Jeg føler meg nesten litt flink;

Hei!

Ja, er ikke dette egentlig ganske sjokkerende? Det er nemlig under ei uke siden jeg skreiv sist. Men, greia er at jeg fikk streng beskjed av min kjære Natalie om at jeg måtte skrive om helgas begivenheter før de søteste detaljene forsvant i dypet av min glemmebokaktige hjerne. Uansett; fredagskoledagen husker jeg ingenting av, bortsett fra at vi så film i mattetimen ”Beutiful Mind”, den er virkelig skikkelig bra. Og utrolig trist, selv om den slutter pent. Jeg måtte ta fri de to siste timene. Ikke det at jeg egentlig tror det gjorde noe; de to siste timene på fredag (samfunnsfag) pleier aldri å være særlig effektive, og jeg nekter å tr at de var noe særlig mer effektive enn vanlig denne fredagen, siden det veldig snart er sommerferie. Bussen gikk klokka ti over ett, og litt over tre timer seinere var jeg endelig på Moa, der jeg ble henta av Natalie og faren hennes. Det var så herlig å se Natalie igjen, altså! Ganske ubeskrivelig, faktisk. Jeg hadde savnet henne utrolig masse, og jeg savner henne selvfølgelig utrolig masse nå også. Vi dro hjem til Natalie, hvor det var parbonadespising, før vi gikk og leste leirprogrammet som endelig hadde kommet. Jeg skal dele rom med Natalie og Eline, noe som jeg er helt sikker på at blir totalt antiukult. Gud, som jeg gleder meg til hele opplegget. Det blir så herlig å se alle folka igjen, selv om gjengen vår er kraftig redusert i år, siden alle plutselig har blitt så store. Noe av det jeg gleder meg absolutt mest til, er selvfølgelig å se min kjære Trond Martin igjen. Jeg har ikke sett ham siden påska, og det er alt for lenge siden. Vi brukte faktisk utrolig lang tid på å lese leirprogrammet. Det hadde kanskje muligens noe å gjøre med at vi hadde en del totale latterkramper midt inni programlesinga, og det hadde vel også kanskje noe å gjøre med at vi måtte minne hverandre på diverse interner for hver tredje hendelse vi leste om. Genialitet. Etterpå, begynte vi å lese i boka ”Klasseturen”. Det virker som en kjempesøt og koselig bok. Vi rakk dessverre ikke å lese så mye i den, rett og slett fordi vi hadde så mye annet å gjøre. Marte henta oss i sjutida, og vi stakk på Dolly. Det var virkelig utrolig koselig, og jeg foretrekker Pepsi anti-max, haha. Etter at vi hadde spist god mat, stakk vi for å leie en film. Vi endte opp med ”Min misunnelige frisør”. Etter godteriinnhandling, kunne vi dra hjem til Marte for å se filmen. Hm, filmen var merkelig. Men, den var søt, og trist, på en utrolig sær måte. Den er faktisk veldig vanskelig å forklare; se den hvis du er interessert i særsøtmerkelighet. Vi stakk hjem i elleve-tida, hvis jeg ikke husker helt feil. Resten av kvelden ble ikke brukt på så mye annet enn prating. Masse prating, faktisk. Sånne pratekvelder trengs så absolutt.

Vi stod vel opp rundt tolv på lørdag. Etter at vi hadde spist frokost, kom Vebjørn og tanta til Natalie bort en tur. Det var skikkelig koselig; jordbærspising, osv. De er søte mennesker, rett og slett. Jeg, Vebjørn og Natalie fant ut at vi skulle trille en tur med Liv (et av de andre søskenbarna til Natalie og Vebjørn) etterpå. Vi ble kjørt bort dit, og vi tok med oss både Emma og Liv ut. De er skikkelig søte, altså. Turen ble skikkelig koselig, vi stoppa og kjøpte is, og ellers var det masse koselig prating. Ganske rett etterpå dro vi ut til Marita, der Natalie og gjengen hennes (som bestod av Marita, Sandra, Birgitte, Silje, Helene og Camilla) skulle planlegge en overnattignstur. Alle folka er virkelig koselige! Man blir lett glad i sånne mennesker. Vi tok ti på sju-bussen hjem. Etterpå, spiste vi landgang (noe som var skikkelig godt), og ellers var det bare prating og sånt. Vebjørn var en tur innom; han er skikkelig tøff, seriøst.

På søndag var det å stå opp i halv elleve-tida, spise frokost, for så å dra på glad-dag. Det var virkelig en glad dag det, og en glad opplevelse. Det var skikkelig koselig der; Natalie sang (og spilte med korpset), og hun sang selvfølgelig like bra som alltid. Ellers var det spising av chips og hamburger, kjøping av lodd (haha, det var genialt), og ellers massevis av søte folk og søte ting. Etter at vi kom hjem, var det prating og musikkoverføring. Hihi, koselig det. Men, så kom dessverre tida for å dra til bussen. Det var uendelig trist da den gikk klokka fem på halv åtte. Natalie var et kjempesavn fra første stund jeg forlot henne. Jeg kom vel hjem litt før elleve.

Og så, var det mandag. Det var en sånn dag hvor det ikke skjedde noe som helst. Bare massevis av sløving, både på skolen og hjemme. Jeg fikk snakka med Isabel da, noe som var utrolig herlig. Den samtalen trengtes, kjære menneske! Og jeg snakka med Trond Martin, noe som så absolutt også trengtes! Jeg var visst i samtalemood i går.

I dag, har foreløpig vært en helt grei dag. Kortdag i dag faktisk, for en gangs skyld. Dagen bestod for det meste av filmseing og plassering av byer og steder på kart. Joda, koselig det. Da jeg kom hjem, skjedde det lite, bortsett fra lesing av ”Formørkelsen”, før det var pianotime. Det gikk helt greit, sånn bortsett fra at jeg virkelig ikke var i pianospillehumør i dag. Jaja, sånn kan det vel også være av og til. Seinere i dag er det igjen-seing av ”Engler Og Demoner” sammen med Tina, Julie og Victor. Jeg gleder meg jeg, selv om det bare er ei uke siden jeg så den sist. Men, det er virkelig en må-sees-film. Og, hvem vil vel gå glipp av en sosialiseringskveld?

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive, egentlig. Vi snakkes, forhåpentligvis snart!

På-begynt-for-lenge-siden-innlegg

Jeg er en total sviker av bloggen min, virkelig. Og, noe jeg gjentar hver eneste gang jeg skal skrive, er at jeg savner bloggen min. Jeg savner den egentlig ganske masse. Og, den gjentagelsen skal man selvfølgelig ikke være for uten i dag heller: Jeg savner bloggen min. Så har man sagt det, og så kan man gjøre et nytt forsøk på å starte et nytt og bedre liv.

Det var faktisk med hensikt at jeg ikke startet dette blogginnlegget med et standard ”hei”. Ikke det at jeg ikke mener å uttrykke meningen et ”hei” står for, jeg føler meg bare anti-standard i dag. Kanskje det er derfor jeg skriver blogg også? jeg veit ikke. Hvis det er det, håper jeg virkelig at jeg klarer å holde meg anti-standardisk ei stund til.

Oppsummering, oppsummering, atter oppsummering. Veit du hva, kjære bloggleser? Jeg husker ikke hva som har skjedd i det siste. Det tyder forhåpentligvis på at det ikke har skjedd spesielt mye, og ikke på at jeg er i ferd med å bli dement, eller noe. To langhelger har forekommet (for å bruke et ord jeg aldri egentlig bruker, men siden jeg er anti-standard i dag, så;), men først en vakker syttende mai-helg. Den var fylt av absolutt genialitet, siden jeg og mine kjære folk bestemte oss for at vi ville vise for alle og enhver at vi hadde bedre ting å gjøre enn å gå på fest sekstende mai. Derfor endte vi opp ved elva sammen med to engangsgriller, en haug med mat, og en haug med tepper. Mine kjære folk vil i dette tilfellet si Elin, Julie og Tina. Været var virkelig vakkert den helga, og det gjorde også sitt til at kvelden ble superfantastisk. Både sekstende mai-kvelden, og kvelden før (som også ble tilbrakt ved elva) var fullstappa av absolutt koselighet, absolutt dyphet, og en del absolutt anti-dyphet. En herlig blanding, som elskes massemassemasse. En annen herlig ting som har skjedd (jeg husker ikke når, og jeg må ta det nå som jeg kommer på det, selv om det ikke har spesielt mye med helg å gjøre) er at vi slapp skriftlig eksamen. Det var utrolig herlig, men nå har vi jo en større sjanse for muntligoppkomming. Kjipt, men overlevbart. Ja, tilbake til helgeprinsipp, siden det er det som betyr noe akkurat nå; syttende mai var vakker. Dessverre kom den på en søndag, noe som innebar at det så absolutt ikke ble en ekstra fridag på oss, men man overlevede. Dagen var full av søte mennesker, is, tradisjoner og så videre. Været var herlig, og jeg tror faktisk ikke dagen kunne ha blitt bedre. Jeg ser ikke helt poenget med utgreiing i det vide og det brede; de fleste skjønner hva jeg mener med en tradisjonell syttende mai uansett. Og, hva skjedde så etter syttende mai? Helt sikkert ikke spesielt mye før neste helg. Da var det virkelig en vakker langhelg. Religion er fint når det gir oss ekstra fridager. Ellers skjønner jeg ikke helt poenget, ikke med statskirke, i hvert fall. Det er selvfølgelig fint at folk har noe å tro på, for mange er det faktisk veldig viktig. Men, for meg, betyr ikke religion særlig mye; det fororsaker alt for mye krig og mindreverdighetssyn til å være noe jeg klarer å se opp til, og ikke minst leve opp til. Ja; langhelga. Den innebar en del påfinning med mine kjære folk, blant annet seing av en veldig trist film sammen med Julie og Tina på fredag (ildfluenes grav; utrolig vakker, en absolutt bør-sees-film), og mummitrollfilmseing og sjokoladebrwoniestingbaking med Julie. Herligere opplegg skal man lete lenge etter, altså. Resten av langhelga ble tilbrakt på hytta. Ikke at det egentlig skjedde sånn kjempemye der, bortsett fra feiring av bestefars bursdag på lørdag, og en lang og etterlengtet samtale med Torunn på søndag. Men, jo, koselig var det virkelig. Hytta vår er faktisk nesten større enn huset vårt, tro det eller ikke. Jeg tror faktisk den er større enn huset vårt. Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg kaller den hytta og ikke feriehuset eller noe lignende. Og så var det ei helt vanlig skoleuke, i hvert fall nesten. Mattetentamen kom og gikk i løpet av uka. Den var tragisk. Og mer sier vi ikke om den. Etter torsdag (når vi får den tilbake) er den borte og glemt for alltid har jeg lovet meg selv. Bortsett fra mattetentamen og flere givende samtaler med blant annet Trond Martin, Isabel og Natalie, gikks koleuka uten spesielt store begivenheter. Så kom ei ny langhelg. Jeg syntes det var på tide med ei langhelg allerede, selv om det bare hadde gått ei skoleuke siden forrige. Denne gikk for det meste med til bursdagsfeiringer. Mange bursdagsfeiringer, faktisk. Først, var det feiring av Hannes bursdag på fredag. Det ble som ventet utrolig koselig. Skjønt; opplegg med mine kjære folk er alltid herlige, intet untak. På lørdag var det feiring av min nå nitti år gamle steoldemor, og på søndag var det feiring av min nå seksti år gamle stebestefar og steonkel. Begge deler var skikkelig koselig, og bestod av tradisjonelle familieselskapbegivenheter; masse mat, masse kaker og mange søte mennesker. På mandag var det styremøte med NBfU-styret. Det var nesten litt søtt. Og, ja, vi fikk selvfølgelig utrettet en del på det møtet også. Og så, var det tirsdag. Langhelga var nok en gang slutt så alt for tidlig. Tirsdagsskoledagen var overlevelig. Etter skolen, var det naturfagprøvepugging, før jeg, Tina, Julie og hanne dro på kino for å se ”Engler og demoner”, en utrolig bra film, som anbefales på det sterkeste! Onsdagen gikk, med naturfagprøve og kirkekonsert (som gikk fint; jeg tror vi sang ganske bra, egentlig), og ellers skjedde ingenting. Det samme må vel sies om i dag (torsdag); ingenting har skjedd, bortsett fra familiesosialisering og skapende skriving. Søthet. Jeg satser på at morgendagen blir litt mer innholdsrik, fordi; da skal jeg besøke min kjære Natalie! Jeg er hellig overbevist om at det blir ei helg full av absolutt genialisme. Gud, som jeg gleder meg.

Æsj, nå begynner jeg å bli lei av å skrive blogg. Jeg må vel publisere snart uansett, siden jeg egentlig har en noe tvilsom plan om å legge meg tidlig i kveld. Vi snakkes, mennesker!