Oppsummering av helga; vakkerhet

Hei!

Ja, da skulle man begynne på det absolutt kompliserte; å skrive blogg om helga. Det er alltid vanskelig å skrive blogg om überherlige ting. Og, som du sikkert skjønner; helga var überherlig.

Skoledagen på fredag var i midelertid uendelig lang, selv om jeg bare var der halve dagen, siden jeg og Julie måtte rekke bussen som gikk kvart over ett. Bussturen gikk egentlig ganske så fort, med svelekjøping på ferga, og ellers musikkhøring og babling. Man blir glad i snille jakke-personer.
Vi kom fram ca klokka fem på halv fem, og mora til Natalie henta oss på bussen. Vi reiste hjem til Natalie, utrolig herlig å komme dit igjen! Det var selvfølgelig utrolig herlig å se Natalie igjen! Føltes virkelig som det var en hel evighet siden, selv om det bare var noen få måneder.
Vi begynte herligheten med å spise pastasalat, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det keyboard-spilling, musikkhøring, babling, og ellers bare genialitet. Etterpå, så vi Cæsar, før vi gikk til kiosken. Der kjøpte vi smågodt, noe som var utrolig godt, selv om jeg ikke hadde lyst på smågodt i det hele tatt da vi kjøpte det, haha. Vi gikk hjem igjen, og vi gjorde vel ikke så mye, før vi spiste hjemmelaget pizza. Mora til Natalie er flink til å lage pizza, hihi. Og hva gjorde vi egentlig resten av kvelden? Joda, vi hadde det selvfølgelig genialistisk; masse latter, babling, en del datasitting, osv. Og så må jeg selvfølgelig ikke glemme at vi snakka med Trond Martin og Alex på Skype, noe som egentlig var utrolig søtt. Man må selvfølgelig også få med Natalie og Julies menneskeproduksjon på gulvet. Vi avslutta dagen, (eller skal jeg si natta?) med enda mer musikkhøring.

På lørdag våkna vi vel rundt elleve, og var vel oppe litt før tolv. Vi spiste frokost, og Marte henta oss klokka litt over ett. Vi dro først på bowling, og det var utrolig genialt. Jeg føler veldig lite for å informere om min tragiske plasering, sånn akkurat her og nå. Du tar vel hintet?
Etterpå, var vi en liten tur innom Musikkverket, hvor jeg fikk kjøpt meg en Nickelback-cd. De er egentlig ganske så søte. Etterpå gikk vi på kafè, hvor vi spiste god mat, og etterpå gikk vi for å kjøpe godteri. Det blei smågodt også i dag. Jeg tør ikke engang snakke om hvor gedigen posen blei, jeg tror det skal forbli en hemmelighet.
Vi dro hjem til Natalie igjen, hvor vi ikke gjorde så mye annet enn å se på ”The making of All hope is gone” og ”The making of Shogun”, før vi spiste taco, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det massevis av total latterkrampe, og saklige diskusjoner om litt av hvert. Og ja; diskusjonene var faktisk ganske så saklige, om rettigheter, misbruk av rettigheter, blindhet generelt, og massevis av andre ting. Det var faktisk litt morsomt. Etter at vi var ferdig med massevis av herlig babling, latterkrampe og diskutering, la vi oss. Vi var egentlig ganske så trøtte, men vi måtte høre litt på ”All Hope Is Gone” før vi sovna. En herlig cd, virkelig. Den cd-en kommer alltid til å minne meg om denne helga.

På søndag stod vi vel opp rundt tolv. Vi dusja, spiste frokost (vafler funker veldig fint til frokost), og søndagen blei vel egentlig en ganske så sløv dag, bestående av datasitting, prating, og mer latter. Oppspising av tacorester rakk vi også. Julie og jeg tok bussen som gikk klokka fem på halv åtte. Det blei virkelig stille da vi satt på bussen. Heldigvis hadde jeg Julie der, slik at det ikke blei alt for stille. Vi var vel hjemme rundt elleve, og da var jeg rett og slett så trøtt at jeg gikk rett og la meg.

Og så var det å våkne til en mandag. Joda, det overlevdes. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har noe som helst å skrive om den dagen, bortsett fra ekstrem trøtthet. Det samme gjelder tirsdagen, altså i dag. Jeg har seriøst gått rundt og vært skikkelig trøtt i hele dag. Hadde pianotime, noe som gikk helt greit, og så har jeg heldigvis fått gjort en del lekser.

Jeg har vel egentlig ikke mer å skrive. Vi snakkes, mennesker.