fordi;

nå har jeg innsett at verden går framover.

nå har jeg tenkt å bare være i høsten. tenke at sommeren kommer tilbake, en annen gang. seinere. og jeg vil slutte å savne. tenke at verden er pen, uansett. og så vil jeg håpe på snø. snø til jul. ja, det vil jeg. og så vil jeg nyte høsten; benytte meg av all dens penhet. og så vil jeg være glad. glad i alt og alle, så langt det går. og så; så kan jeg forandres. forandres med vakkerheta. jeg kan ihvertfall prøve.

verden skulle inneholdt flere fargerike personligheter. personlig, synes jeg verden er alt for full av kopier. mennesker som gjør alt for å være lik alle andre. og, jeg liker ikke sånn tenkning. jeg vil at flere skal være annerledes, ikke være den de tror verden vil at de skal være. for; folk tar som regel feil, når de tror verden vil at de skal være en bestemt person. det er til og med umulig å forklare. verden er.. hm, litt sjuk? ihvertfall sånn av og til. jeg vil at flere skal springe ut i høstløvet, og bare nyte følelsen av å være fri, så lenge det er fakta. ikke tenke at; ”nei, jeg er stor; aldri om høstløvhopping er noe for meg”. det er trist tenkning. kjedelig tenkning. og ja; det har hendt at jeg har tenkt slik selv. alt for mange ganger, egentlig. nå er jeg heldigvis av den oppfatning at man skal nyte verdens vakkerhet mens den eksisterer; den er ikke alltid like vakker.

og nå fryser jeg. og derfor vurderer jeg å reise meg opp, gå bort til varmeovnen, skru på varmeovnen, og så vente på at det skal bli varmt. men, først skal jeg publisere innlegget. det er nemlig noe ved meg selv jeg vil forandre; jeg vil ikke gå fra ting uferdiggjort. og hva er vel ikke bedre enn å skrive ferdig et blogginnlegg? hah, idalogikken er logisk, noe den som regel ikke er.

og sånn btw;
mennesker er skjønne skapninger. ta vare på dem, alle som en. og det samma gjelder dyra; de trenger like mye omsorg og kjærlighet som menneskene.
og så fikk man visst sagt noe fornuftig i dette innlegget også. og så kan man være fornøyd med seg selv, og så kan man fortsette å glede seg til cæsar, varme, og ikke minst, til natalie kommer!

det er høst, og helga er over. og, jeg fryser.

hallo!

ja, da kom tida for helgoppdateringa. og, helga har vært utrolig fin!
mitt første kabb-arrangement, var rett og slett supervellykka. jeg fikk møte massevis av koselige folk, og det er jo alltid herlig. og så fikk jeg kjørt go cart, og spilt showdonw. og ja; jeg greide til og med å vinne noen kamper, sånn nå og da. og så, fikk vi selvfølgelig ledd masse, og babla masse, og det er jo noe av det viktigste, synes jeg.

på fredag, var jeg som sagt ikke på skolen. jeg drog vel sånn i elleve-tida, for å ta flyet fra molde. bestemor og bestefar kjørte meg. da jeg kom fram til gardermoen, blei jeg henta, og vi kjørte til askim. der hadde allerede de fleste folka kommet, og, det var som sagt utrolig fint å få møte alle folka! det var utrolig herlig å se igjen isabel! gud, som jeg har savna henne! og, jeg savner henne fortsatt.

fredagen bestod vel ikke av så mye mer enn babling og showdownspilling. men, det var utrolig koselig!
vi la oss vel sånn ca i halv fire-tida, og på lørdag, stod vi opp kvart på ni. faktisk. vi spiste frokost, babla, hadde showdownturnering. utrolig kult! i to-tida, reiste vi til trøgstad, for å kjøre go cart. ah, det var genialistisk, virkelig! nå har jeg utrolig vondt i nakken og albuen, på grunn av kjøringa, men det var så absolutt verdt det!
i sju-tida, spiste vi. eller, det vil si; vi bestilte mat i sju-tida, men vi fikk den ikke før i åtte-tida. men, pizzaen var utrolig god! vi var vel omtrent 25 stykker, og vi greide å presse ned 11 pizzaer på sånn ca et kvarter. snakker vi sultenhet?
etterpå, reiste vi tilbake til kabb-huset, hvor resten av kvelden fortsatte med genialitet; mer showdownspilling, babling, latterkrampe, spising, nattevandring, synging, osv. jeg tror vi sovna i fem-tida.
søndag, altså i dag, stod vi opp halv ni. og ja; det var hardt, virkelig. men, det gikk til slutt! vi spiste frokost, babla, spilte mer showdown. så var det lunsj, og så var det den tragiske hadetsiinga før jeg måtte dra til gardermoen, for å rekke flyet som gikk kvart på fire. og joda; jeg rakk det. mormor og morfar henta meg på flyet, og vi kjørte hjem.
jeg kom vel hjem i halv sju-tida, og etterpå, har det skjedd utrolig lite. jeg må innrømme at jeg har en sterk følelse av at det ikke kommer til å skje så mye mer i løpet av kvelden heller, egentlig.

i morgen begynner skolen, igjen. helgene går alltid så utrolig fort; det er sjukt at det går an. ukene går saktesaktesaktesakte, mens helgene går fortfortfortfortfortfortfortfortfort. og nå er det ei hel uke tilmed skole, lekser, og prøver. prøver som kommer oftere og oftere. og så er det massevis av stress, og massevis av ork. ork som ikke blir orka. og så er det savn. savn etter folk, og savn etter frihet.
æsj, jeg høres ut som en slave. men, egentlig har jeg det fint. og ja, jeg veit; jeg skal være så takknemlig så, så uendelig takknemlig for at jeg får gåpå skole. men, jeg tror at en hver norsk ungdom, som har gått på skole i akkurat like mange år som meg, skjønner tankegangen min, og hvordan jeg har det, men, som sagt; jeg har det bra.

jeg fryser. det er faktisk utrolig kaldt her. men, det er vel ikke sånn supermerkelig at jeg fryser; jeg fryser alltid. og jeg frøys omtrent sammenhengende hele helga.

nå er det skikkelig høst. langt ut i september. og tida har faktisk kommet for å begynne å glede seg skikkelig til jul, for mitt vedkommende. det blir koselig, å kjøpe gaver til alle folka, pynte til jul, se massevis av julereklame på tv, åpne adventskalender. herlig, virkelig. jeg er et julemenneske. og, jeg håper det blir snø til jul. det er ikke helt jul uten snø, faktisk.
apropo snø til jul, jeg savner vinteren. vinteren som den var før, før den begynte å droppe å komme før langt ut i januar/februar, og for så å forsvinne i begynnelsen av mars. jeg vil ha skikkelig vinter jeg. vinter med masse snø, og massevis av vinteraktiviteter. og koselighet. koselig blir det nok uansett, men det er koseligere med vinter med snø, enn med vinter uten snø, synes jeg.

men, nå er det på tide å gå å dusje. ihvertfall snart. men, greia er at hele familien har dusja, så, jeg er litt redd for at det ikke er igjen nok varmt vann til meg.

men, vi snakkes!
ha ei fin avslutning på helga, og ei fin uke!

jeg vil ikke gi slipp, ikke helt enda

ja, jeg er blitt en sommerting. fordi; jeg vil ikke gi slipp på sommeren enda, ikke riktig enda, selv om jeg egentlig gleder meg masse til høst også. det er så mye varme, så mye sol, så mye ferie jeg ikke har klart å få nok av. jeg veit ikke, kanskje jeg rett og slett aldri vil få nok av sommeren? jeg bestemte meg ihvertfall for å bli en sommerting, sånna kkurat i dag. kanskje er jeg en høstting i morgen? jeg veit ikke, ingen veit hva morgendagen vil bringe.

gud, buaoppdagering er komplisert. men, det er så utrolig mange herlige folk der, så utrolig mange gripende tekster som må leses. derfor må det gjøres, og egentlig så fort som mulig, slik at jeg rekker å følge med på alle de nye tekstene som kommer.

jeg lurer på om jeg må kjøpe meg skoleutstyr. jeg føler egentlig at jeg burde ha gjort det, men egentlig så veit jeg jo at jeg ikke trenger noe spesielt, så det er vel ikke noen vits. ikke har jeg lyst på noe nytt heller, sånn egentlig. jessda; du leste riktig. jeg føler egentlig for å vandre inn i videregåendelivet med akkurat de samma tinga som jeg drassa med meg fram og tilbake i tre år. fordi jeg er glad i tinga. ting har det med å være elskelige, selv om jeg ofte tror jeg føler hat for dem. hah, saklig.

ah, jeg må nevne en veldig utrolig superviktig ting som har skjedd i dag; hotel cæsar har endelig begynt på igjen etter ferien! haha, overdriver jeg litt, kanskje? men, jo; jeg har alltid vært, og jeg kommer alltid til å være, en evig cæsarslave. og, det var faktisk herlig, å kunne leve meg inn i denne oppdiktede verdentingen deres, som består av så mange problemer og intriger. jeg klarer faktisk å glemme den virkelig verden, for ei lita stund, og det er herlig.

og sånn ellers? tror jeg at jeg har det bra.

jeg er storfan av lange telefonsamtaler, sånn btw. hihi, jeg snakka superlenge med min kjære i dag, to ganger, faktisk. det er alltid koselig. verden blir så fin av sånne lange og koselige samtaler om alt og ingenting.

jeg har vel ikke mer å skrive, egentlig. jeg må bare få med at jeg lever i full sympati med alle som begynte på skolen i dag. stakkars unger. jeg synes det er tragisk nok å begynne på onsdag, jeg. jeg ser allerede fram til helga. og så ser jeg masse fram til høstferien. gud, så herlig det blir. og jeg vil fylle den med masse herlighet; være sammen med torunn, og kanskje også til og med få til et eller annet sammen med trond martin, som jeg ikke har sett på en dobbelt evighet nå. for, det er sinnsjukt lenge til høstkurs. og så er det jo kabb-arrangement snart, hvor jeg får møte min kjære isabel igjen. gleder meg stort til det, jeg! ellers er det muligens et hørstkurs med nbfu midt-norge, og selvfølgelig det felles høstkurset. og så har jeg bestemt at natalie skal komme på besøk snart. vi savner henne, alle sammen! så, egentlig skjer det en del framover. og, en ting til; jeg må kjøpe konfirmasjonsgave til trond martin. han konfirmeres 20. september, og jeg aner ikke hva jeg kjøper i konfirmasjonsgave til sånne skjønninger. noen som har forslag? ellers skjer det sikkert en del som jeg ikke har oversikt over enda; masse planer, som på en måte ikke er planlagt enda, hvis du skjønner.

nå, er jeg ferdig! nyt den siste feriedagen, dere som har den igjen!

ida liker ikke sorte hjerter

men det gjør folka mine. dessverre. de sorte hjertene virker jo bare deprimerende. hjerter skal være røde, ellernoesånnt.

nå har vi ihvertfall fiksa greia, sorte eller antisorte hjerter. eller, vi blei ikke ferdig, men det var så absolutt en begynnelse. en veldig fin begynnelse, egentlig. og utvilsomt en veldig finpen kveld. vi skal fortsette i morgen, før vi drar ut til vår kjærekjære torunn for å overnatte. for siste gang på en evighet. gud, det blir fælt. jeg er litt ordløs akkurat når det gjelder den flyttinga til torunn; jeg vil egentlig fortelle hele verden hvor utrolig tragisk det er at hun flytter, men orda finnes liksom ikke i hodet mitt, og da blir det nesten bare patetisk. men, jeg gjorde det jo nå, uansett, så derfor veit hele verden hva jeg synes om akkurat den saken. fint. for nå gidder jeg ikke snakke mer om det; det blir nok nok babla om på lørdag, etter at jeg kommer hjem.

veit du hva? da vi kom ut fra huset til tina, lukta det høst. høsthøsthøst. frost. det var fint, på en trist måte. fint, fordi høsten er vakker, og fordi at den inneholder en vakker stemning, men trist fordi sommeren akkurat har begynt. sommeren som skulle inneholde så mye sol, bading og isspising. jeg føler ikke at det har blitt så veldig mye av noen av delene, egentlig. men, det gjenstår fortsatt fem dager av sommerferien, og de skal nytes til det ytterste.

det er koselig å skrive blogg om kvelden. jeg veit ikke, men orda blir så mye lettere å skrive, ellernoe. jeg suger i å sette ord på følelsen av å skrive blogg om kvelden, jeg veit!

det irriterer meg at jeg ikke får til sånn der legge-inn-link-til-nydelige-folk-på-sida-mi-opplegg. fordi det finnes så mange vakre blogger, som jeg vil alle skal lese. hm, trist.

meen. jeg føler ikke for å bable mer nå, sånna tm.
jeg håper alle har det supernydelig!