UKM; absolutt vakkerhet!

Hei!

Ja, da var det på tide å skrive UKM-blogg. Gud, det blir vanskelig. Men, UKM var såpass fantastisk, at det fortjener et blogginnlegg. Et ganske detaljert et også, faktisk.

Jeg orker rett og slett ikke å skrive mye om skolefredagen; den inneholdt en matteprøve, og ellers var den sinnsjukt lang. Jeg orker ikke engang å tenke på hvor sakte den faktisk gikk.

Klokka tre gikk bussen, og jeg, Tina, Julie, Hanna, og ellers en hel haug med søte folk var på vei til Åndalsnes. Vi var stua sammen i en mindre romslig minibuss, og siden vi hadde en del bagasje alle sammen, ble det litt trangt. Men, reisa var så absolutt ingenting å klage over; den fantastiske helga var virkelig verdt en litt ubehagelig framkomstmåte, som ikke egentlig var spesielt ubehagelig. Vi var i Åndalsnes ca klokka halv fem. Vi fant klasserommet vi skulle sove i (sammen med en del Molde-folk). Vi pakka; plasserte oss alle utover gulvet, som var litt ubehagelig å ligge på, men hvis det hadde vært det det stod på, kunne jeg godt ha ligget på det gulvet ganske så mange flere netter, for å få vært der lenger. De aller fleste av oss følte veldig for å finne en butikk, og vi gikk derfor for å finne en. Vi hadde håpet på å finne en Bunnpris, men så heldige skulle vi ikke være. Men, vi fant en Coop-butikk like rundt hjørnet, og det funka veldig fint. Jeg og mine kjære folk kjøpte Crack-it, noe som ble en kjempehit, og, som selvfølgelig fikk plass i vår nye UKM-sang. For, selvfølgelig lagde vi en IKM-sang. Den ble egentlig litt sjuk, men jeg ble skikkelig glad i den. Etter Crack-it-kjøpet, gikk vi bort til kulturhuset for å se på kunstutstillinga, hvor jeg stilte ut dikt, og resten av folka mine stilte ut bilder/tegninger. Etterpå, var det vel middag, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi spiste spagetti, noe som var ganske godt. Etterpå, gikk jeg, Tina, Julie, Hanna og Kjersti (vår kjære reiseleder) for å finne togstasjonen, hvor vi skulle hente Elin. Togstasjonen fant vi, og på vei dit, fant vi også en veldig koselig statue, som Julie forøvrig ble giftet bort til. Før toget til Elin kom, rakk vi også å sitte inne på en Narvesen-kiosk og ha skikkelig fritids. Haha, jeg lurer litt på hva folk egentlig tenkte om oss. Elin kom, og vi gikk vel tilbake til kulturhuset, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi vurderte å gå på åpningsforestillinga, men vi endte opp med å gå tilbake til klasserommet, der vi ble en liten stund, før vi dro med oss Elin for å se på kunstutstillinga. I tredje etasje på kulturhuset i Åndalsnes, er det best å passe seg for anti-fordragelige voksne, som ikke helt klarer å bedømme hva som passer seg å si og ikke. Vi var ikke smarte nok til å passe oss for sånne, og vi var derfor ganske sinte etter å ha konversert med denne merkelige dama noen ganger. Resten av kvelden gikk vel for det meste med til sosialisering, og flere turer til Coop (for å hamstre snoop, som sangen vår sier).

På lørdag stod noen av oss opp i åtte-tida. Ja, faktisk. Ikke alle var like glade for vår tidligoppstandelse, men vi som stod opp denne tida, syntes det var meget herlig å faktisk få en del ut av dagen. De første timene av dagen, gikk med til frokostspising, og så var det å se på en minikonsert på et hotell et lite stykke unna. Der spilte massevis av flinke folk; jeg beundrer dem, virkelig. Etterpå, var det vel lunsj (bestående av tomatsuppe), hvis jeg ikke husker helt feil. Etterpå, så vi en forestilling, hvor en hel del flinke folk også opptrådde. Det er nesten vanskelig å forstå at det finnes så utrolig mange flinke folk rundt om i Møre og Romsdal fylke! Og, hva skjedde etter forestillinga? Jeg tror ikke det skjedde mer enn at vi vandra rundt, satt ei stund på klasserommet og var sosiale med folk, og så var det vel ei ny forestilling. Også den var fullstappa av überflinke folk. Etter denne forestillinga, var det litt chilling på klasserommet, før vi gikk for å finne en Rema-butikk. Selv om Rema-butikken lå like nært som Coop-butikken, var det likevel Coop som dominerte som mål når det gjaldt vår butikkvandring. Etterpå, var det enda ei genial forestilling, etterfulgt av genialistisk band-jam. Hihi, den band-jammen er egentlig litt intern. Det var i hvert fall veldig mange flinke folk som spilte der! Etter band-jammen (da hadde klokka blitt over tolv), gikk vi tilbake på klasserommet for sosialisering med folka som ikke var med på band-jam. Koselighet på høyt nivå. Jeg husker ikke helt når vi la oss, var vel ca i halv to tre-tre-tida (ny tid; vi skulle nemlig stille klokka en time fram).

På søndag sov vi en del lenger enn på lørdag, vi stod ikke opp før over elleve. Vi pakka alle sakene våre, og da vi var ferdige, rakk vi akkurat lunsjen, som ble frokost, for vårt vedkommende. Etterpå, var det å hente all kunsten vår, og så var det å se på UKMs siste forestilling. Også på denne deltodk mange flinke folk. Etter den siste forestillinga, var det å gå for å hente sakene våre, for da stod bussen vår allerede klar og venta på oss. Gud, det var trist å reise fra herligheten. Bussen kjørte i fire-tida, noe som innebar at vi var hjemme i seks-tida. Da jeg kom hjem, dusja jeg, og ellers gjorde jeg lite. Jeg var sinnsjukt trøtt på søndagskvelden, men jeg sovna likevel ikke før ganske seint.

Mandag (i går) var en helt grei dag. Skoledagen var intetgivende og slutten av den var ganske regnfull. Etter skolen, gikk jeg, Tina, Julie og Elin hjem til Tina, hvor vi venta på å dra ned til Øra, for å være med på Abba-øving. Det regna fortsatt skikkelig mye da vi var klar til å dra, (etter matspising og absolutt koselighet) så bestefar henta oss. Øvinga gikk helt greit, tror jeg. Det var egentlig ganske koselig. Jeg tror konserten kommer til å gå greit, selv om det blir litt skummelt. Dessuten blir det skikkelig herlig å bli ferdig.
Da jeg kom hjem litt etter sju, var det Cæsar-seing, (noe jeg alt for sjelden har tid til for tida), og så snakka jeg med Torunn, etterpå med Isabel, og så med Trond Martin. Det var skikkelig koselig å snakke med alle tre! Gårsdagens kveld ble altså en veldig telefonsnakkende kveld, noe som absolutt trengs en gang i blant!

Dagen i dag har så langt også vært ganske intetgivende; en lang skoledag, sløving, middagsspising, og nå snart intens øving til naturfagprøven som vi skal ha i morgen. Jeg håper virkelig den går greit, selv om jeg må innrømme at jeg tviler litt på mine naturfagprestasjoner.
Men, nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Vi snakkes, ha en fin dag!
Og, alle mine kjære UKM-folk; takk for ei superfantastisk helg, som jeg kan se tilbake på med massevis av glede. Takk til alle sammen, for at dere var med på å gjøre helga så super som den ble!

Og man ser masse fram til helg;

Hei!

Ny rekord på en ganske så lang stund; det er bare to dager siden jeg skreiv sist. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stolt over meg selv.

Jeg har egentlig ganske så ingenting å skrive om, men det er morsomt å late som om jeg har noe å skrive om, derfor skriver jeg.

Dagen i går var egentlig litt søt. Skoledagen var lang (noe den forsåvidt alltid er når vi har norsk de to siste timene), og så var det feiring av bursdagen til tante, med søt familie, gode kaker og god mat. Koselighet på sitt beste. Så var det tre timer med Abba-øving med kulturskolen. Jo, jeg tror øvinga gikk greit, egentlig. Jeg er ganske nervøs for konserten som skal være på torsdag, men jeg satser på at det går greit. Spising av tørka ananas med Tina og Julie gjør jo alltid tilværelsen bedre, haha.
Da jeg kom hjem, var det lesing til gymprøve. Noe så kjedelig skal du virkelig lete lenge etter; jeg holdt virkelig på å sovne flere ganger. Har noen søvnproblemer, vil jeg virkelig tro det hjelper å lese om fotball, basket, styrketrening og turn på en sein onsdagskveld.

Dagen i dag har allerede vært lang, synes jeg. Det har vel muligens noe å gjøre med at jeg har gjennomført verdens mest tragiske gymprøve (jeg tror virkelig aldri jeg har gjort det så dårlig på en prøve), og sånn ellers har tanken på morgendagens matteprøve ligget som en skygge over dagen. Æsj, hvorfor skal en sånn teit liten ting som en matteprøve ødelegge så mye?
Sånn ellers, vil vel dagen gå med til matteprøveøving og skapende skriving. Det kan nok bli veldig interessant, siden min kjære leselist så fint bestemte seg for ikke å fungere i naturfagtimen i går, og jeg tror ikke egentlig at den har kommet på bedre tanker over natta. Men, som den så fint har påpekt ei stund nå, så er den over sju år, og trenger vedlikehold. Leselista mi har virkelig personlighet.
Ellers skal litt av dagen gå med til pakking til helga. I helga er det nemlig Fylkesmønstring med UKM i Åndalsnes. Gud, som jeg gleder meg! Absolutt genialisme. UKM er nok en av de få grunnene til at jeg vil orke tanken på dagens prøvepugging og morgendagens prøve.

Sånn ellers skjer det veldig lite. Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, egentlig. Vi snakkes, kos deg, kjære bloggleser!

Alt for lenge siden sist-prinsipp

Hei!

Ja, da skal man visst skrive blogg igjen. Ja, jeg veit; det går alt for lang tid mellom hver gang jeg skriver. Men, greia er at jeg egentlig ikke har så mye å skrive om, og, jeg må vel innrømme at litt av grunnen til at det ikke blir gjort, er at jeg ikke orker, rett og slett.

Og, hva har skjedd siden sist? Jeg husker ikke. Ikke i detalj, i hvert fall. Tja, var vel sånn ca to uker siden jeg skreiv sist, tror jeg, og de to ukene har vel vært fylt med lekse-gjøring, Abba-ørving, og ellers generelle hverdagsting på hverdagene, og folka i helgene, sånn bortsett fra i helga, da jeg var på organisasjonsskole med Blindeforbundet på Åndalsnes. Det var skikkelig koselig, selv om jeg var desidert yngst. Jeg lærte en god del, som jeg tror jeg vil ha masse nytte av seinere.

Sånn for å glemme forhistorisk tid, kan jeg jo fortelle at vi hadde skidag i dag, noe som innebar at jeg og mine kjære folk (Tina og Julie) gikk på ski i en del timer. Men, jo, det var skikkelig koselig. Skiturer er alltid koselig, i hvert fall når det innebærer at vi får fri fra skolen en hel dag. Været var fint også. Kan man ønske seg en søtere skoledag?

Etter at jeg kom hjem, dusja jeg, spiste middag, og ellers har det ikke skjedd mye. Jeg må vel slutte snart, så jeg får lest litt i engelskboka mi som jeg skal være ferdig å lese til i morgen, før jeg drar på pianotime.

men, en absolutt genialistisk ting må jeg bare fortelle før jeg går; jeg skal besøke min kjære Trond Martin i påska! Det blir virkelig herlig! Jeg gleder meg virkelig til å se ham igjen. Jeg reiser på søndag (etter landsmøtet til NBfU), og så reiser jeg hjem igjen på onsdag.

Men, vi snakkes, søte mennesker. Jeg lover at jeg i hvert fall skal prøve å skjerpe meg når det gjelder bloggskriving framover.
Ha en super dag!

Og man skriver endelig et nytt blogginnlegg igjen;

Hallo!
Ja, nå er det vel omtrent en halv evighet siden jeg skreiv noe sist igjen. Jeg blir bare dårligere og dårligere til dette, jeg. Men, jeg tror det er sånn, når jeg har mye å skrive om, mye som skal fortelles på en skikkelig måte, er det et mye større ”ork” å skrive blogg. Men, siden jeg er glad i bloggen min, må det jo gjøres før eller seinere likevel. Og, nå følte jeg meg sånn ca i bloggskrivingshumør, så derfor bestemte jeg meg for i hvert fall å begynne på et blogginnlegg akkurat nå.

Sist jeg skreiv, var vel muligens på onsdag, den 18. februar? Jeg må være ærlig å si at jeg faktisk ikke husker, og ikke orker jeg å sjekke heller. Absolutt latskap. Uansett, etter onsdag, blei det torsdag den 19. februar. For min del var denne torsdagen den siste skoledagen før vinterferien. Det var rett og slett ufattelig deilig. Begynnelen av vinterferien, (altså torsdags ettermiddag) gikk med til å feire bursdagen min og bestemor sammen med familien. Det var utrolig koselig. Og så var det selvfølgelig skriving, noe som var sinnsjukt søtt, som alltid. Resten av dagen, bestod av Qatar-pakking og glede-seg-til-Qatar. Klokka elleve gikk bussen fra Sunndalsøra til Oslo, og jeg, mormor og morfar var endelig på vei til Qatar. Jeg må innrømme at bussturen var litt lang, men egentlig så gikk den fort nok. På Gardermoen var det en del venting, men endelig gikk da flyet til Amsterdam. Reisen får bare en überkort oppsummering, i og med at den ikke var særlig pesiell. Flyet fra Amsterdam tok oss med videre til Qatar, og vi var framme der ca klokka elleve fredag kveld. Inge henta oss på flyplassen, og vi kjørte hjem dit mamma, Inge, Martin og Lars nå bor. Det var seriøst skikkelig herlig å se dem igjen, alle sammen! Vi la oss vel rundt ett på fredag, tror jeg.

På lørdag, starta dagen med film-seing sammen med Martin og Lars. Dagen starta faktisk veldig tidlig med akkurat det; jeg tror faktisk ikke klokka var mer enn åtte da de kom inn på rommet mitt og ville se Narnia. Men, det var så absolutt herlig! De har blitt store begge to, jo!
I og med at det er over to uker siden, (oi, faktisk), så husker jeg ikke i detalj hva som skjedde resten av lørdagen. Husker jeg ikke helt feil, dro vi ut til ei utrolig langgrunn strand for å se på kameler og flamingoer. De hørtes skikkelig søte ut, hihi. Jeg tror resten av lørdagen egentlig bare gikk med til avslapning og kalkunspising. Uansett; søthet på høyt plan.

Og, søndag. Hm, hva gjorde vi egentlig på søndag? På formiddagen, skjedde det vel ikke mer enn avslapning, og ut på ettermiddagen, dro vi ut for å se på ei kunstig øy; The Pearl. Det var ganske spesielt å gå rundt på ei kunstig øy, egentlig. Det var en del butikker der, men de var alt for dyre til at jeg i det hele tatt kunne drømme om å kjøpe noe der, tror jeg. Ikke det at vi egentlig studerte alle prisene ingående; det ville ha blitt for deprimerende, siden vi da også måtte ha studert varene, hihi.
Etterpå dro vi innom et kjøpesenter, hvor jeg tror jeg kjøpte noe, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker; jeg kjøpte faktisk en god del på denne turen, og jeg klarer ikke å huske hvor jeg kjøpte hva. Jeg tror vel egentlig ikke det skjedde mer på søndag.

Mandag; starta igjen med avslapning. Gud, jeg har jo glemt å skrive om den fantastiske sola, som var til stede under hele vårt opphold, og om den herlige varmen, som så absolutt savnes supermasse. Da ungene var ferdig på skole og barnehage, dro vi bort på en klubb som ligger like ved skolen. Det var skikkelig søtt; bassenger og solsenger over alt, og massevis av koselige folk. Vi spiste middag der, og da Inge var ferdig på jobb, dro vi til Souken, som er et stort marked, med massevis av butikker over alt. Og, ikke minst er det billig der. Jeg fikk faktisk kjøpt en god del der også. Vi spiste (enda en) middag før vi dro hjem. Og, det var vel alt for mandagen. Jeg veit; dette blir skikkelig oppramsende, men jeg tror ikke jeg orker å fylle ut alt i detalj; spør i kommentar hvis du lurerpå noe, eller føler for mer utfyllende et eller annet.

Og så, var det tirsdag. Tirsdag, ja. Da tenkte vi at vi skulle dra bort på klubben, og være der til ungene var ferdig på barnehage og skole, og så være der enda lenger, for så å dra hjem, eller noe lignende. Men, planene måtte endres, for da vi kom bort på klubben i kvart på ti-tida, fant vi ut at kun damer hadde adgang denne dagen. Og, siden vi hadde med oss morfar, ble det ingen klubb-tilværelse den dagen. Da blei det hjemme-soling i stedet, noe som var helt greit. Dame-dagen varte bare til ett, så vi kunne dra tilbake, og være der sammen med ungene etter at de hadde vært på skole og barnehage. Jeg tror faktisk ikke det skjedde så mye mer på tirsdagen, bare absolutt koselighet.

På onsdag, kunne vi faktisk være på klubben hele dagen, haha. Det var skikkelig herlig å bare bade og sole seg en hel dag. På ettermiddagen, dro vi bort på skolen til Martin, hvor det skulle være sykkeldag. Var fint å få se skolen hans også!

På torsdagen, var det også klubb-tilværelse på formiddagen, og på ettermiddagen, var det dame-shopping på et digert kjøpesenter. Seriøst; det var så uendelig digert, jeg tror ikke vi kom oss gjennom halvparten av butikkene på fem timer. Jeg fikk i hvert fall kjøpt en hel del, både gaver til folk, og masse til meg selv. Det vil si; pengebruk på høyt nivå!

Og så, var det fredag, den nest siste ddagen. Da var vi på ørkenkjøring, noe som naturlig nok foregikk i ørkenen. Før vi kjørte ut til ei strand, hvor vi kunne bade og sole oss, fikk jeg ri på kamel! Hihi, det var skikkelig stilig. De var store, jo! Og utrolig søte. Det var forsåvidt dromedarer, men alle kalte dem kameler, av en eller annen merkelig grunn. Så, var det å kjøre ei stund i ørkenen før vi kom til stranda, hvor vi bada og sola oss i noen timer. På vei hjem, kjørte vi over massevis av sandyner, noe som var skikkelig kult. Hihi, jeg digger sanddyne-kjøring, har jeg funnet ut. Da vi kom hjem, kunne vi så absolutt se tilbake på en dag fylt av massevis av fart og spenning.

Og så, var det lørdag. Den dagen var det faktisk så varmt at det nesten var vanskelig å sitte ute. Da dro vi i stedet til et kjøpesenter, hvor jeg fikk kjøpt enda m er, haha. Det skulle omtrent ikke vært lov å bruke så mye penger som jeg gjorde på denne turen, seriøst. Da vi kom hjem, var det vel dessverre bare å vente til klokka skulle bli halv ni, og vi måtte kjøre til flyplassen. Det var virkelig uendelig trist å si ha det til folka, som savnes skikkelig masse. Hm, men, det er heldigvis ikke lenge til sommeren, og da kommer de heldigvis hjem!
Reisa hjem gikk fint, og det er vel ikke noe spesielt å si om den, jeg husker bare at den var fylt med absolutt trøtthet.
Da jeg kom hjem, var jeg også skikkelig trøtt. Jeg la meg faktisk skikkelig tidlig på søndag, og jeg sov helt til jeg dessverre måtte stå opp for å gå på skolen på mandag.

Skoleuka gikk helt fint; det skjedde ingenting nevneverdig. Vi hadde bare en prøve også; geografi, og den vil jeg helst ikke snakke om, ikke en gang tenke på, haha. Torunn var heldigvis hjemme denne uka, noe som var skikkelig herlig! Er alltid like fint å se henne igjen!

Fredagen var fylt med absolutt søthet; feiring av min bursdag sammen med alle, (i hvert fall nesten alle) mine søteskjønneherlige folk. Vi bakte, (og spiste) kake, spiste pizza, jeg fikk massevis av herlige gaver, som jeg ble utrolig glad for, vi så norske talenter, vi tok masse av, og vi som overnatta, nattevandra masse, var sentimentale, hadde sjuk humor, lekte nøtt eller sannhet, og hadde det bare herlig, synes jeg. Vi la oss vel rundt seks, og vi stod opp i elleve-tida. Vi lagde vafler til frokost, spiste frokost, rydda en del, og så gikk vi på Øra. Der surra vi ei stund rundt, før vi gikk på kafe, og spiste sjokoladekake og drakk te, (i hvert fall for min del) Etter at vi hadde vært der ei stund, gikkv i hjem til meg, hvor vi satt og snakka helt til folk etter hvert begynte å dra hjem.
Resten av gårsdagen, bestod av datasitting, og ellers ingentinggjøring. Og nå, må jeg innrømme at jeg er skikkelig lei av å skrive blogg. Men, jeg synes egentlig jeg har vært litt flink, hihi. Nå skal jeg lese gjennom dette, så skal jeg publisere, og så skal jeg kommentere bloggen til Isabel. Jeg veit ikke helt hva som skjer i dag, skal i hvert fall spise middag hos bestemor og bestefar, noe som helt sikkert blir koselig.
Da snakkes vi! Kos deg.