Søndag - Hjemme fra hytta, dagen før Isabel reiser.

Hei!

Da var det søndag, og vi var visst hjemme fra hytta. Det er egentlig helt utrolig at tida har gått så fort som den har gått.
Helga var veldig fin, virkelig. Vi reiste opp på fredag, egentlig utrolig alt for tidlig. Vi stod opp utrolig tidlig; klokka halv elleve. Det var nydelig vær, og vi brukte mesteparten av tida til å bakle, lese Naruto-bok, høre lydbok, osv. Utrolig koselig. Det skjedde vel egentlig ikke så mye spesielt på fredag, sånn egentlig.

På lørdag var det fortsatt like fint vær. Vi sov skikkelig lenge, vi hadde vært oppe til seks på fredagskvelden. Jeg må bare si litt om fredagskvelden. Vi satt nemlig og sang barnesanger og mimret en veldig lang og koselig stund. Men, ja, lørdagen. Vi spiste en utrolig sein frokost, bestående av baguetter, sånn hvis det skulle være av interesse. Vi planla å gå å bade, siden det var så utrolig varmt ute, men tror du det blei noe av? Neida; lørdagen bestod ihvertfall på begynnelsen, for det me4ste av daffing. Men, det var utrolig koselig. Vi spiste godteri, og Julie leste masse Naruto. Det er sjukt hvor fort det går å lese ut to Naruto-bøker.
Seinere, gikk vi bort til stedet hvor det skulle være fest om kvelden. Det var egentlig veldig få personer der til å begynne med, men det tok seg veldig opp etterhvert. Det ble veldig koselig! Masse san, musikk og babling.
Vi gikk vel hjem i to-tida, og vi la oss i halv fem-tida, for å få litt mer ut av dagen enn vi gjorde på lørdag. Men, i dag stod vi ikke opp noe tidligere i det heletatt, så det kan vel diskuteres hvor mye mer vi fikk ut av dagen, haha. Men, dagen ble veldig fin; oppståeing, daffing, leste det siste kapitlet av Naruto-boka, reise hjem. Vi kom hjem litt før seks, og det har egentlig skjedd veldig lite, bortsett fra dusjing og spiseing.

Dette var den siste hele dagen Isabel var her. Bussen hennes går klokka ti over halv fire i morgen, og jeg er hellig overbevist om at det kommer til å bli sinnsjukt stille når hun drar. Gruer meg virkelig, gjør jeg.
Men, før hun reiser, skal vi rekke å bake sjokoladeboller og skolebrød sammen med Tina og Julie. Det blir sikkert utrolig koselig.

Etter at Isabel har reist, drar jeg tilbake på hytta. Jeg veit ikke hvor lenge jeg blir der, men det blir nok en stund; enten til fredag eller søndag. Det vil si, at jeg ikke rekker å skrive blogg på en stund. Men, joda; det blir sikkert koselig på hytta, selv om jeg kommer til å savne folka mine, som faktisk har kommet hjem for å bli.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, bortsett fra at jeg vil takke Isabel for ei utrolig nydelig uke, som jeg aldri vil glemme!
Jeg håper alle har det fint, og sånn!

Torsdagsblogg, faktisk.

Hei!

Joda; jeg skreiv blogg på torsdag også. Men, nettet var rett og slett fucka, derfor fikk jeg ikke lagt den inn. Siden jeg skreiv min kjære torsdagsblogg inn i Word, har jeg bestemt meg for å legge den inn likevel, bare for å vise hele verden at jeg faktisk skreiv blogg på torsdag, selv om det ikke er noe egentlig bevis for at jeg gjorde det. Jess. Men, nyt min torsdagsblogg:

Da var det torsdag, plutselig. Tida går så sinnsjukt fort, seriøst. Jeg synes ikke det er mer enn noen få timer siden Isabel kom hit på mandag klokka litt over elleve.

I dag stod vi opp utrolig tidlig. Ihvertfall tidligere enn det vi har gjort denne uka, altså klokka elleve. Er det ikke utrolig synd i oss? Neida; det gikk helt fint. Vi varma mikropizza til frokost, og så kom Julie bort. Vi skulle nemlig på fjelltur. Ja, jeg kaller det fjelltur, selv om det ikke egentlig er så veldig langt. Plana for dagen var altså å gå til Innerdalen sammen med Julie, Tina, (Også en av mine aller beste venninner, som også endelig har kommet hjem etter en enda lengre fereitur), bestemor og bestefar. I dag var en utrolig varm dag, noe som var utrolig herlig.
Vi gikk altså til Innerdalen. Det gikk veldig fint, var ikke så bratt som jeg trodde det var, haha. Tydligvis lenge siden jeg hadde gått der...

Turen ble utrolig koselig; kjøpte middag på Innerdalshytta, og satt ei stund bare å babla, og var trøtte, haha. Så gikk vi ned igjen; stoppa på veien for å ta bilder og å spise kanelsnurrer.

Da vi kom hjem, var vi veldig varme, og litt slitne. Vi dusja, satt og babla, spiste pizza. Koselig.

Nå skjer det egentlig veldig lite; sitter og hører på lydbok, og sånn.

Vi drar på hytta i morgen, og tar med oss Julie. Da får jeg faktisk ikke skrevet her før på søndag. Blir sikkert koselig det!

Nå har jeg ikke mer å bable om, faktisk. Jeg vil bare håpe at alle har det bra, og sånn. Vi snakkes på søndag!

Dette innlegget får ingen tittel, faktisk!

Hei!

Da var klokka kvart på to om natta igjen, og tid for mer blogging. To timer tidligere enn i går, og jeg tror egentlig vi er helt og fullt enige om at vi skal legge oss noen timer før vi gjorde i går. Vi var nemlig oppe til halv åtte i natt, men vi stod til gjengjeld ikke opp før langt utpå dagen, sånn ca klokka to-halv tre. Men, jdoa; dagen bli i superfin den, når vi endelig kom oss opp! Starta med dusjing, og liksomfrokostspsising, så var det egentlig bare å vandre bort til pappa for å spise taco. Jeg må vel innrømme at taco egentlig blei frokosten vi spiste i dag. Men, det var utrolig godt med taco, og koselig var det også. Julie var dessverre ikke med, men vi møtte henne med en gang vi hadde kommet hjem igjen. Og hva fordreiv vi egentlig tida med, helt fram tilnå? Jeg veit egentlig ikke. Snakking, godterispising, datasitting, lydbokhøring, osv. I elleve-tida, bestemte vi oss for at vi skulle gå ut. Og det gjorde vi. Jeg tror vi egnetlig ganske så automatisk gikk bort til barnehagen, hvor vi satte oss på snurredissa og hadde fritids ei lang stund; ringte tina og sang barnesanger, oog greier. Etterpå, var det selvfølgelig å gå bort til kyllindissa å sitte der ei stund også. Hva er vel mer genialt?
Så måtte Julie stikke, og jeg og Isabel gikk hjem, var flinke; vaska og greier. Vi følte oss egentlig ganske så effektive, egentlig.

Nå sitter jeg da bare her og skriver, Isabel holder visst på å sovne, påstår hun, og da får jeg vel egentlig slutte, selv om det egentlig er ganske morsomt å ha fritids med bloggskriving.

Men; vi snakkes, ha en superstrålende natt!

Tirsdag (Nesten onsdag, faktisk påenmåte) - Isabel og Julie er her!

Hei igjen!

Nå er Isabel her, endelig! Utrolig fantastisk herlig å ha henne her!

Hun kom altså i elleve-tida i går, litt over, faktisk. Vi gjorde vel ikke så mye mer i går kveld enn å sitte ved dataen, bable og le. Rista laken, gjorde vi også, for å nevne det også. Vi la oss i fem-tida, og vi våkna ikke skikkelig før Elin sendte melding klokka kvart over ett i dag, (22.07). Vi brukte en ganske så lang stund på å finne ut hvilket tidspunkt vi skulle treffe Elin, men til slutt fant vi ut at vi kom til å trenge minst en og en halv time på å stå opp og faktisk våkne tilstrekkelig til at vi i det hele tatt ville klare å fungere, og vi bestemte derfor at hun skulle komme bort i tre-tida. Om sider, kom vi oss opp, og fikk spist frokost, som for det meste bestod av kjeks. Brød frista egentlig utrolig lite, men flink som jeg var, klarte jeg å trykke i meg ei hel brødskive.

Elin kom bort klokka tre som avtalt, og vi gikk en liten tur, for å gjøre oss litt sultne, før vi gikk til Rushy og spiste pizza, bable og kose oss, og koselig blei det, så absolutt. Etterpå, var det å gå litt rundt på Øra; gå innom diverse matbutikker og shoppe alt for mye, sitte ved diverse bord, osv. Etterpå, gikk vi hjem til meg, og begynte å lage browniesen, som vi hadde kjøpt, altså ei ferdigpakke fra toro, som funka utrolig fint. Brownieslaginga vår blei faktisk veldig nydelig, selv om den blei litt deigete til slutt, muligens fordi jeg var så utrolig ivrig etter å få den ut av ovnen. Så var det selvfølgelig browniesspising, og vi blei virkelig utrolig mette av den. Mens kaka stod i ovnen, fikk jeg overtalt både Isabel og Elin til å opprette hver sine blogger, noe jeg egentlig er utrolig stolt av. Lurer på om de kalrer å slå mine usaklige detaljoppdateringer?
Etter at vi hadde ligget utslått på senga, og tenkt at vi aldri mer i vårt liv ville orke å spise en eneste bit av verken godteri eller kake igjen, kom Julie (Også en av mine aller beste venninner, som endelig har kommet hjem, etter en evig lang ferietur), bort. Utrolig genialt å se henne igjen!
Etter at vi hadde hatt innendørsfritids ei stund, gikk vi ut; vandra bort til barnehagen, snurra på snurredissa og satt på kyllingdissa og var usaklige. Hva er vel bedre?
Elin stakk i ti-tida, men Julie var heldigvis sortsatt sammen med oss. Vi gikk tur, og underveis fant vi ut en genialistisk ting; Julie kunne overnatte hos meg og Isabel! Og slik blei det. Vi gikk bort til Julie for å pakke sakene hennes, og snakke litt med kaninene. Og, den pakkinga tok sin tid! Haha, men egnetlig var det bare gøy, selv om hun ikke fant den grønne t-skjorta, som jeg var veldig for at hun skulle ha på seg i morgen. Men, sånn er livet.
Så gikk vi hjem til meg igjen. På veien fikk vi en beskjed, som jeg vil kalle utrolig tragisk; Torunn, en av mine beste venninner, har bestemt seg for å flytte langt vekk, til et sted som ligger alt for langt borte, for å gå på skole. Hun flytter 17. august, og jeg må innrømme at jeg gruer meg noe aldeles sinnsjukt. Tilværelsen blir ikke den samme uten henne. Men, jeg har bestemt at vi skal klare å holde kontakten, og sånn blir det. Vi var vel lettere deprimert en stund alle sammen etterpå, men vi klarer å fungere sånn ganske greit nå, tror jeg. Det finnes vel egentlig værre ting, selv om det ikke alltid føles sånn akkurat der og da. Mens vi satt der og var deppa, klarte vi selvfølgelig å presse ned mer brownies. Nå er hele kaka borte, faktisk, og jeg savner den.
Nå har Julie også oppretta blogg, noe jeg er veldig fornøyd med! Hun har til og med skrevet et genialistisk innlegg allerede!

Nå sitter vi egentlig bare her da; er egentlig sånn halvtrøtte alle sammen, klokka er jo kvart på fire om natta. Blir vel lydbokhøring nå; Døde menn går på ski av Knut Nærum. Et utrolig bra hørespill som må høres!

Men, nå må jeg slutte å skrive, jeg føler at de andre er litt veldig lei av å høre min kjære elskede bråkete mellomromstast, som egentlig bråker værre enn noe, ihvertfall føles det sånn akkurat nå.

Vi snakkes, ha en fin natt/morgen!

Mandag - Isabel kommer i dag!

Hallo!

I dag er dagen da Isabel skal komme! Jeg gleder meg noe helt utrolig, virkelig! Jeg takker Elin virkelig utrolig masse for at hun hjalp meg med å få dagen til å gå! Hehe.

Dagen i dag starta med oppståing, dusjing, frokostspising, alt det vanlige. Og, selvfølgelig, masse venting. Elin sendte heldigvis melding i to-tida, og spurte om vi skulle finne på noe, og jeg sa selvfølgelig veldig gladelig ja til det! Hun kom bort i halv tre-tida. Vi var veldig redde for at dagen kom til å ende opp med at vi enten satte osss ned foran dataen, eller at vi gikk på Øra, for å sløse bort masse penger på både det ene og det andre. Og hva tror du skjedde? Jo da, først satt vi og sløva ei stund foran dataen, og etterpå gikk vi på Øra, og sløste bort penger. Haha, der har du oss! Men, det ble selvfølgelig veldig koselig! Etterpå, gikk vi hjem til meg, og egentlig skjedde det ikke stort mer enn at vi satt og prata.
Hun stakk sånn ganske akkurat nå, så med andre ord; jeg er helt alene om ventinga nå. Isabel kommer ikke før i halv elleve-tida, og det vil si at jeg fortsatt har litt over to timer igjen å vente. Hva er vel bedre enn å skrive litt blogg, sånn for å få tida til å gå litt fortere? Men, poenget er at jeg ikke har spesielt mye mer å skrive om. Ingenting, for å være helt ærlig. Så, derfor vil jeg bare håpe at alle har det veldig bra, og så gleder jeg meg masse til ei super uke sammen med Isabel! Hva er vel ikke bedre enn å tilbringe ei uke i sommerferien sammen med ei av mine aller beste venninner, som jeg ser så alt for sjelden?

Vi snakkes, ha ei strålende uke, alle sammen!

Søndag - Dagen før Isabel kommer!

Hei!

Da var det søndag igjen, og tid for mer bloggskriving. Joda, jeg trives forsåvidt veldig godt med å skrive blogg, jeg.

I helga var jeg på hytta, (Som ligger på Vågbø, et sted veldig nært sjøen, som regel med masse sol, og begge deler passer meg alltid veldig utmerket), sammen med pappa, og faktisk en stor del av slekta, ihvertfall steslekta. Stedbesteforeldrene mine, (Gud, for et utrolig kvalmt ord, men jeg kommer ikke på noe mer passende ord å beskrive dem med), stedtanta mi, kjæresten hennes, og hunden deres. Og så var selvfølgelig stemoren min, (Åse), og to av mine brødre, (Vegard og Sigurd) med. Haha, jeg veit at det egentlig ikke er noe poeng i å skrive ned alle navna på alle, og forklare all verdens personer jeg møter og snakker med osv, men jeg føler jeg må gjøre det likevel, jeg føler at det blir så rotete, uoversiktelig og ufullstendig, og på akkurat sånne ting, er jeg litt perfeksjonistisk. Bittelitt, selv om jeg ikke vil innrømme at jeg er perfeksjonist på noe som helst område, av den enkle grunn at jeg hater perfeksjonisme. Så veit du det, og ferdig med det.

Jeg reiste på hytta i firetida på fredag, og før det, skjedde det egentlig veldig lite. Datasitting og lydbokhøring. Hjemme var det egentlig ganske så dårlig vær, men med en gang jeg kom fram til hytta, kunne jeg konstatere at det faktisk var fint vær der. Fredagen gikk for det meste med til å gå tur, være sosiale, og nyte finværet. Koselig.

På lørdag stod jeg faktisk opp utrolig tidlig, tro det eller ikke. Jeg tror jeg var oppe og ferdigordna allerede til halv ni. Men, det er faktisk umulig å sove spesielt lenge når du har to brødre på seks og tre år, som synes det er utrolig morsomt å late som om de er de mest bråkete ungene i hele verden på lørdagsmorgenene. Men, sola skinte veldig nydelig, så egentlig var det helt greit å komme seg opp litt tidlig for en gangs skyld, siden det er noe som dere sikkert har skjønt at skjer veldig sjeldent. Begynnelsen av dagen gikk med til å nyte sola, egentlig bare full avslapning. Seinere på dagen, var det fiskekonkuranse, som vi faktisk bestemte oss for å være med på. Men, joda; var greit det. Jeg fikk selvfølgelig ingen fisk, men det var jo koselig uansett. Enda seinere på dagen, var det sånn hyttefestopplegg. Masse folk, grilling, osv. Egentlig utrolig koselig, selv om det ikke var så veldig mange på min alder som jeg kunne være sammen med der. Sånn bortsett fra at noen hadde vært så ”geniale” og bestemt at vi under 18, måtte forlate stranda og festlighetene klokka tolv, var kvelden veldig fin. Så, jada; der gikk jeg da, bort fra alt det som kunne ha utviklet seg til en meget interessant opplevelse, og hjem for å ”legge meg”, noe jeg selvfølgelig ikke gjorde.

Søndag, altså i dag, (for dem som føler for å være treige i oppfattelsen), var det også nydelig vær. Jeg stod så absolutt ikke like tidlig opp som i går, for å si det sånn! Men, joda; i ellevetida, var jeg faktisk oppe, som nest sistemann på hele hytta. Men, jeg trives med det. Så var det fjelltur. Hele familien bortsett fra pappa, (som skulle jobbe med hytta vi holder på å bygge), dro ut på en ”fjelltur”, som egentlig bare var en kort trimtur. Men, bakkene var så absolutt bratte nok de. Selv om jeg har en kondis på sånn omtrent null, kom jeg meg opp uten spesielle problemer, og det hele ble faktisk utrolig koselig. (Haha, jeg føler at jeg har brukt ordet koselig sånn ca hundre ganger i løpet av dette innlegget, men som kjent er ordforrådet mitt sinnsjukt, og derfor må du, kjære bloggleser, bare leve med det, og egentlig synes jeg ikke syns i deg i det heletatt). Da vi kom hjem, var det bare å kaste seg i sjøen for en avkjøling. Og jeg ble kald nok, så absolutt. Jeg brukte sånn ca en halv evighet på å få i meg varmen etterpå, noe som var utrolig flaut. Resten av dagen gikk for det meste med til solnyting, grilling, og besøk av slektninger av slekta, eller noe sånnt. Koselig. (Ja, jeg fortsetter å benytte meg av mitt genialistiske ordforråd).

Jeg kom hjem i nitida, og sånn bortsett fra pizzaspising, har jeg ikke gjort så mye annet enn å sitte her; oppdatert meg innenfor det som har skjedd i løpet av helga, og skrevet blogg.

Isabel kommer i morgen! Gud, som jeg gleder meg! Hun kommer ikke før i titida i morgen kveld, jeg lurer virkelig på hva jeg skal gjøre for å få tida til å gå i morgen. Jeg finner nok på noe, håper jeg...
Jeg gleder meg ihvertfall noe sinnsjukt til du kommer, vennen!

Nå har jeg egentlig ikke noe mer ”smart”, og ”interessant” å skrive om, så derfor vurderer jeg sterkt å avslutte dette blogginnlegget. Jeg vil avslutte med å si at jeg håper alle har hatt ei super helg, og at jeg håper alle får ei fin uke!

Ha det strålende alle sammen! :D

Torsdag - Innholdsrik dag?

Hallo!

Og hva skal man skrive om i dag? Jo, man får vel fortelle om dagens hendelser, selv om de ikke er så mye å skryte av. Men, joda; jeg har jo gjort litt.

Begynnelsen av dagen bestod ikke av annet enn å sitte med dataen, høre lydbok og musikk osv. Etter ei stund, snakka jeg med Elin, (Har jeg nevnt henne før? Hvis jeg ikke har det, så er hun en av krønkiene. En utrolig genial person, som jeg er superglad i), og vi fant ut at vi kjeda oss noe sinnsjukt, og vi fant derfor ut at det var en strålende ide at vi fant på noe. Hun kom bort i totida, og vi satt bare og prata og hørte på musikk ei stund, før vi bestemte oss for å gå på Øra å kjøpe is. Og det gjorde vi. Softis er alltid noe som funker utrolig fint. Etter isspisinga, gikk vi egentlig bare rundt og surra på Øra. Jeg tror vi var innom samtlige butikker i hele sentrum i løpet av tre timer. Men jo; det var veldig genialt og koselig. Og, jeg greide selvfølgelig å bruke penger i dag også, jeg. Jeg kjøpte meg både håndkrem, (en som jeg allerede har blitt veldig glad i), lydbok, (som jeg veit er utrolig genial, men den var dyr), og oppskåret vannmelon. Jeg digger å finne vannmeloner som er oppskåret og nydelig delt opp i biter. Ellers skjedde det forsåvidt lite. Sommerværet har ikke kommet i dag heller, dessverre. Men, sommerferien er veldig her, og det er jo det absolutt viktigste.

Jeg kom hjem i fem-halv seks-tida, og resten av dagen bestod bare av daffing. Men, sommerferien må jo bestå av litt daffing, hihi.
Og så har jeg selvfølgelig akkurat klart å bruke enda litt mer penger. Jo da; jeg måtte bestille enda ei bok fra lydbokforlaget. Men; jeg veit at også denne boka er verdt alle pengene den koster. Jeg orka ikke engang å se på prisen, haha.
Nå har jeg akkurat lest en lang og innholdsrik mail fra Sigrid, (en venninne av min kjære bestevenninne Julie), om hvordan hun og Julie hadde det i England. Virkelig morsomt å lese!

I morgen er det fredag,, og jeg må være med slekta på hytta. Til ei utrolig full hytte, og det vil si at jeg må sove på samme rom som hele familien. Jessda. Men, det funker sikkert. Jeg har en sterk følelse av at helga kommer til å bestå veldig mye av lydbokhøring og musikkhøring. Gud, som jeg elsker min kjære daisy-spiller og min kjære mp3-spiller. Ville nok ikke klart meg uten dem, tror jeg.

Nå har jeg ikke mer å bable om, faktisk.
Ha en super dag, alle sammen! :D

Stillhet, tomhet, ensomhet..

Hei igjen!

Ja, nå er det faktisk fem hele dager siden jeg skreiv her sist. noen som savner mine oppdateringer? Haha, neida.
Jeg har nå ihvertfall kommet hjem fra Natalie. Æsj, for en tragisk skrivemåte, men jeg tror egentlig jeg er sinnsjukt trøtt, derfor gidder jeg ikke å tenke mer over det. Sånn, glemt.

Jeg reiste dit på fredag. Tok ti over ett-bussen, og før jeg dro til busstoppet, rakk jeg ikke så mye mer enn å stå opp, og høre litt på lydbok.
Så var det å sitte tre timer på bussen, med en del merkelige, (haha), folk. Men, disse herlige fem dagene var så absolutt verdt bussturen.

Natalie og faren hennes kom og henta meg på Moa, ca klokka ti på halv fem, da bussen endelig var framme. Det var så utrolig herlig å se Natalie igjen! Vi dro hjem til henne, og vi gjorde egentlig ikke annet enn å bable, spise pizza, spise jordbær, bable enda mer, høre på lydbok, gikk en tur til busstoppet og tilbake, (noe vi bestemte oss for at skulle bli en daglig tradisjon mens jeg var der, men siden vi bare gikk dit to dager, vil jeg nok påstå at det funka ganske så dårlig). Vi la oss vel sånn ca i firetida, og på lørdag, stod vi opp i tolvtida, hvis jeg ikke husker helt feil.
Hva skjedde egentlig på lørdagen? Jo. Vi stod opp, spiste frokost, satt litt med dataen, osv. Så bestemte vi oss for å gå en tur sammen med Kamilla, søskenbarnet til Natalie. Turen ble utrolig koselig, vi gikk rundt Valen, og stoppa på butikken og spiste is. Turen bestod også av masse babling, selvfølgelig.
Seinere var det tacolaging, sammen med Vebjørn, (som også er søskenbarnet til Natalie). Hm, jeg lurer på om det kanskje ikke er sånn superlurt å fortelle så mye mer om den tacolaginga? Jeg tror seriøst vi nesten brukte to timer på å få ferdig den tacoen. Kjøttdeigsteiking var kanskje litt mer komplisert enn vi trodde? Og osten skal vel kanskje heller ikke ligge midt på kjøkkenbenken i en tragisk mølje? Det viktigste er at tacoen ble ganske så vellykka til slutt, og selv om en del ”problemer” oppstod innimellom, så vil jeg nok tørre å påstå at vi var tre fornøyde unger som satt der og gomla taco til slutt. Etterpå, så vi film og spiste godteri. Vi så ”switch”, jeg hadde faktisk ikke sett den før, og det bestemte Natalie og Vebjørn seg for at de så absolutt måtte gjøre noe med, og jeg er utrolig glad for at de tok en så klok bestemmelse!
Etter at Vebjørn hadde dratt, satt jeg og Natalie bare og prata, hørte på musikk og lydbok. Veldig koselig, selvfølgelig. Jeg føler at vi må kalle Evanescence - Fallen for disse dagenes utvalgte cd. Vi prata masse, og vi sovna ikke før i femtida, tror jeg.

På søndag var det å stå opp, og det meste av dagen bestod vel egentlig av chilling, (et nytt ord som jeg faktisk er utrolig stolt over at jeg har lært meg, haha). Det var med andre ord masse babling, datasitting, lydbokhøring, osv. Farmora og farfaren til Natalie kom på besøk, noe som også var veldig koselig. Vi blei da fullstappa av sjokoladekake, vafler, risboller og is. Herlig! På kvelden, så vi ”buddy”, en film som jeg heller ikke hadde sett, men som var utrolig bra! Regnet stoppa busstoppgåinga vår, noe som egentlig var litt kjipt. men, egentlig var det vel det at vi var litt for redde for å bli våte, eller noe sånnt som gjorde at vi heller foretrakk å sitte inne å høre på lydbok, i stedet for å gå ut å få den sårt tiltrengte friske lufta, haha. ”Jenta som lekte med ilden”, av Stieg Larsson, er nok den boka som blir kåra til disse dagenes bok. Dette er den andre boka i Milleniumstriologien, en utrolig herlig triologi. Jeg gleder meg noe så utrolig til å begynne å lese den tredje boka, når jeg en gang for somla meg til å bestille den, haha. Den boka brukte vi ihvertfall en del tid på i løpet av disse dagene, og boka framkalte både ekle følelser og en god del latter. Bøker som så absolutt må leses! Ellers, tror jeg ikke det skjedde så mye mer på søndag. Vi la oss, og jeg husker faktisk ikke når vi sovna, helt sikkert seint, som alle disse dagene.

På mandag, stod vi opp, og etter ei stund, kjørte vi til moa, for å hente elisabeth (søstera til Natalie), og kjæresten hennes Helge som kom hjem fra syden. Koselig å se igjen dem også! Etter vi hadde henta dem, (noe som faktisk tok sin tid), var det bare daffing, til vi tok vår andre tur til bustoppet, haha. Jeg trives faktisk utrolig godt på veien til, og på busstoppet!
På kvelden kom Vebjørn og Line, (ei venninne av Natalie), og vi spiste pizza, babla, sang singstar og spilte buzz. Ja, jeg tapte overlegent med hele null poeng i buzz! Proffhet? Jeg tror faktisk jeg fikk litt mer enn null poeng i den andre runden, heldigvis. Det var ihvertfall utrolig koselig!
Da de hadde dratt, var det mer av det genialistiske som jeg og Natalie alltid fordriver tida med når det ikke skjer noe spesielt, det som du, kjære bloggleser, sikkert kan helt utenatt nå, siden jeg har nevnt det en del ganger. Jeg tror ikke jeg trenger å skrive mer om mandagen, du kan nok tippe hva som skjedde videre? Hihi, det var uansett veldig genialt.

På tirsdag, var det først å stå opp, (som vanlig), og så drog vi på bowling med elisabeth, Vebjørn, Karoline, (tanta til Natalie), Andreas, Kristian, Benedicte og Emma, (som også er søskenbarna til Natalie). Da vi var på vei til bowlingen, fant vi plutselig ut at den ikke åpna før klokka tre, (da var klokka ca to), og vi løste enkelt og greit det problemet med å bå å kjøpe is på mC.Donalds. Vi var en ganske stor og livlig gjeng der vi satt og nøt isen, som faktisk var utrolig iskald. Etter en time med babling og isspising, dro vi bort på bowlingen, som endelig hadde åpna. Vi fikk to baner ved siden av hverandre, og jeg tror vi alle kosa oss masse. Det var så genialt at vi spilte to runder. For min del, gikk den første runden helt til et visst sted, mens den andre faktisk gikk litt bedre. Utrolig genialt uansett!
Vi dro hjem, og gjorde ikke så mye de to neste timene. Så kom Marte, (søskenbarnet til Natalie), og Kamilla og henta oss, og vi dro på kino. Vi så ”Sex And The City”, en utrolig bra film, som så absolutt må sees! Vi klarte selvfølgelig også å presse ned massevis av godteri, noe som selvfølgelig hører med på kino. Ellers var kinoturen veldig genialt, som alt det andre disse dagene.
Vi dro hjem, og resten av kvelden, fyllte vi med babling og alt det andre geniale som jeg har nevnt før. Vi blei ikke ferdig med vår kjære bok, noe som egentlig var litt kjipt, men, da har jeg noe å fordrive kvelden med.

I dag, stod vi opp klokka ti, fordi jeg måtte reise klokka elleve. Vi spiste frokost i absolutt trøtthet, og etter frokost, måtte jeg bare pakke ned resten av sakene, og reise, noe som egentlig var utrolig trist. Jeg satt på med Elisabeth, Helge og Hanne, (søstera til Helge) til Molde. Der møtte jeg mamma, tante og Sarah, (søskenbarnet mitt). Vi måtte ha med oss litt shopping før vi reiste hjem, selvfølgelig, og det ble ikke få poser vi måtte stappe inn i bilen etterpå. Jeg fikk både kjøpt meg klær, sko, veske, og en del annet. Så var det å kjøre hjem, og det var da det virkelig gikk opp for meg hvor stille ting var...

Kom hjem i halv sju-tida, og nå sitter jeg da bare her å skriver, meget klar over at jeg ikke har en ting å finne på hele resten av dagen. Stillhet, tomhet...

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive, egentlig. Jeg gleder meg masse til Isabel kommer på mandag, seriøst! Hun klarer nok å fylle tomheta litt...
Helt til slutt; Tusen takk for fem utrolig herlige, geniale og fantastiske dager, Natalie! Jeg håper de blir gjentatt veldig snart, virkelig!

Ha en fin kveld, alle sammen!

Ida skal til Natalie i morgen, for tenk! :D

Hallo!

Da var en ny dag, kunn bestående av daffing over. For å være helt ærlig, så har jeg faktisk ikke gjort en eneste fornuftig, eller ufornuftig ting i dag, sånn bortsett fra å spise mye mer godteri enn jeg egentlig hadde behøvd. Jessda, interessant, men noe må man jo bable om. Været var heldigvis ganske så fint i dag da, så fint at jeg faktisk kunne sitte ute uten å fryse i hjel, noe som omtrent ikke har gått tidligere dennne uka.

Nå gleder jeg meg virkelig til å reise til Natalie i morgen. Bussen går klokka ti over ett, og jeg er framme på Moa klokka fem på halv fem. Jeg gleder meg virkelig sinnsjukt til å se Natalie igjen!

Nå har jeg ikke mer å bable om. Så, vi snakkes. Jeg kommer sikkert ikke til å ha tid til å skrive noe nytt de neste dagene, vi har nok bedre ting å fordrive tida med enn å skrive blogg, (eller? Haha).

så, vi snakkes! Ha en herlig kveld/natt!

Onsdag. Rett og slett.

Hallo!

I dag har vært en daffedag, som de aller fleste dagene har vært etter at jeg kom hjem fra leir. Blir utrolig herlig å få reise til Natalie på fredag, seriøst.

Hva har jeg egentlig gjort i dag? Jo, jeg stod opp i halv tolv-tida, dusja, daffa en halv evighet. Seinere på dagen dro jeg på besøk til bestemor og bestefar, for å hilse på det tredje søskenbarnet mitt, Silje, som kom på besøk fra Kristiansund. Jeg hadde ikke sett henne på en utrolig lang stund, så det var derfor veldig koselig å endelig se henne igjen. Vi gjorde vel ikke så mye spesielt, spiste pizza, babla, spiste jordbær, spiste kake, osv. Utrolig koselig uansett.
Kom hjem sånn ganske akkurat nå. Sitter vel bare her å prøver å få tida til å gå, tror jeg...

Hva fornuftig skriver man egentlig om i en blogg hvor man egentlig ikke har noe å skrive? Jeg aner ikke.
Derfor, så skriver jeg om den oppmuntrende greia; savn. Fordi at savn er noe av det som opptar hodet mitt aller mest nå for tida. Jeg savner seriøst absolutt alle leirfolka. Trond Martin er selvfølgelig en av dem jeg savner mest.. Jeg håper så inderlig at jeg kan reise til Sotra å besøke ham en gang i nærmeste framtid, men jeg er litt redd for at det ikke blir noe av. Men, tingen er at jeg har bestemt at det skal bli noe av, og derfor blir det noe av. Okei? Fint...
Dessuten savner jeg alle folka her hjemme. Eller, folka som egentlig skulle ha vært her hjemme, men som er bortreist på alle mulige ferieturer. Jeg synes det er utrolig veldig på tide at dere kommer hjem snart, mine kjære folk!
Har jeg forresten fortalt at Isabel kommer hit sånn ca den 21. juli? Det gjør hun ihvertfall, noe jeg er utrolig superhappy for! Ah, jeg føler seriøst at det er flere evigheter siden jeg så henne også..

NÅ skal jeg bli ferdig med bablinga for i dag. Jeg har som skjønt ikke noe interessant å skrive likevel. Skjønner poenget med navnet antiinteressant?

Vi snakkes, ha en fortsatt strååålende kveld :D

Ida er lykkelig!

Hei!

Ja, jeg er lykkelighappy! Men, er det noe rart? Jeg har nemlig akkurat fått meg verdens nydeligste kjæreste, Trond Martin. Du skal lete utrolig lenge etter en så søt og sjarmerende gutt, altså. Men, jeg er så utrolig heldig å ha funnet ham! Det eneste som er litt kjipt, er at vi bor så langt fra hverandre, han på Sotra, og jeg på Sunndalsøra. Men, det går vel fint det også, som det aller meste! Vi har åttetimersjubileum nå snart, sånn at alle veit det! Haha.

En annen ting som gjør livet veldig verdt å leve sånn akkurat nå, er at jeg skal til Natalie, (Som er en av mine aller, aller beste venninner, for dere som ikke har fått det med dere), på fredag! Gud, som jeg gleder meg! Selv om jeg så henne sist på fredag, føles det som om det er en uendelig stor og lang evighet siden. Skjønner hva jeg mener? Fint.

I dag var det faktisk sol her, noe som Ida alltid setter like stor pris på. Det kunne ha vært varmere, men det er alltids en begynnelse. Satser på strålende sol og supervarme i morgen! Lenge leve optimismen!

I dag, har jeg egentlig ikke gjort en eneste ting, bortsett fra å sveve rundt på en rosa og veldig vakker sky, og nytt livet til det ytterste. Men, det er vel det sommeren skal brukes til, eller? Dessuten er jeg veldig fornøyd med meg selv, siden jeg har greid å skrive her tre dager på rad! Mohaha.

Men, nå har jeg ingenting mer å skrive om, derfor sier jeg bare at vi snakkes, og så håper jeg at alle har akkurat like vakre og rosa skyer i hodet som meg!

Mandag, heldigvis uten skole!

Hei!

Jeg skjønner at det aldri vil funke å skrive her hver dag, men, jeg gjør et tappert forsøk, nå i begynnelsen, selv om jeg egentlig har ingenting å skrive om. Men, jeg liker å late som om jeg har masse å skrive om, så bare lat som om det er interessant å lese, og så er vi enige, og så er ting bare fine og pene, osv, osv.

Stod opp i halv tolv-tida i dag. Det blåste egentlig litt for masse, og det vil si; litt for kaldt for å sitte ute å nyte sola for min del. Ja, jeg er en frysende person. Så, da blei det datasitting, musikkhøring og lydbokhøring i stedet. Interessant? Man later fortsatt som.

Dro til pappa seinere på dagen, for å spise taco og jordbær med slekta. Joda, koselig det.

Nå skjer det absolutt ingenting, og det er akkurat i sånne situasjoner jeg er veldig glad for å ha en blogg jeg kan fordrive tida med. Jeg takker min kjære elskede blogg, fordi at du gir meg bittelitt mindre fritidsproblemer for en bitteliten stund, eller noe sånnt.

Vi snakkes, ha en super ettermiddag/kveld :D

Hei alle sammen!

Hei!

Da får man vel begynne å blogge, da. Og det blir nok interessant, (kan man late som..). Ja, jeg har det med å bli pårivka. Litt for mye påvirka, kanskje? Men, samma det. Blogge skal man nok alltids. Jeg skulle egentlig begynt for leenge siden, men det har liksom ikke blitt noe av. Det har skjedd utrolig mye i det siste, og sommeren har hatt en knallstart, rett og slett.

Forrige uke var det leir med blindeforbundet, noe som også dennne gangen var helt fantastisk, som alltid. Jeg kom hjem på fredag, og jeg dro altså forrige lørdag. Jeg skal ikke fortelle om alt i detalj, men jeg må fortelle om det absolutt mest fantastiske. Det sosiale var absolutt best. Det var nå, som alltid, like herlig å se igjen folka mine. Noen av dem hadde jeg faktisk ikke sett siden leir i fjor, men de aller fleste hadde jeg møtt på diverse arrangementer med NBfU i mellomtida.

Jeg aner ikke hvor jeg skal begynne, faktisk. Jeg delte rom med Solveig-Marie, noe som var utrolig genialt. Natalie og jeg, flytta også i år, inn i vår lille, men geniale verden ett par ganger, haha. Vår verden er ubeskrivelig, og den består alltid av sjuke interniteter, og genial humor, (ihvertfall later vi som om humoren er genial), osv, osv. Jeg fikk også to geniale ledere, Beate og Solveig. Sånn ellers, hang jeg vel mest sammen med Natalie, Isabel, Solveig-Marie, Lena, Marita, Mirnesa, Stina og sikkert også en del andre, som jeg har glemt i farta.

Jeg dro til Molde tidlig lørdags morgen, og tok fly til Oslo. Jeg møtte Natalie sånn ganske med en gang jeg kom fram, og vi ble sammen med en del andre, kjørt til Hurdalssenteret, som ligger i Akershus. Vi gjorde egentlig ikke så mye annet enn å virre omkring de første timene, brifa med våre finne fram-skills, (selv om det egentlig bare er Natalie av oss som virkelig kan å finne fram), og ellers bare ha det bra. Jeg fikk gitt Natalie bursdagsgave, og jeg fikk av henne. Gud, hvor folk interesserer seg. Men, jeg skriver likevel, jeg. Folka kom sånn etterhvert, og til slutt var gjengen ganske så samla. Vi satt en stund å prata, før vi gikk ned til stranda for å ha åpningsseremoni og grilling. Det var veldig koselig, både deltagere og ledere ble presentert. Da vi skulle spise, kom regnet. Masse regn. Men, tro det eller ikke, det var nesten det eneste vi så av regnet hele denne uka, noe som var vidunderlig.
Etter dette, var det egentlig bare mye mer sosialitet. Ah, jeg liker ordet sosialitet, sånn btw.

På søndag, var det først teambuilding, noe som egentlig var utrolig kult. Jeg kjente egentlig nesten ingen på gruppa, men vi ble veldig godt kjent sånn etterhvert, og, selvfølgelig, vi var et superteam, rett og slett, selv om vi ikke greide å vinne, haha.
Senere, var det lunsj, og etter det, var det såkalte tilgjengelige aktiviteter på senteret. Veldig genialt. Senere på kvelden var det grupper. Vi kunne velge mellom mange ulike grupper, som foreksempel musikk, dans og drama, friluftsliv, idrett, forming, kjøkkengruppe, osv. Jeg og en del av folka mine var på kjøkkengruppa, en gruppe som selvfølgelig bestod av å lage mat. Selv om jeg er sinnsjukt dårlig i matlaging, koste jeg meg masse på denne gruppa. Vi bakte boller, som vi stappa fulle av non-stop, smil og daim. Dessuten bestod gruppa selvfølgelig av masse humor, og bollespising etterpå. Senere på kvelden, var det bare sosialitet, helt til den forferdelige stilletida kom i tovltida.

Hah, der har du meg, som ikke skulle skrive detaljert om leir. Men, det funka ikke å ikke skrive detaljert om leir. Leir må alltid snakkes om, skrives om og tenkes over, alt helt ned til minste detalj. Det er selvfølgelig helt frivillig å lese, men jeg blir selvfølgelig veldig glad hvis noen gidder å lese.

Mandag, kunne vi velge mellom tur til Tusenfryd og tur til Oslo. Jeg, og de aller fleste av folka mine, valgte å dra til Tusenfryd, noe som var utrolig herlig. Det ble en dag fullstappa av karusellkjøring, latter og hyling. Ja, rett og slett det en dag på Tusenfryd skal bestå av. Jeg savner virkelig alle Tusenvrydopplevelsene veldig masse. Jeg fikk til og med tatt Sky Coaster, noe som var ubeskrivelig. Jeg vil virkelig påstå at det var verdt de 200 kronene jeg måtte betale for å få tatt den. Jeg er, som de fleste av folka som kjenner meg veit, en person som elsker fart og spenning, og derfor var jo Tusenfrydturen veldig ypperlig for meg.
Senere, dro vi hjem til senteret, vi spiste middag, og etter det, var det sosialitet, og øving til talentiaden. Masse øving.

Tirsdag, var jeg, og en del andre av folka som hadde fyllt 16, med på forsvarets rekruttskole, noe som var utrolig kult. Jeg hadde aldri trodd det ville bli så genialt. En opplevelse, som alle virkelig bør få prøvd. Vi fikk gjort utrolig mye kult, som blant annet å skyte med mp5-gevær, sette sammen, og ta fra hverandre ag3, kjøre beltevogn, og ellers lære en del annet om forsvaret. Virkelig utrolig kult, jeg kan ikke få sagt det nok ganger. Da vi kom hjem, var det bare å hoppe i dusjen, og øve massemassemasse til talentiaden. Og endelig kom den. Den skumle talentiaden. Jeg var utrolig nervøs, men, tro det eller ikke, det gikk egentlig helt greit. Utrolig mange flinke folk opptrådde, og stemninga var på topp, som alltid. De heldige vinnerene av Ungdomsleirens Talentiade 2008, var Natalie og Solveig-Marie, som sang en helt fantastisk sang som Solveig-Marie hadde skrevet. De var så utrolig flinke, og dere; jeg beundrer dere masse, bare sånn at dere veit det, hihi.
Seinere på kvelden, satt vi bare på rommet og prata, og sånnt. Lena overnatta på rommet til meg og Solveig-Marie, selv om hun egentlig ikke fikk lov. Men, noen regler må jo brytes på leirer som man kun er på en gang i året, eller hva?

På onsdag, kunne vi også velge mellom ulike aktiviteter. Valget sto blant annet mellom judo, golf, dykking, gravemaskinkjøring, rally, klatring, osv. Altså; et eller annet for en hver smak. Jeg valgte klatring, noe som var utrolig kult. Vi reiste ut til en klatrehall, hvor vi klatra opp og ned i vegger i en del timer. Etterpå, reiste vi tilbake til senteret, spiste lunsj, og hadde mer av de tilgjengelige aktivitetene på senteret. På kvelden,, satt vi nede på stranda, hvor vi tente bål og babla. Noen overnatta ute, men jeg og de fleste av folka mine, fant ut at vi ikke orka å ligge ute, bare for å bli oppspist av mygg. Noen av oss som sov inne, gikk vel inn i firetida for å legge oss. Det hadde selvfølgelig vært en veldig koselig kveld.

Torsdagen. Den siste hele dagen. På grunn av ytterst lite søvn den forrige natta, sov vi faktisk, omtrent en hel time, før vi kom oss ut denne dagen. Egentlig ganske teit, å kaste bort en helt ime på søvn siste dagen på leir. Men, gjort er gjort, og jeg tror jeg fikk ganske mye igjen for det seinere den kvelden. Vi gikk ned på stranda, og der var det også den dagen tilgjengelige aktiviteter på senteret, denne dagen også bestående av tubekjøring, noe som er noe av det kuleste som eksisterer. Lunsj etterpå, og etter det igjen, vannkrig. Men, jeg må vel innrømme at jeg og de aller fleste av folka mine feiga ut, vi orka ikke å bli våte enda en gang, når vi akkurat hadde tørka etter tubekjøring, osv. Vi satt i stedet på diverse rom og prata. Men, våte blei vi uansett, da folka som hadde vært med på vannkrig, kom og gav oss mange klissvåte klemmer, bare for å vise hvor teite vi var, som ikke hadde vært med.
Etterpå, var det å fikse og ordne seg til festen. Festmiddagen kom, bestående av taco, og brownies og is til dessert. Det ble holdt mange geniale og morsomme taler, og vi koste oss masse. Etterhvert, kom diplomutdelinga. Gud, jeg var nervøs. Jeg hadde heldigvis ikke så mye å være nervøs for, fordi jeg fikk ”leirens skytterprinsesse”, noe jeg ble ganske fornøyd med. Jeg hadde forventa meg noe mye verre, for å si det sånn!
Etter det, var det diskotek, noe som uten tvil var utrolig genialt. Vi dansa skikkelig mye, og ellers bestod denne herlige siste kvelden av prating, og virring rundt. En virkelig herlig kveld.
Jeg la meg i sekstida. Egentlig litt kjipt, jeg pleier alltid å døgne den siste natta, har ihvertfall gjort det i det siste, men jeg orka faktisk ikke. Blei ikke fullt så morsomt når ikke resten av folka følte for å døgne, hehe.

Så var det fredag. Utrolig hardt å stå opp, etter bare litt over en times søvn. Heldigvis hadde jeg pakka det aller meste natta før, så jeg kunne derfor konsentrere meg om å snakke mest mulig med folka før vi skulle skilles. Det er seriøst noe av det aller verste som eksisterer, å stå der å si hadet til folk, som du kanskje ikke ser på et helt år. Virkelig forferdelig...
Så gikk bussen. For min del gikk den til Gardermoen, hvor jeg måtte vente i en del timer, før flyet gikk. Men, joda, det gikk greit. Med musikk, lydbok og sjokolade overleves det meste, selv om savnet egentlig var ganske så uutholdelig, (noe det forsåvidt fortsatt er). Så kom flyet, og jeg måtte virkelig si farvel til uka som hadde vært så vidunderlig.
Alle mine kjære folk; Tusen takk for ei utrolig herlig uke. Denne uka blir aldri glemt, seriøst. Jeg savner dere utrolig mye alle sammen, og jeg håper jeg snartsnartsnartsnart får møte dere igjen, alle sammen.

Jeg ble henta på flyplassen, og vi kjørte hjem. Da jeg kom hjem, gikk egentlig resten av dagen med til å oppdatere meg innenfor ting som hadde skjedd hjemme, og ikke minst på nettet, haha. Jeg var faktisk ikke så utrolig trøtt som jeg hadde trodd jeg kom til å være.

Lørdagen bestod for det meste av soving. Etter ei stund, dro jeg sammen med familien til hytta. Der var det selvfølgelig koselig, selv om det ikke var så alt for mye som skjedde. Jeg fikk snakka med Natalie, og med Isabel seinere på kvelden, noe som var veldig koselig. Ellers grilla vi, (haha, føler ikke jeg har spist annet enn grillmat på evigheter), og nøyt sola.

I dag. Det var ikke fullt så fint vær i dag som det var i går, og dagen før der. Vi var ikke så lenge på hytta, faktisk. Dro hjem, og jeg sløva bare ei stund, før jeg dro på besøk til bestemor og bestefar, for å hilse på søskenbarna mine, Håvard og Jon, fra Stavanger. Vi spiste kanelsnurrer, drakk julebrus, tok bilder, og hadde det koselig. Kom hjem for ikke så lenge siden.

Nå som jeg er så godt i gang, og har så utrolig med fritids, kan jeg jo bable litt om hva som faktisk skjedde før leir. Før leir, og etter den herlige sommerferiebegynnelsen. Egentlig var det bare ei hel uke med bare avslapning, og sånn. Jeg var masse sammen med vennene mine, og jeg nøyt de herlige opplevelsene den årlige Kulturfestivalen i Sunndal hadde å by på. Koret som jeg er med i, sang blant annet på åpninga, og vi var også med på kulturskolens oppsetning av Peer Gynt. Begge deler var egentlig veldig fint. Jeg og noen venner var også med på å lese opp selvskrevne tekster på to bokbad i forbindelse med kulturfestivalen, noe som gikk greit, selv om det egentlig var veldig skummelt. Det er alltid skummelt å stå der foran massevis av folk å skulle gjøre noe. Musikkspillet Lady Arbuthnot, var like utrolig fantastisk som hvert år, og ellers var ting bare fine.

Nå har dette innlegget allerede blitt altforaltfor langt, og ikke minst alt for detaljert. Så, derfor skal jeg slutte sånn ganske akkurat nå.

Vi snakkes, ha en fiin dag.