torsdag, mars 26, 2009

Og man ser masse fram til helg;

Hei!

Ny rekord på en ganske så lang stund; det er bare to dager siden jeg skreiv sist. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stolt over meg selv.

Jeg har egentlig ganske så ingenting å skrive om, men det er morsomt å late som om jeg har noe å skrive om, derfor skriver jeg.

Dagen i går var egentlig litt søt. Skoledagen var lang (noe den forsåvidt alltid er når vi har norsk de to siste timene), og så var det feiring av bursdagen til tante, med søt familie, gode kaker og god mat. Koselighet på sitt beste. Så var det tre timer med Abba-øving med kulturskolen. Jo, jeg tror øvinga gikk greit, egentlig. Jeg er ganske nervøs for konserten som skal være på torsdag, men jeg satser på at det går greit. Spising av tørka ananas med Tina og Julie gjør jo alltid tilværelsen bedre, haha.
Da jeg kom hjem, var det lesing til gymprøve. Noe så kjedelig skal du virkelig lete lenge etter; jeg holdt virkelig på å sovne flere ganger. Har noen søvnproblemer, vil jeg virkelig tro det hjelper å lese om fotball, basket, styrketrening og turn på en sein onsdagskveld.

Dagen i dag har allerede vært lang, synes jeg. Det har vel muligens noe å gjøre med at jeg har gjennomført verdens mest tragiske gymprøve (jeg tror virkelig aldri jeg har gjort det så dårlig på en prøve), og sånn ellers har tanken på morgendagens matteprøve ligget som en skygge over dagen. Æsj, hvorfor skal en sånn teit liten ting som en matteprøve ødelegge så mye?
Sånn ellers, vil vel dagen gå med til matteprøveøving og skapende skriving. Det kan nok bli veldig interessant, siden min kjære leselist så fint bestemte seg for ikke å fungere i naturfagtimen i går, og jeg tror ikke egentlig at den har kommet på bedre tanker over natta. Men, som den så fint har påpekt ei stund nå, så er den over sju år, og trenger vedlikehold. Leselista mi har virkelig personlighet.
Ellers skal litt av dagen gå med til pakking til helga. I helga er det nemlig Fylkesmønstring med UKM i Åndalsnes. Gud, som jeg gleder meg! Absolutt genialisme. UKM er nok en av de få grunnene til at jeg vil orke tanken på dagens prøvepugging og morgendagens prøve.

Sånn ellers skjer det veldig lite. Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, egentlig. Vi snakkes, kos deg, kjære bloggleser!

Ingen kommentarer: