utropstegndager er søte

hei!

i dag er en utropstegndag igjen. jeg liker mye bedre utropstegndager enn punktumdager, egentlig.

jeg stod opp tidlig i dag, jeg, klokka elleve. fordi jeg trodde jeg og folka mine skulle begynne tidlig med greiefiksinga. men, neida; her sitter jeg fortsatt, da. men, jeg skal stikke snart, bort til tina igjen. det blir nok koselig, som alltid. greiefiksing er genialt.

seinere skal vi som sagt til torunn. overnattingsprinsipp er alltid like herlig. jeg tror det blir grilling, og sikkert film, og ellers bare massevis av genialitet. torunn ringte isted og spurte om hva jeg ville ha til mat i kveld. men, jeg hadde ikke peiling, som alltid, når folk spør hva jeg vil ha til mat. jess, der har du meg; valg har alltid vært en av mine svakeste sider, haha.
hun spurte om jeg ville være med på øra, men det kunne jeg ikke, siden julie og elin kommer og henter meg sånn ca hvert øyeblikk. æsj, jeg får dårlig samvittighet, selv om jeg faktisk har en sinnsjukt god grunn til ikke å ha tid til å gå på øra. men, vi skal kjøpe sjokolade etterpå, tror jeg. det er alltid et must å ha med sjokolade til sjokoladefontena når vi skal til torunn. for ja, vi kjøpte faktisk sjokoladefontene til henne i 16 års-gave. er ikke vi kreative? haha.

men, nå må jeg stikke å pakke; veit ikke om jeg rekker det seinere.

vi snakkes! ha det nydelig!

ida liker ikke sorte hjerter

men det gjør folka mine. dessverre. de sorte hjertene virker jo bare deprimerende. hjerter skal være røde, ellernoesånnt.

nå har vi ihvertfall fiksa greia, sorte eller antisorte hjerter. eller, vi blei ikke ferdig, men det var så absolutt en begynnelse. en veldig fin begynnelse, egentlig. og utvilsomt en veldig finpen kveld. vi skal fortsette i morgen, før vi drar ut til vår kjærekjære torunn for å overnatte. for siste gang på en evighet. gud, det blir fælt. jeg er litt ordløs akkurat når det gjelder den flyttinga til torunn; jeg vil egentlig fortelle hele verden hvor utrolig tragisk det er at hun flytter, men orda finnes liksom ikke i hodet mitt, og da blir det nesten bare patetisk. men, jeg gjorde det jo nå, uansett, så derfor veit hele verden hva jeg synes om akkurat den saken. fint. for nå gidder jeg ikke snakke mer om det; det blir nok nok babla om på lørdag, etter at jeg kommer hjem.

veit du hva? da vi kom ut fra huset til tina, lukta det høst. høsthøsthøst. frost. det var fint, på en trist måte. fint, fordi høsten er vakker, og fordi at den inneholder en vakker stemning, men trist fordi sommeren akkurat har begynt. sommeren som skulle inneholde så mye sol, bading og isspising. jeg føler ikke at det har blitt så veldig mye av noen av delene, egentlig. men, det gjenstår fortsatt fem dager av sommerferien, og de skal nytes til det ytterste.

det er koselig å skrive blogg om kvelden. jeg veit ikke, men orda blir så mye lettere å skrive, ellernoe. jeg suger i å sette ord på følelsen av å skrive blogg om kvelden, jeg veit!

det irriterer meg at jeg ikke får til sånn der legge-inn-link-til-nydelige-folk-på-sida-mi-opplegg. fordi det finnes så mange vakre blogger, som jeg vil alle skal lese. hm, trist.

meen. jeg føler ikke for å bable mer nå, sånna tm.
jeg håper alle har det supernydelig!