Oppsummering av helga; vakkerhet

Hei!

Ja, da skulle man begynne på det absolutt kompliserte; å skrive blogg om helga. Det er alltid vanskelig å skrive blogg om überherlige ting. Og, som du sikkert skjønner; helga var überherlig.

Skoledagen på fredag var i midelertid uendelig lang, selv om jeg bare var der halve dagen, siden jeg og Julie måtte rekke bussen som gikk kvart over ett. Bussturen gikk egentlig ganske så fort, med svelekjøping på ferga, og ellers musikkhøring og babling. Man blir glad i snille jakke-personer.
Vi kom fram ca klokka fem på halv fem, og mora til Natalie henta oss på bussen. Vi reiste hjem til Natalie, utrolig herlig å komme dit igjen! Det var selvfølgelig utrolig herlig å se Natalie igjen! Føltes virkelig som det var en hel evighet siden, selv om det bare var noen få måneder.
Vi begynte herligheten med å spise pastasalat, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det keyboard-spilling, musikkhøring, babling, og ellers bare genialitet. Etterpå, så vi Cæsar, før vi gikk til kiosken. Der kjøpte vi smågodt, noe som var utrolig godt, selv om jeg ikke hadde lyst på smågodt i det hele tatt da vi kjøpte det, haha. Vi gikk hjem igjen, og vi gjorde vel ikke så mye, før vi spiste hjemmelaget pizza. Mora til Natalie er flink til å lage pizza, hihi. Og hva gjorde vi egentlig resten av kvelden? Joda, vi hadde det selvfølgelig genialistisk; masse latter, babling, en del datasitting, osv. Og så må jeg selvfølgelig ikke glemme at vi snakka med Trond Martin og Alex på Skype, noe som egentlig var utrolig søtt. Man må selvfølgelig også få med Natalie og Julies menneskeproduksjon på gulvet. Vi avslutta dagen, (eller skal jeg si natta?) med enda mer musikkhøring.

På lørdag våkna vi vel rundt elleve, og var vel oppe litt før tolv. Vi spiste frokost, og Marte henta oss klokka litt over ett. Vi dro først på bowling, og det var utrolig genialt. Jeg føler veldig lite for å informere om min tragiske plasering, sånn akkurat her og nå. Du tar vel hintet?
Etterpå, var vi en liten tur innom Musikkverket, hvor jeg fikk kjøpt meg en Nickelback-cd. De er egentlig ganske så søte. Etterpå gikk vi på kafè, hvor vi spiste god mat, og etterpå gikk vi for å kjøpe godteri. Det blei smågodt også i dag. Jeg tør ikke engang snakke om hvor gedigen posen blei, jeg tror det skal forbli en hemmelighet.
Vi dro hjem til Natalie igjen, hvor vi ikke gjorde så mye annet enn å se på ”The making of All hope is gone” og ”The making of Shogun”, før vi spiste taco, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det massevis av total latterkrampe, og saklige diskusjoner om litt av hvert. Og ja; diskusjonene var faktisk ganske så saklige, om rettigheter, misbruk av rettigheter, blindhet generelt, og massevis av andre ting. Det var faktisk litt morsomt. Etter at vi var ferdig med massevis av herlig babling, latterkrampe og diskutering, la vi oss. Vi var egentlig ganske så trøtte, men vi måtte høre litt på ”All Hope Is Gone” før vi sovna. En herlig cd, virkelig. Den cd-en kommer alltid til å minne meg om denne helga.

På søndag stod vi vel opp rundt tolv. Vi dusja, spiste frokost (vafler funker veldig fint til frokost), og søndagen blei vel egentlig en ganske så sløv dag, bestående av datasitting, prating, og mer latter. Oppspising av tacorester rakk vi også. Julie og jeg tok bussen som gikk klokka fem på halv åtte. Det blei virkelig stille da vi satt på bussen. Heldigvis hadde jeg Julie der, slik at det ikke blei alt for stille. Vi var vel hjemme rundt elleve, og da var jeg rett og slett så trøtt at jeg gikk rett og la meg.

Og så var det å våkne til en mandag. Joda, det overlevdes. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har noe som helst å skrive om den dagen, bortsett fra ekstrem trøtthet. Det samme gjelder tirsdagen, altså i dag. Jeg har seriøst gått rundt og vært skikkelig trøtt i hele dag. Hadde pianotime, noe som gikk helt greit, og så har jeg heldigvis fått gjort en del lekser.

Jeg har vel egentlig ikke mer å skrive. Vi snakkes, mennesker.

Oppsummering, av en alt for lang periode.

Hei!

Ja, da skal jeg skrive blogg igjen da, noe jeg ikke har gjort på alt for lenge. Det er nesten litt skummelt hvor sløv jeg har greid å bli når det gjelder blogging i det siste. Men, nå kommer det et langt oppsummeringsinnlegg, for å gjøre godt igjen for alle de dagene jeg ikke har skrevet noe.

Ja, jeg fant ut at forrige tirsdag var sist jeg skrev. Og, det er jo en del dager siden. En del over en uke, faktisk. Æsj, jeg føler meg svikende. Jeg husker faktisk ingenting av det som skjedde på onsdag og torsdag i forrige uke, derfor hopper jeg rett og slett over de dagene. Er vel ingen vits i å skrive om noe man ikke husker noe av?

Men, endelig kom helga! Virkelig herlig. Jeg lengta seriøst masse etter helg, selv om det akkurat hadde vært juleferie. Det var virkelig herlig å kunne gå ut skoledøra fredag klokka halv tre. Seinere på fredagen, var det fiksing av bildene til UKM sammen med folka, og så så vi ”Det levende slottet” etterpå. Ah, herligere film skal du lete lenge etter! Jeg elsker den virkelig høyt. Og så har man vel kommet til lørdag, da. Jeg fikk meldt meg på UKM, og etterpå var det å gå på Øra sammen med Julie, Tina og Elin. Vi blei kjent med ei ny jente, Inga, som vi var en del sammen med på lørdag. Hun er en skikkelig søtsnill person! Vi fant ihvertfall ut at på Øra er det rett og slett ganske nøyaktig ingenting å finne på. Å henge rundt i butikkene og henge enda mer rundt på kulturhuset etter at butikkene har stengt er liksom greia. Ellers skjedde det vel utrolig lite på lørdag. Jeg gikk vel rundt og surra omtrent hele dagen, tror jeg.

Så kom søndag. Endelig var det tid for skøyte-gåing sammen med Tina, Julie og Elin for første gang i år. Det var virkelig utrolig genialt! Jeg føler at folk stirra veldig på meg; Jeg har ikke verdens beste skøyte-skills, skjønner du. Men, det var utrolig herlig likevel! Resten av søndagen gikk vel med til skole-forberedelser. Det trengs faktisk en del psykiske forberedelser, selv om man bare har vært borte fra skolen ei helg.

Og så, kommer man til mandag. Ja. Jeg tror faktisk ikke jeg har noen ting å si om den dagen. Den gikk bare forbi, uten å sette noen dype spor i mitt hjerte eller i min hjerne. Oi, er ikke jeg poetisk?
Tirsdag fungerte egentlig ganske så likt mandag; Den bare gikk, med pianotime og en del lekser.
Og så kom onsdag. Dagen var egentlig ganske så søt, bortsett fra at jeg var utrolig trøtt da den var over. Først, var det selvfølgelig skole. Er vel ingen vits i at jeg uttyper det nærmere? Jeg orker ikke det. Etter skolen, var det kor, sånn ikke så lenge etter. Det var genialistisk, som alltid. Etterpå, var det å gå i fakkeltog og etterpå å gå på en støttekonsert for de sivile offerene i Gaza. Virkelig herlig å faktisk få vist at jeg bryr meg. Jeg føler at jeg blir et litt bedre menneske av ssånnt. Konserten var utrolig fin; Mange flinke mennesker. Herlig oppmøte både når det gjaldt fakkeltoget og konserten. Ellers, var onsdagen bare søt.

Og i dag, torsdag. Skoledagen i dag var heller ingenting å snakke om, skjedde egentlig ganske så lite. Jeg var egentlig ganske så stolt av meg selv, siden jeg greide å bli ferdig med leksene før veldig seint i kveld. Virkelig herlig!
Klokka halv åtte var årets første økt med Skapende Skriving. Var utrolig genialt at det endelig begynte på igjen! Jeg føler faktisk at inspirasjonen allerede begynner å komme tilbake, etter at jeg har lidd av skrivesperre en alt for lang stund. Jeg gleder meg masse til neste økt allerede!

Jeg kom hjem for ikke lenge siden. Nå har jeg akkurat spist vafler, og ellers skjer det vel ikke annet enn pakking. For, ja; Jeg og Julie reiser til Natalie i morgen! Jeg gleder meg som en liten unge, seriøst!

Nå har jeg vel ikke egentlig så mye mer å skrive om, sånn bortsett fra at jeg føler meg ganske så stolt, siden jeg endelig har fått skrevet dette oppsummeringsinnlegget, som jeg egentlig trodde ville bli en del lengere.

Vi snakkes, kos dere i helga!

Juleferien er over

Hei.

Jeg har ikke greid å bli noe bedre når det gjelder blogging så langt i 2009. Jeg har fortsatt et håp om at det skal forandre seg, men jeg er stygt redd for at det ikke vil skje. Ikke at det gjør noe for noen heller; Jeg blogger når jeg har noe å blogge om, (Når jeg tror jeg har noe å blogge om, vel å merke), og ellers lar jeg være. Hah, var ikke det en genialistisk konklusjon?

Siden sist jeg blogga, så.. Hm, ja, hva har skjedd? På søndag lot jeg som om jeg var proff i slalombakken, (Noe jeg selvfølgelig ikke var). Det var utrolig gøy; Jeg hadde ikke stått på slalom siden jeg var tre år, eller noe sånn.
Det verste var at det var utrolig mange kjente som så min antiproffhet. Jeg har ikke helt tall på hvor mange som har kommentert det. Og, for å gjøre tilværelsen mer overlevelig for meg i ettertid, hadde en avismann tatt bilde av meg også. Så, de som ikke hadde fått med seg mitt håpløse slalomtallent der og da det skjedde, fikk det servert i avisa dagen etter. Men, som sagt; Det var utrolig morsomt, og jeg håper på snarlig gjentagelse.

Og i går begynte skolen på igjen. Jeg kan ikke påstå at det var noen herlig følelse akkurat. Men, joda, det gikk greit, som det aller meste gjør. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg hadde håpet på en ganske så rolig og avslappende skoledag, med minimalistisk å gjøre, siden det var første skoledag etter jul, og greier. Men neida, sånn blei det ihvertfall ikke. Jeg tror jeg bestemmer meg for å droppe å tenke mer på denne skoledagen, jeg.

Etter skolen skjedde det faktisk ingenting. Jeg var litt effektiv; Fikk gjort litt lekser, og vært sosial med folk, (På nettet). Og nå er endelig min neste tur til Natalie nesten helt planlagt! Jeg gleder meg sånn! Det fantastiske skjer mest sannsynlig 16-18. januar, og denne gangen skal Julie også være med! Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli übergenialistisk! Jeg må selvfølgelig ikke glemme å skrive at Hotel Cæsar begynte på igjen etter juleferien i går. Jeg satt selvfølgelig klistra til tv-skjermen, som jeg alltid gjør.

I dag. Andre skoledag etter juleferien. En lang dag, dette også. Men, overlevelig. Det verste var å stå opp. Jeg sleit virkelig. Jeg skulle liksom stå opp å dusje, for å ha unnagjort det, men det greide jeg så absolutt ikke.

Nå har det aller meste av den fine snøen forsvunnet, og verden er igjen dekket av sørpe. Det er trist, det. Selv om jeg gleder meg utrolig masse til sommeren, med sol, varme, og ikke minst mer ferie, er vinteren en utrolig fin tid, når snøen bare ligger som den skal. Det er trist, at snøen aldri ligger mer enn noen få dager av gangen lenger. Jeg synes vi bør gjøre noe drastisk med disse miljøforandringene vi fororsaker snart.

Det er faktisk ikke så lenge siden jeg kom hjem. Nå er det snart middag, og så er det pianotime. Sånn ellers, veit jeg ikke helt hva som skjer. Jeg veit at jeg må gjøre engelsk, naturfag og muligens litt matte. Høres ikke det koselig ut?

Ellers har jeg vel ikke mer å skrive. Vi snakkes!

Nytt år, nye muligheter!

Ja, da skulle man skrive det første blogginnlegget i 2009. Joda, jeg trives forsåvidt ganske så godt i 2009. Det har vel ikke skjedd noen store ting ennå, men det blir vel. Ja. Æsj, jeg føler ikke for bloggskriving i dag, det er derfor jeg bare skriver teite og randome ting. I dag er det tredje januar, allerede. Det vil si at femte januar dessverre nermer seg med stormskritt. Jeg er ikke klar for enda mer skoledritt og stress ennå.

Ja, nyttårsaften. Den var fin. Familie-nyttårsaften i fjor, som i forifjor. Men, joda, så absolutt koselighet! Massevis av nyttårsmeldinger og nyttårsklemmer ble delt ut.

Første januar forløp for det meste bestående av sløving. Det meste av andre også, faktisk, før i sju-tida, da jeg, Julie og Elin blei kjørt til Torunn, hvor vi skulle overnatte. Tina kom etterhvert. Hele kvelden og natta kan vel oppsummeres med ”absolutt genialitet”, tvers igjennom. Vi så film, var ute og gikk tur, babla, spiste pizza, spiste sjokolade,osv, osv. Jeg tror ikke jeg kan si mer enn at hele greia rett og slett var genialistisk. Vi sovna vel rundt seks, og vi stod ikke opp før klokka var ca to. Vi spiste frokost, hadde en sjuk form for putekrig, og klemte masse, før vi måtte si ha det til Torunn og dra hjem. Det var virkelig trist, men det er jo heldigvis ikke så lenge til vi ser hverandre igjen. Vinterferie-power.

Da jeg kom hjem, skjedde det utrolig lite; Spiste taco og kaker, satt ved dataen, hørte lydbok, osv.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, må vel legge meg snart, for å få snudd døgnet til det tragiske innfinner seg den femte januar.

Vi snakkes!
Godt nytt år!