vi skulle nemlig stille klokka en time fram).

På søndag sov vi en del lenger enn på lørdag, vi stod ikke opp før over elleve. Vi pakka alle sakene våre, og da vi var ferdige, rakk vi akkurat lunsjen, som ble frokost, for vårt vedkommende. Etterpå, var det å hente all kunsten vår, og så var det å se på UKMs siste forestilling. Også på denne deltodk mange flinke folk. Etter den siste forestillinga, var det å gå for å hente sakene våre, for da stod bussen vår allerede klar og venta på oss. Gud, det var trist å reise fra herligheten. Bussen kjørte i fire-tida, noe som innebar at vi var hjemme i seks-tida. Da jeg kom hjem, dusja jeg, og ellers gjorde jeg lite. Jeg var sinnsjukt trøtt på søndagskvelden, men jeg sovna likevel ikke før ganske seint.

Mandag (i går) var en helt grei dag. Skoledagen var intetgivende og slutten av den var ganske regnfull. Etter skolen, gikk jeg, Tina, Julie og Elin hjem til Tina, hvor vi venta på å dra ned til Øra, for å være med på Abba-øving. Det regna fortsatt skikkelig mye da vi var klar til å dra, (etter matspising og absolutt koselighet) så bestefar henta oss. Øvinga gikk helt greit, tror jeg. Det var egentlig ganske koselig. Jeg tror konserten kommer til å gå greit, selv om det blir litt skummelt. Dessuten blir det skikkelig herlig å bli ferdig.
Da jeg kom hjem litt etter sju, var det Cæsar-seing, (noe jeg alt for sjelden har tid til for tida), og så snakka jeg med Torunn, etterpå med Isabel, og så med Trond Martin. Det var skikkelig koselig å snakke med alle tre! Gårsdagens kveld ble altså en veldig telefonsnakkende kveld, noe som absolutt trengs en gang i blant!

Dagen i dag har så langt også vært ganske intetgivende; en lang skoledag, sløving, middagsspising, og nå snart intens øving til naturfagprøven som vi skal ha i morgen. Jeg håper virkelig den går greit, selv om jeg må innrømme at jeg tviler litt på mine naturfagprestasjoner.
Men, nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Vi snakkes, ha en fin dag!
Og, alle mine kjære UKM-folk; takk for ei superfantastisk helg, som jeg kan se tilbake på med massevis av glede. Takk til alle sammen, for at dere var med på å gjøre helga så super som den ble!

Og man ser masse fram til helg;

Hei!

Ny rekord på en ganske så lang stund; det er bare to dager siden jeg skreiv sist. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stolt over meg selv.

Jeg har egentlig ganske så ingenting å skrive om, men det er morsomt å late som om jeg har noe å skrive om, derfor skriver jeg.

Dagen i går var egentlig litt søt. Skoledagen var lang (noe den forsåvidt alltid er når vi har norsk de to siste timene), og så var det feiring av bursdagen til tante, med søt familie, gode kaker og god mat. Koselighet på sitt beste. Så var det tre timer med Abba-øving med kulturskolen. Jo, jeg tror øvinga gikk greit, egentlig. Jeg er ganske nervøs for konserten som skal være på torsdag, men jeg satser på at det går greit. Spising av tørka ananas med Tina og Julie gjør jo alltid tilværelsen bedre, haha.
Da jeg kom hjem, var det lesing til gymprøve. Noe så kjedelig skal du virkelig lete lenge etter; jeg holdt virkelig på å sovne flere ganger. Har noen søvnproblemer, vil jeg virkelig tro det hjelper å lese om fotball, basket, styrketrening og turn på en sein onsdagskveld.

Dagen i dag har allerede vært lang, synes jeg. Det har vel muligens noe å gjøre med at jeg har gjennomført verdens mest tragiske gymprøve (jeg tror virkelig aldri jeg har gjort det så dårlig på en prøve), og sånn ellers har tanken på morgendagens matteprøve ligget som en skygge over dagen. Æsj, hvorfor skal en sånn teit liten ting som en matteprøve ødelegge så mye?
Sånn ellers, vil vel dagen gå med til matteprøveøving og skapende skriving. Det kan nok bli veldig interessant, siden min kjære leselist så fint bestemte seg for ikke å fungere i naturfagtimen i går, og jeg tror ikke egentlig at den har kommet på bedre tanker over natta. Men, som den så fint har påpekt ei stund nå, så er den over sju år, og trenger vedlikehold. Leselista mi har virkelig personlighet.
Ellers skal litt av dagen gå med til pakking til helga. I helga er det nemlig Fylkesmønstring med UKM i Åndalsnes. Gud, som jeg gleder meg! Absolutt genialisme. UKM er nok en av de få grunnene til at jeg vil orke tanken på dagens prøvepugging og morgendagens prøve.

Sånn ellers skjer det veldig lite. Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, egentlig. Vi snakkes, kos deg, kjære bloggleser!

Alt for lenge siden sist-prinsipp

Hei!

Ja, da skal man visst skrive blogg igjen. Ja, jeg veit; det går alt for lang tid mellom hver gang jeg skriver. Men, greia er at jeg egentlig ikke har så mye å skrive om, og, jeg må vel innrømme at litt av grunnen til at det ikke blir gjort, er at jeg ikke orker, rett og slett.

Og, hva har skjedd siden sist? Jeg husker ikke. Ikke i detalj, i hvert fall. Tja, var vel sånn ca to uker siden jeg skreiv sist, tror jeg, og de to ukene har vel vært fylt med lekse-gjøring, Abba-ørving, og ellers generelle hverdagsting på hverdagene, og folka i helgene, sånn bortsett fra i helga, da jeg var på organisasjonsskole med Blindeforbundet på Åndalsnes. Det var skikkelig koselig, selv om jeg var desidert yngst. Jeg lærte en god del, som jeg tror jeg vil ha masse nytte av seinere.

Sånn for å glemme forhistorisk tid, kan jeg jo fortelle at vi hadde skidag i dag, noe som innebar at jeg og mine kjære folk (Tina og Julie) gikk på ski i en del timer. Men, jo, det var skikkelig koselig. Skiturer er alltid koselig, i hvert fall når det innebærer at vi får fri fra skolen en hel dag. Været var fint også. Kan man ønske seg en søtere skoledag?

Etter at jeg kom hjem, dusja jeg, spiste middag, og ellers har det ikke skjedd mye. Jeg må vel slutte snart, så jeg får lest litt i engelskboka mi som jeg skal være ferdig å lese til i morgen, før jeg drar på pianotime.

men, en absolutt genialistisk ting må jeg bare fortelle før jeg går; jeg skal besøke min kjære Trond Martin i påska! Det blir virkelig herlig! Jeg gleder meg virkelig til å se ham igjen. Jeg reiser på søndag (etter landsmøtet til NBfU), og så reiser jeg hjem igjen på onsdag.

Men, vi snakkes, søte mennesker. Jeg lover at jeg i hvert fall skal prøve å skjerpe meg når det gjelder bloggskriving framover.
Ha en super dag!

Og man skriver endelig et nytt blogginnlegg igjen;

Hallo!
Ja, nå er det vel omtrent en halv evighet siden jeg skreiv noe sist igjen. Jeg blir bare dårligere og dårligere til dette, jeg. Men, jeg tror det er sånn, når jeg har mye å skrive om, mye som skal fortelles på en skikkelig måte, er det et mye større ”ork” å skrive blogg. Men, siden jeg er glad i bloggen min, må det jo gjøres før eller seinere likevel. Og, nå følte jeg meg sånn ca i bloggskrivingshumør, så derfor bestemte jeg meg for i hvert fall å begynne på et blogginnlegg akkurat nå.

Sist jeg skreiv, var vel muligens på onsdag, den 18. februar? Jeg må være ærlig å si at jeg faktisk ikke husker, og ikke orker jeg å sjekke heller. Absolutt latskap. Uansett, etter onsdag, blei det torsdag den 19. februar. For min del var denne torsdagen den siste skoledagen før vinterferien. Det var rett og slett ufattelig deilig. Begynnelen av vinterferien, (altså torsdags ettermiddag) gikk med til å feire bursdagen min og bestemor sammen med familien. Det var utrolig koselig. Og så var det selvfølgelig skriving, noe som var sinnsjukt søtt, som alltid. Resten av dagen, bestod av Qatar-pakking og glede-seg-til-Qatar. Klokka elleve gikk bussen fra Sunndalsøra til Oslo, og jeg, mormor og morfar var endelig på vei til Qatar. Jeg må innrømme at bussturen var litt lang, men egentlig så gikk den fort nok. På Gardermoen var det en del venting, men endelig gikk da flyet til Amsterdam. Reisen får bare en überkort oppsummering, i og med at den ikke var særlig pesiell. Flyet fra Amsterdam tok oss med videre til Qatar, og vi var framme der ca klokka elleve fredag kveld. Inge henta oss på flyplassen, og vi kjørte hjem dit mamma, Inge, Martin og Lars nå bor. Det var seriøst skikkelig herlig å se dem igjen, alle sammen! Vi la oss vel rundt ett på fredag, tror jeg.

På lørdag, starta dagen med film-seing sammen med Martin og Lars. Dagen starta faktisk veldig tidlig med akkurat det; jeg tror faktisk ikke klokka var mer enn åtte da de kom inn på rommet mitt og ville se Narnia. Men, det var så absolutt herlig! De har blitt store begge to, jo!
I og med at det er over to uker siden, (oi, faktisk), så husker jeg ikke i detalj hva som skjedde resten av lørdagen. Husker jeg ikke helt feil, dro vi ut til ei utrolig langgrunn strand for å se på kameler og flamingoer. De hørtes skikkelig søte ut, hihi. Jeg tror resten av lørdagen egentlig bare gikk med til avslapning og kalkunspising. Uansett; søthet på høyt plan.

Og, søndag. Hm, hva gjorde vi egentlig på søndag? På formiddagen, skjedde det vel ikke mer enn avslapning, og ut på ettermiddagen, dro vi ut for å se på ei kunstig øy; The Pearl. Det var ganske spesielt å gå rundt på ei kunstig øy, egentlig. Det var en del butikker der, men de var alt for dyre til at jeg i det hele tatt kunne drømme om å kjøpe noe der, tror jeg. Ikke det at vi egentlig studerte alle prisene ingående; det ville ha blitt for deprimerende, siden vi da også måtte ha studert varene, hihi.
Etterpå dro vi innom et kjøpesenter, hvor jeg tror jeg kjøpte noe, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker; jeg kjøpte faktisk en god del på denne turen, og jeg klarer ikke å huske hvor jeg kjøpte hva. Jeg tror vel egentlig ikke det skjedde mer på søndag.

Mandag; starta igjen med avslapning. Gud, jeg har jo glemt å skrive om den fantastiske sola, som var til stede under hele vårt opphold, og om den herlige varmen, som så absolutt savnes supermasse. Da ungene var ferdig på skole og barnehage, dro vi bort på en klubb som ligger like ved skolen. Det var skikkelig søtt; bassenger og solsenger over alt, og massevis av koselige folk. Vi spiste middag der, og da Inge var ferdig på jobb, dro vi til Souken, som er et stort marked, med massevis av butikker over alt. Og, ikke minst er det billig der. Jeg fikk faktisk kjøpt en god del der også. Vi spiste (enda en) middag før vi dro hjem. Og, det var vel alt for mandagen. Jeg veit; dette blir skikkelig oppramsende, men jeg tror ikke jeg orker å fylle ut alt i detalj; spør i kommentar hvis du lurerpå noe, eller føler for mer utfyllende et eller annet.

Og så, var det tirsdag. Tirsdag, ja. Da tenkte vi at vi skulle dra bort på klubben, og være der til ungene var ferdig på barnehage og skole, og så være der enda lenger, for så å dra hjem, eller noe lignende. Men, planene måtte endres, for da vi kom bort på klubben i kvart på ti-tida, fant vi ut at kun damer hadde adgang denne dagen. Og, siden vi hadde med oss morfar, ble det ingen klubb-tilværelse den dagen. Da blei det hjemme-soling i stedet, noe som var helt greit. Dame-dagen varte bare til ett, så vi kunne dra tilbake, og være der sammen med ungene etter at de hadde vært på skole og barnehage. Jeg tror faktisk ikke det skjedde så mye mer på tirsdagen, bare absolutt koselighet.

På onsdag, kunne vi faktisk være på klubben hele dagen, haha. Det var skikkelig herlig å bare bade og sole seg en hel dag. På ettermiddagen, dro vi bort på skolen til Martin, hvor det skulle være sykkeldag. Var fint å få se skolen hans også!

På torsdagen, var det også klubb-tilværelse på formiddagen, og på ettermiddagen, var det dame-shopping på et digert kjøpesenter. Seriøst; det var så uendelig digert, jeg tror ikke vi kom oss gjennom halvparten av butikkene på fem timer. Jeg fikk i hvert fall kjøpt en hel del, både gaver til folk, og masse til meg selv. Det vil si; pengebruk på høyt nivå!

Og så, var det fredag, den nest siste ddagen. Da var vi på ørkenkjøring, noe som naturlig nok foregikk i ørkenen. Før vi kjørte ut til ei strand, hvor vi kunne bade og sole oss, fikk jeg ri på kamel! Hihi, det var skikkelig stilig. De var store, jo! Og utrolig søte. Det var forsåvidt dromedarer, men alle kalte dem kameler, av en eller annen merkelig grunn. Så, var det å kjøre ei stund i ørkenen før vi kom til stranda, hvor vi bada og sola oss i noen timer. På vei hjem, kjørte vi over massevis av sandyner, noe som var skikkelig kult. Hihi, jeg digger sanddyne-kjøring, har jeg funnet ut. Da vi kom hjem, kunne vi så absolutt se tilbake på en dag fylt av massevis av fart og spenning.

Og så, var det lørdag. Den dagen var det faktisk så varmt at det nesten var vanskelig å sitte ute. Da dro vi i stedet til et kjøpesenter, hvor jeg fikk kjøpt enda m er, haha. Det skulle omtrent ikke vært lov å bruke så mye penger som jeg gjorde på denne turen, seriøst. Da vi kom hjem, var det vel dessverre bare å vente til klokka skulle bli halv ni, og vi måtte kjøre til flyplassen. Det var virkelig uendelig trist å si ha det til folka, som savnes skikkelig masse. Hm, men, det er heldigvis ikke lenge til sommeren, og da kommer de heldigvis hjem!
Reisa hjem gikk fint, og det er vel ikke noe spesielt å si om den, jeg husker bare at den var fylt med absolutt trøtthet.
Da jeg kom hjem, var jeg også skikkelig trøtt. Jeg la meg faktisk skikkelig tidlig på søndag, og jeg sov helt til jeg dessverre måtte stå opp for å gå på skolen på mandag.

Skoleuka gikk helt fint; det skjedde ingenting nevneverdig. Vi hadde bare en prøve også; geografi, og den vil jeg helst ikke snakke om, ikke en gang tenke på, haha. Torunn var heldigvis hjemme denne uka, noe som var skikkelig herlig! Er alltid like fint å se henne igjen!

Fredagen var fylt med absolutt søthet; feiring av min bursdag sammen med alle, (i hvert fall nesten alle) mine søteskjønneherlige folk. Vi bakte, (og spiste) kake, spiste pizza, jeg fikk massevis av herlige gaver, som jeg ble utrolig glad for, vi så norske talenter, vi tok masse av, og vi som overnatta, nattevandra masse, var sentimentale, hadde sjuk humor, lekte nøtt eller sannhet, og hadde det bare herlig, synes jeg. Vi la oss vel rundt seks, og vi stod opp i elleve-tida. Vi lagde vafler til frokost, spiste frokost, rydda en del, og så gikk vi på Øra. Der surra vi ei stund rundt, før vi gikk på kafe, og spiste sjokoladekake og drakk te, (i hvert fall for min del) Etter at vi hadde vært der ei stund, gikkv i hjem til meg, hvor vi satt og snakka helt til folk etter hvert begynte å dra hjem.
Resten av gårsdagen, bestod av datasitting, og ellers ingentinggjøring. Og nå, må jeg innrømme at jeg er skikkelig lei av å skrive blogg. Men, jeg synes egentlig jeg har vært litt flink, hihi. Nå skal jeg lese gjennom dette, så skal jeg publisere, og så skal jeg kommentere bloggen til Isabel. Jeg veit ikke helt hva som skjer i dag, skal i hvert fall spise middag hos bestemor og bestefar, noe som helt sikkert blir koselig.
Da snakkes vi! Kos deg.

Antiflinkhet på høyt nivå, og en del søthet.

Hei!

Og antiflinkheten nådde visst nye grenser, tro det eller ikke. Jeg har ikke skrevet blogg på sånn omtrent to uker. Men, da er det vel sånn ca på tide med en oppsummering, selv om jeg har massevis av andre og mer smarte ting jeg burde ha brukt tida på.

Jeg kan begynne med å fortelle at jeg faktisk overlevde matteprøven forrige fredag. Jeg fikk den tilbake på mandag, og det kunne faktisk ha gått verre, selv om det så absolutt kunne ha gått bedre også. Etter fredagens ellers innholdsløse skoledag, var det egentlig å dra hjem, for rett etterpå å kjøre til bussplassen, for så å sette meg på bussen til Trondheim. Den helga skulle nemlig fylles med årsmøte, med NBfU Midt-Norge, noe som viste seg å bli til absolutt søthet. Jeg møtte Stine som jeg skulle bo på hotel sammen med med en gang jeg kom til Trondheim, og for å være ærlig, gikk vi bare rundt og surra hele fredagen. Men, det var så absolutt koselig!
På lørdag, skulle møtet egentlig begynne klokka ti, men vi kom oss ikke i gang før klokka nærmet seg elleve. Da fikk jeg møtt igjen Lena, noe som var skikkelig herlig! Møtet var ganske så interessant, vi kom faktisk fram til en del smarte konklusjoner, når det gjelder NBfU Midt-Norges framtid, og fortid. Jeg ble faktisk valgt inn i styret. Nå er jeg 2. styremedlem i styret til NBfU Midt-Norge. Haha, jeg må innrømme at jeg syntes det hørtes litt skummelt ut, men nå har jeg greid å vendt meg til tanken.
Etter møtet, var det å gå til hotellet for å skifte og gjøre ingenting en stund, før vi gikk bort dit hvor vi skulle være med på nyttårsfesten til Blindeforbundets fylkeslag i Sør-Trøndelag. Det ble utrolig koselig. Vi var tilbake på hotellet rundt tolv, tror jeg. Da ble jeg, Lena og Stine sittende på rommet vårt og prate ei stund. Det var også skikkelig koselig. Tror vi sovna rundt ett.
På søndag, var det tur til Pirbadet, med omtrent hele årsmøte-gjengen. Jeg greide selvfølgelig å ikke finne badeklærne mine da jeg skulle dra på fredag, og det ble derfor svidd av en del penger der også, haha. Men, det var så absolutt verdt det! Jeg tror ikke jeg har hatt det så morsomt på lenge, haha. Lena og jeg okuperte strømmen, haha.
Bussen min hjem gikk klokka fem over halv fem, som om noen skulle være interessert. Det blei i hvert fall veldig stille da jeg kom hjem, og jeg tror jeg la meg ganske tidlig på søndag.

Skoleuka etter, var egentlig ganske daff og sløv, med bare en eneste prøve; samfunnsfagprøve. Jeg håper den gikk greit, men jeg veit selvfølgelig ikke. Ellers tror jeg ikke det skjedde særlig mye nevneverdig den skoleuka, den gikk bare rett fram, uten å sette spesielle spor, verken i min hjerne eller i mitt hjerte. Poetisk? Ikke akkurat. På lørdag, hadde jeg faktisk bursdag. Nå har jeg blitt 17 år. Skummelhetsprinsipp. Det var en skikkelig søt dag, faktisk. Jeg fikk massevis av søte bursdagsmeldinger, både på mobilen og på nettby og facebook. Tusen takk, alle sammen! På fredag feira jeg forresten sammen med familien, noe som var skikkelig koselig!
Seinere på lørdagen, var det igjen å sette seg på bussen til Trondheim, for å reise på mitt første styremøte, som skulle finne sted på søndag. Jeg må innrømme at jeg var skikkelig nervøs. Jeg kom til Trondheim i halv fem-tida, og jeg overnatta hos Torkild og Kjersti fra lørdag til søndag. De er skikkelig koselige!
Møtet på søndag, starta klokka elleve, og vi blei sittende til omtrent klokka fire. Men, jeg synes faktisk vi fikk gjort en del konstruktivt; aktivitetsplana for året har vi kommet ganske langt med, og vi har sett en del på regnskap og budsjett, osv.
Jeg tok samme buss hjem som forrige helg. Jeg var ikke riktig så trøtt da jeg kom hjem denne søndagen, men jeg var faktisk trøtt da også. Ikke blei det noe bedre av at jeg måtte stå opp klokka sju på mandag, for å komme meg på skolen til åtte. Til kulturhuset, var det forresten; vi skulle nemlig se film den første timen på mandag. Filmen var faktisk skikkelig bra! Ellers på mandag, skjedde det ingenting. Rett og slett ingenting.
I går, var skoledagen intetgivende, og etter skolen, skjedde det ikke så mye mer enn nesten-familiemiddagting, pianotime, litt lekser, og en uendelig koselig prat med Isabel; det var så alt for lenge siden!
Og så var det dagen i dag. Er det egentlig noe spesielt å si om den? Den bestod av en skoledag, med to skriveprøver, en i engelsk og en i norsk. Ellers var skoledagen overlevelig. Etter skolen, var det kor, og ellers har dagen bestått av pakking til Qatar, og planer om å gjøre lekser, selv om det så absolutt ikke har blitt noen lekse-gjøring. Jeg skal skrive rapport etterpå, jeg lover... Og ja; jeg reiser faktisk til Qatar i morgen. Jeg gleder meg; blir så fint å se folk igjen!
Nå hadde jeg akkurat en søt MSN-skype-samtale med Natalie. Det var skikkelig koselig, men jeg føler det er på tide at jeg greier å finne igjen mikrofonen min snart.

Nå må jeg slutte å skrive; må skrive rapport.

Vi snakkes!
Nyt vinterferien, alle sammen!

Flinkhet og søthet;

Hei!

Nå føler jeg meg egentlig litt flink; det har bare gått to dager siden jeg skreiv noe sist. Det er ny rekord på en stund. Egentlig er det litt trist at det går så lang tid mellom hver gang jeg skriver, jeg som var så uendelig glad i, og nesten avhengig av bloggen min tidligere. Men, ting forandres, leksemengden økes, fritida minker, og orket minker vel kanskje også litt. Uansett; i går skjedde det ingenting. Kor var avlyst, og jeg fikk desto bedre tid til å gjøre lekser. Eller, pugge til matteprøve, som det så fint heter. Jeg veit ikke helt hvor mye tid jeg kan si at ble brukt til pugging, men jeg pugga faktisk en del. Men, jeg har så absolutt en del igjen til i kveld.

Skoledagen i går var innholdsløs, og det samme gjelder skoledagen i dag. De var både kalde og innholdsløse, faktisk. Nå er det faktisk blitt bitelitt snø igjen, noe som egentlig er ganske så søtt, selv om det inni hodet mitt nå faktisk begynner å nærme seg vår. Sakte.

Ellers i dag, var det familiemiddagting, noe som selvfølgelig var veldig koselig. Ellers var det en del pugging til matteprøve, (ikke så alt for mye, for å si det sånn), og så var det Skapende Skriving. Jepp, det fortjener så absolutt store bokstaver. Det var søtt, virkelig.

Ellers skjer det ganske lite. Jeg tror jeg føler meg litt i bloggskrivingshumør nå, bare så synd at jeg ikke har noe å skrive om.

I helga er det årsmøte med NBfU Midt-Norge. Det blir nok bra! Da får jeg møte Lena igjen! Jeg føler det er skikkelig lenge siden jeg har sett henne, selv om det bare er ei uke siden.

Men, nå kan jeg ikke skrive mer; må muligens pugge litt mer matte, og ellers få gjort en del andre ”fornuftige” ting. Vi snakkes, søte mennesker.

Oppsummering; absolutt vakkerhet

Hei!

Ja, da var det over to uker siden jeg skreiv forrige blogginnlegg. Og ja, det har skjedd mye. Ihvertfall en del ting, en del absolutt søthet, faktisk.

Etter sist gang jeg skreiv, var det vel bare ei helt vanlig uke, uten en eneste begivenhet. Ihvertfall ikke før helga. Da var endelig dagen for UKM kommet. Dagen før, altså på fredag, bestod dagen av å henge opp utstillinga, henge rundt på kulturhuset for å observere at alt gikk fint for seg. UKM-dagen bestod av masse finhet, også en del vandring rundt på kulturhuset, kjøping av gaver til Liv og Nora, og vi så selvfølgelig på den lille, men søte, UKM-forestillinga. Kun tre sceneinnslag var påmeldt. Folka var selvfølgelig utrolig flinke! Etterpå, var det massevis av bildetaking av ”oss kunstnere” og dessverre også en del intervjuing. Gud, det var virkelig skummelt. Men, det gikk greit. Etterpå, var det gratis pizza på Expressen sammen med UKM-folka pluss Elisabeth. Det var utrolig koselig! UKM er virkelig et søtt prinsipp. Resten av lørdagen gikk vel med til å gjøre ingenting.

På søndag skjedde det heller lite, ingenting det er noen vits i å skrive om, ihvertfall. Mandagen starta med en uendelig lang og kjedelig skoledag, før jeg kunne sette meg på ti over halv fire-bussen til Trondheim. Jeg gleda meg skikkelig masse, jeg skulle jo på kurs, og få møte alle de søte menneskene der. Det er alltid noe jeg ser uendelig masse fram til. Og, det ble så absolutt herlig å se igjen folka. De er så savnbare alle sammen, og jeg lider fortsatt av stillhetsfølelsen som alltid kommer etter kurs. Folka jeg var så heldig endelig å få møte igjen, var Mirra, Anneline, Hanne, Marte, Stina, Ida Marie og Fredrik. Søte folk, alle sammen!

Mandagskvelden bestod for det aller meste av sosialitet, herlig sosialitet. Vi la oss egentlig ganske så tidlig, var vel i seng i elleve-tida, tror jeg. Noe som var sinnsjukt herlig i år (i forhold til andre kurs), var at vi fikk være oppe så lenge vi ville. Smarte nattevakt-mennesket vårt mente at vi var store nok til å vite når det var på tide å legge oss selv. Men, om vi virkelig var så smarte, er selvfølgelig et helt annet spørsmål. Men, menneske-prinsippet og sosialitets-prinsippet var ihvertfall skikkelig søtt. Ja, jeg er klar over at jeg har informert om den absolutte søtheta en del ganger nå, men alt var så utrolig vakkert.

På tirsdag var jeg faktisk oppe litt over sju. Det var faktisk ganske tungt å stå opp, selv om vi var flinke og la oss tidlig kvelden før. Men, det var uansett fint å begynne på en ny dag, med ny søthet og genialitet. Dagen starta med frokost, før vi gikk bort i hovedbygget for å starte på dagens program, som først var ”å lese for livet”, et utrolig interessant tema, siden jeg er glad i både å lese og å skrive. Jeg likte virkelig det temaet. Vi begynte å lese i ei utrolig fin bok, som heter ”Sets sang”. Vi fikk med oss boka hjem etter kurset, og jeg har faktisk allerede rukket å lese en del i den. Etterpå, var det lunsj, og så var det å gå bort i gymsalen, for å fortsette med neste tema for kurset, fysisk aktivitet, dans. Jeg må innrømme at jeg syntes det hørtes ganske så skummelt ut, men jeg ble virkelig positivt overraska. Det var herlig å få bevege seg to og en halv time hver dag gjennom hele kurset. Ah, jeg ble nesten litt glad av det. Etterpå, var det middagsspising, og litt mail-sjekking, før vi gikk opp i huset og dusja. Resten av tirsdagen var det vel egentlig bare sosialisering som skjedde. Lena kom en tur på besøk på kvelden, noe som var sinnsjukt genialt. Herlig å se igjen henne også! Jeg husker ikke helt når vi la oss på tirsdag, var ihvertfall en del seinere enn på mandag. Vi hadde massevis av dype samtaler om alt mulig den kvelden.

Jeg synes jeg husker at det ikke var fullt så tungt å stå opp på onsdag som på tirsdag. Litt merkelig egentlig, siden vi var oppe lenger på tirsdag enn på mandag. Kurs-programmet den dagen bestod for det meste av det samme som dagen før. Meget herlig. Etter middag den dagen, dro vi inn til Melhus, for å shoppe. Ikke det at det ble så mye shopping, men det var fint å få kommet ut litt likevel. Jeg kjøpte faktisk ingenting, bortsett fra sjokolade og tannkrem. Vi kom hjem litt over åtte, og resten av kvelden bestod igjen av sosialitet og genialitet. Mirra, Anneline og jeg hadde putekrig seint på kvelden, ett, tror jeg klokka var. Vi måtte dessverre slutte ganske så tidlig, på grunn av at diverse mennesker skulle sove. Men, herlig var det, den lille tida det varte!
Fikk vel lagt oss rundt to, tror jeg klokka var.

På torsdag hadde vi nesten det samme programmet som de forrige dagene, bortsett fra at vi hadde stasjonsarbeid i stedet for dans i gymmen. Det var skikkelig morsomt det også, og jeg blei faktisk ganske så sliten. Da vi hadde spist, var det dusjing, noe som faktisk tok på tida. Noen måtte til og med bedrive kollektiv dusjing, siden vi hadde så dårlig tid. Etterpå skulle vi nemlig høre på et foredrag om Louis Braille. En uendelig smart mann, som ville vært 200 år i år, hvis han fortsatt hadde levd. Hvis noen ikke visste det, var det denne geniale personen som fant opp punktskrifta. Jeg digger det menneske. Etterpå blei det snakka litt om kortskrift, og så var det å gå tilbake til huset for å spise pizza og se Hotel Cæsar. Lena og Solveig-Marie hadde også kommet på besøk. Så fint å se begge to! Og hva bestod den siste kurs-kvelden av? Du kan vel gjette. Joda, det var selvfølgelig sosialitet, genialitet, osv. Folk gikk faktisk og la seg ganske tidlig. Bortsett fra meg og Mirra da, som satt oppe til over tre. Det var fint å sitte oppe og prate så lenge, vi trengte den praten, virkelig. Savn.

På fredag var det virkelig dra-hjem-fra-kurs-stemning. Og ja, jeg var selvfølgelig veldig trøtt da jeg stod opp klokka sju for å lese norskleksa. Vi hadde kun lesing og evaluering den dagen, og lunsj, selvfølgelig. Så var det å pakke de siste tingene, og så å si ha det, og så å reise. Gud, det var trist. Men, jeg kunne heldgivis trøste meg med tanken på at jeg skulle tilbringe ei helt fantastisk helg i Trondheim, sammen med herlige folk. Etter en del fram og tilbake, fikk jeg endeligm møtt Liv og Nora i trondheim. Det var så fantastisk å se dem igjen! Nora stakk ikke så lenge etter, og Liv og jeg dro hjem til henne, hvor vi satt og snakka lenge. Vi så begge fram til ei utrolig herlig helg. Og, helga blei virkelig herlig. Etter at Liv og jeg hadde sittet lenge og prata, gikk vi for å møte resten av folka pluss Nora på bussen. Det var skikkelig herlig å se Tina, Julie, Hanne, Elisabeth og elin igjen også, siden jeg ikke hadde sett dem siden mandag. Jeg er så glad i alle sammen. På fredag, var vi hos Liv til sånn ca klokka tolv. Etterpå dro Julie, Elin og jeg hjem til Nora, der vi skulle sove. Nora har et utrolig søtt rom, og en søt familie. Jeg var uendelig trøtt på fredagskvelden, sikkert på grunn av våre antisoveskills på kurs. Men, det var fint likevel.

På lørdag stod vi opp i halv elleve-tida, spiste frokost, og gikk bort til de andre. Vi gikk til byen etterpå, hvor vi kjøpte kakao, møtte søte folk, og ellers bare vandra rundt. Jeg måtte selvfølgelig svi av en del penger på Platekompaniet; kjøpte to Metallica-cd-er, Trivium-cd, og Megadeth-cd. Herlige alle sammen. Ellers, var vi på Burger King, noe som også var et søtt prinsipp. Og så må man heller ikke glemme masse vandring rundt på andre butikker. Genialt! Vi stakk bort til Liv litt over seks, der bursdagsfeiringa skulle finne sted. Fikk også møtt Andrea, ei utrolig søt jente. Blei glad i henne også, jeg. Bursdagsfeiringa var herlig; kakespising, pizzaspising, babling, filmseing, dansing, osv. Absolutt genialitet. Vi stakk vel hjem til Nora i ett-tida.

På søndag var det litt tyngre å stå opp, men vi kom oss opp i sånn ca riktig tid den dagen også. Vi stakk igjen bort til de andre etter frokost, og vi gikk på kino. Vi så ”Bolt” en utrolig herlig film. Jeg blei masse glad i den. Etterpå spiste vi kakerester og lekte mafia, før vi måtte kjøre ned til bussen. Det var virkelig fælt å reise. Jeg følte liksom at savnet blei litt dobbelt. Alt var liksom savnbart akkurat da. Kom hjem litt over åtte. Søndagskvelden er det ikke mer å si om, og ikke mandagen heller, egentlig. Det føltes rett og slett deprimerende å komme på skolen igjen etter ei så herlig uke. Uka starta like så godt med en tyskprøve. Jeg vil ikke vite hvordan den gikk. Mandags ettermiddag og kveld gikk med til å øve til dagens naturfagprøve, som forøvrig gikk enda dårligere enn tyskprøven, hvis det i det hele tatt er mulig. Etter skolen i dag, har tida for det meste gått med til å lese i ”Sets sang”, og til pianotime. Resten av kvelden skal nok brukes til skriving av norskinnlevering (som dessverre skal leveres i morgen), snakke med Torunn, og muligens også snakke med Isabel. Jeg tror nok kvelden blir koselig, sånn bortsett fra norskskrivinga.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive. Vi får heller snakkes, når jeg har noe smart å skrive. Kos dere!

Oppsummering av helga; vakkerhet

Hei!

Ja, da skulle man begynne på det absolutt kompliserte; å skrive blogg om helga. Det er alltid vanskelig å skrive blogg om überherlige ting. Og, som du sikkert skjønner; helga var überherlig.

Skoledagen på fredag var i midelertid uendelig lang, selv om jeg bare var der halve dagen, siden jeg og Julie måtte rekke bussen som gikk kvart over ett. Bussturen gikk egentlig ganske så fort, med svelekjøping på ferga, og ellers musikkhøring og babling. Man blir glad i snille jakke-personer.
Vi kom fram ca klokka fem på halv fem, og mora til Natalie henta oss på bussen. Vi reiste hjem til Natalie, utrolig herlig å komme dit igjen! Det var selvfølgelig utrolig herlig å se Natalie igjen! Føltes virkelig som det var en hel evighet siden, selv om det bare var noen få måneder.
Vi begynte herligheten med å spise pastasalat, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det keyboard-spilling, musikkhøring, babling, og ellers bare genialitet. Etterpå, så vi Cæsar, før vi gikk til kiosken. Der kjøpte vi smågodt, noe som var utrolig godt, selv om jeg ikke hadde lyst på smågodt i det hele tatt da vi kjøpte det, haha. Vi gikk hjem igjen, og vi gjorde vel ikke så mye, før vi spiste hjemmelaget pizza. Mora til Natalie er flink til å lage pizza, hihi. Og hva gjorde vi egentlig resten av kvelden? Joda, vi hadde det selvfølgelig genialistisk; masse latter, babling, en del datasitting, osv. Og så må jeg selvfølgelig ikke glemme at vi snakka med Trond Martin og Alex på Skype, noe som egentlig var utrolig søtt. Man må selvfølgelig også få med Natalie og Julies menneskeproduksjon på gulvet. Vi avslutta dagen, (eller skal jeg si natta?) med enda mer musikkhøring.

På lørdag våkna vi vel rundt elleve, og var vel oppe litt før tolv. Vi spiste frokost, og Marte henta oss klokka litt over ett. Vi dro først på bowling, og det var utrolig genialt. Jeg føler veldig lite for å informere om min tragiske plasering, sånn akkurat her og nå. Du tar vel hintet?
Etterpå, var vi en liten tur innom Musikkverket, hvor jeg fikk kjøpt meg en Nickelback-cd. De er egentlig ganske så søte. Etterpå gikk vi på kafè, hvor vi spiste god mat, og etterpå gikk vi for å kjøpe godteri. Det blei smågodt også i dag. Jeg tør ikke engang snakke om hvor gedigen posen blei, jeg tror det skal forbli en hemmelighet.
Vi dro hjem til Natalie igjen, hvor vi ikke gjorde så mye annet enn å se på ”The making of All hope is gone” og ”The making of Shogun”, før vi spiste taco, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det massevis av total latterkrampe, og saklige diskusjoner om litt av hvert. Og ja; diskusjonene var faktisk ganske så saklige, om rettigheter, misbruk av rettigheter, blindhet generelt, og massevis av andre ting. Det var faktisk litt morsomt. Etter at vi var ferdig med massevis av herlig babling, latterkrampe og diskutering, la vi oss. Vi var egentlig ganske så trøtte, men vi måtte høre litt på ”All Hope Is Gone” før vi sovna. En herlig cd, virkelig. Den cd-en kommer alltid til å minne meg om denne helga.

På søndag stod vi vel opp rundt tolv. Vi dusja, spiste frokost (vafler funker veldig fint til frokost), og søndagen blei vel egentlig en ganske så sløv dag, bestående av datasitting, prating, og mer latter. Oppspising av tacorester rakk vi også. Julie og jeg tok bussen som gikk klokka fem på halv åtte. Det blei virkelig stille da vi satt på bussen. Heldigvis hadde jeg Julie der, slik at det ikke blei alt for stille. Vi var vel hjemme rundt elleve, og da var jeg rett og slett så trøtt at jeg gikk rett og la meg.

Og så var det å våkne til en mandag. Joda, det overlevdes. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har noe som helst å skrive om den dagen, bortsett fra ekstrem trøtthet. Det samme gjelder tirsdagen, altså i dag. Jeg har seriøst gått rundt og vært skikkelig trøtt i hele dag. Hadde pianotime, noe som gikk helt greit, og så har jeg heldigvis fått gjort en del lekser.

Jeg har vel egentlig ikke mer å skrive. Vi snakkes, mennesker.

Oppsummering, av en alt for lang periode.

Hei!

Ja, da skal jeg skrive blogg igjen da, noe jeg ikke har gjort på alt for lenge. Det er nesten litt skummelt hvor sløv jeg har greid å bli når det gjelder blogging i det siste. Men, nå kommer det et langt oppsummeringsinnlegg, for å gjøre godt igjen for alle de dagene jeg ikke har skrevet noe.

Ja, jeg fant ut at forrige tirsdag var sist jeg skrev. Og, det er jo en del dager siden. En del over en uke, faktisk. Æsj, jeg føler meg svikende. Jeg husker faktisk ingenting av det som skjedde på onsdag og torsdag i forrige uke, derfor hopper jeg rett og slett over de dagene. Er vel ingen vits i å skrive om noe man ikke husker noe av?

Men, endelig kom helga! Virkelig herlig. Jeg lengta seriøst masse etter helg, selv om det akkurat hadde vært juleferie. Det var virkelig herlig å kunne gå ut skoledøra fredag klokka halv tre. Seinere på fredagen, var det fiksing av bildene til UKM sammen med folka, og så så vi ”Det levende slottet” etterpå. Ah, herligere film skal du lete lenge etter! Jeg elsker den virkelig høyt. Og så har man vel kommet til lørdag, da. Jeg fikk meldt meg på UKM, og etterpå var det å gå på Øra sammen med Julie, Tina og Elin. Vi blei kjent med ei ny jente, Inga, som vi var en del sammen med på lørdag. Hun er en skikkelig søtsnill person! Vi fant ihvertfall ut at på Øra er det rett og slett ganske nøyaktig ingenting å finne på. Å henge rundt i butikkene og henge enda mer rundt på kulturhuset etter at butikkene har stengt er liksom greia. Ellers skjedde det vel utrolig lite på lørdag. Jeg gikk vel rundt og surra omtrent hele dagen, tror jeg.

Så kom søndag. Endelig var det tid for skøyte-gåing sammen med Tina, Julie og Elin for første gang i år. Det var virkelig utrolig genialt! Jeg føler at folk stirra veldig på meg; Jeg har ikke verdens beste skøyte-skills, skjønner du. Men, det var utrolig herlig likevel! Resten av søndagen gikk vel med til skole-forberedelser. Det trengs faktisk en del psykiske forberedelser, selv om man bare har vært borte fra skolen ei helg.

Og så, kommer man til mandag. Ja. Jeg tror faktisk ikke jeg har noen ting å si om den dagen. Den gikk bare forbi, uten å sette noen dype spor i mitt hjerte eller i min hjerne. Oi, er ikke jeg poetisk?
Tirsdag fungerte egentlig ganske så likt mandag; Den bare gikk, med pianotime og en del lekser.
Og så kom onsdag. Dagen var egentlig ganske så søt, bortsett fra at jeg var utrolig trøtt da den var over. Først, var det selvfølgelig skole. Er vel ingen vits i at jeg uttyper det nærmere? Jeg orker ikke det. Etter skolen, var det kor, sånn ikke så lenge etter. Det var genialistisk, som alltid. Etterpå, var det å gå i fakkeltog og etterpå å gå på en støttekonsert for de sivile offerene i Gaza. Virkelig herlig å faktisk få vist at jeg bryr meg. Jeg føler at jeg blir et litt bedre menneske av ssånnt. Konserten var utrolig fin; Mange flinke mennesker. Herlig oppmøte både når det gjaldt fakkeltoget og konserten. Ellers, var onsdagen bare søt.

Og i dag, torsdag. Skoledagen i dag var heller ingenting å snakke om, skjedde egentlig ganske så lite. Jeg var egentlig ganske så stolt av meg selv, siden jeg greide å bli ferdig med leksene før veldig seint i kveld. Virkelig herlig!
Klokka halv åtte var årets første økt med Skapende Skriving. Var utrolig genialt at det endelig begynte på igjen! Jeg føler faktisk at inspirasjonen allerede begynner å komme tilbake, etter at jeg har lidd av skrivesperre en alt for lang stund. Jeg gleder meg masse til neste økt allerede!

Jeg kom hjem for ikke lenge siden. Nå har jeg akkurat spist vafler, og ellers skjer det vel ikke annet enn pakking. For, ja; Jeg og Julie reiser til Natalie i morgen! Jeg gleder meg som en liten unge, seriøst!

Nå har jeg vel ikke egentlig så mye mer å skrive om, sånn bortsett fra at jeg føler meg ganske så stolt, siden jeg endelig har fått skrevet dette oppsummeringsinnlegget, som jeg egentlig trodde ville bli en del lengere.

Vi snakkes, kos dere i helga!

Juleferien er over

Hei.

Jeg har ikke greid å bli noe bedre når det gjelder blogging så langt i 2009. Jeg har fortsatt et håp om at det skal forandre seg, men jeg er stygt redd for at det ikke vil skje. Ikke at det gjør noe for noen heller; Jeg blogger når jeg har noe å blogge om, (Når jeg tror jeg har noe å blogge om, vel å merke), og ellers lar jeg være. Hah, var ikke det en genialistisk konklusjon?

Siden sist jeg blogga, så.. Hm, ja, hva har skjedd? På søndag lot jeg som om jeg var proff i slalombakken, (Noe jeg selvfølgelig ikke var). Det var utrolig gøy; Jeg hadde ikke stått på slalom siden jeg var tre år, eller noe sånn.
Det verste var at det var utrolig mange kjente som så min antiproffhet. Jeg har ikke helt tall på hvor mange som har kommentert det. Og, for å gjøre tilværelsen mer overlevelig for meg i ettertid, hadde en avismann tatt bilde av meg også. Så, de som ikke hadde fått med seg mitt håpløse slalomtallent der og da det skjedde, fikk det servert i avisa dagen etter. Men, som sagt; Det var utrolig morsomt, og jeg håper på snarlig gjentagelse.

Og i går begynte skolen på igjen. Jeg kan ikke påstå at det var noen herlig følelse akkurat. Men, joda, det gikk greit, som det aller meste gjør. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg hadde håpet på en ganske så rolig og avslappende skoledag, med minimalistisk å gjøre, siden det var første skoledag etter jul, og greier. Men neida, sånn blei det ihvertfall ikke. Jeg tror jeg bestemmer meg for å droppe å tenke mer på denne skoledagen, jeg.

Etter skolen skjedde det faktisk ingenting. Jeg var litt effektiv; Fikk gjort litt lekser, og vært sosial med folk, (På nettet). Og nå er endelig min neste tur til Natalie nesten helt planlagt! Jeg gleder meg sånn! Det fantastiske skjer mest sannsynlig 16-18. januar, og denne gangen skal Julie også være med! Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli übergenialistisk! Jeg må selvfølgelig ikke glemme å skrive at Hotel Cæsar begynte på igjen etter juleferien i går. Jeg satt selvfølgelig klistra til tv-skjermen, som jeg alltid gjør.

I dag. Andre skoledag etter juleferien. En lang dag, dette også. Men, overlevelig. Det verste var å stå opp. Jeg sleit virkelig. Jeg skulle liksom stå opp å dusje, for å ha unnagjort det, men det greide jeg så absolutt ikke.

Nå har det aller meste av den fine snøen forsvunnet, og verden er igjen dekket av sørpe. Det er trist, det. Selv om jeg gleder meg utrolig masse til sommeren, med sol, varme, og ikke minst mer ferie, er vinteren en utrolig fin tid, når snøen bare ligger som den skal. Det er trist, at snøen aldri ligger mer enn noen få dager av gangen lenger. Jeg synes vi bør gjøre noe drastisk med disse miljøforandringene vi fororsaker snart.

Det er faktisk ikke så lenge siden jeg kom hjem. Nå er det snart middag, og så er det pianotime. Sånn ellers, veit jeg ikke helt hva som skjer. Jeg veit at jeg må gjøre engelsk, naturfag og muligens litt matte. Høres ikke det koselig ut?

Ellers har jeg vel ikke mer å skrive. Vi snakkes!

Nytt år, nye muligheter!

Ja, da skulle man skrive det første blogginnlegget i 2009. Joda, jeg trives forsåvidt ganske så godt i 2009. Det har vel ikke skjedd noen store ting ennå, men det blir vel. Ja. Æsj, jeg føler ikke for bloggskriving i dag, det er derfor jeg bare skriver teite og randome ting. I dag er det tredje januar, allerede. Det vil si at femte januar dessverre nermer seg med stormskritt. Jeg er ikke klar for enda mer skoledritt og stress ennå.

Ja, nyttårsaften. Den var fin. Familie-nyttårsaften i fjor, som i forifjor. Men, joda, så absolutt koselighet! Massevis av nyttårsmeldinger og nyttårsklemmer ble delt ut.

Første januar forløp for det meste bestående av sløving. Det meste av andre også, faktisk, før i sju-tida, da jeg, Julie og Elin blei kjørt til Torunn, hvor vi skulle overnatte. Tina kom etterhvert. Hele kvelden og natta kan vel oppsummeres med ”absolutt genialitet”, tvers igjennom. Vi så film, var ute og gikk tur, babla, spiste pizza, spiste sjokolade,osv, osv. Jeg tror ikke jeg kan si mer enn at hele greia rett og slett var genialistisk. Vi sovna vel rundt seks, og vi stod ikke opp før klokka var ca to. Vi spiste frokost, hadde en sjuk form for putekrig, og klemte masse, før vi måtte si ha det til Torunn og dra hjem. Det var virkelig trist, men det er jo heldigvis ikke så lenge til vi ser hverandre igjen. Vinterferie-power.

Da jeg kom hjem, skjedde det utrolig lite; Spiste taco og kaker, satt ved dataen, hørte lydbok, osv.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, må vel legge meg snart, for å få snudd døgnet til det tragiske innfinner seg den femte januar.

Vi snakkes!
Godt nytt år!