fordi;

nå har jeg innsett at verden går framover.

nå har jeg tenkt å bare være i høsten. tenke at sommeren kommer tilbake, en annen gang. seinere. og jeg vil slutte å savne. tenke at verden er pen, uansett. og så vil jeg håpe på snø. snø til jul. ja, det vil jeg. og så vil jeg nyte høsten; benytte meg av all dens penhet. og så vil jeg være glad. glad i alt og alle, så langt det går. og så; så kan jeg forandres. forandres med vakkerheta. jeg kan ihvertfall prøve.

verden skulle inneholdt flere fargerike personligheter. personlig, synes jeg verden er alt for full av kopier. mennesker som gjør alt for å være lik alle andre. og, jeg liker ikke sånn tenkning. jeg vil at flere skal være annerledes, ikke være den de tror verden vil at de skal være. for; folk tar som regel feil, når de tror verden vil at de skal være en bestemt person. det er til og med umulig å forklare. verden er.. hm, litt sjuk? ihvertfall sånn av og til. jeg vil at flere skal springe ut i høstløvet, og bare nyte følelsen av å være fri, så lenge det er fakta. ikke tenke at; ”nei, jeg er stor; aldri om høstløvhopping er noe for meg”. det er trist tenkning. kjedelig tenkning. og ja; det har hendt at jeg har tenkt slik selv. alt for mange ganger, egentlig. nå er jeg heldigvis av den oppfatning at man skal nyte verdens vakkerhet mens den eksisterer; den er ikke alltid like vakker.

og nå fryser jeg. og derfor vurderer jeg å reise meg opp, gå bort til varmeovnen, skru på varmeovnen, og så vente på at det skal bli varmt. men, først skal jeg publisere innlegget. det er nemlig noe ved meg selv jeg vil forandre; jeg vil ikke gå fra ting uferdiggjort. og hva er vel ikke bedre enn å skrive ferdig et blogginnlegg? hah, idalogikken er logisk, noe den som regel ikke er.

og sånn btw;
mennesker er skjønne skapninger. ta vare på dem, alle som en. og det samma gjelder dyra; de trenger like mye omsorg og kjærlighet som menneskene.
og så fikk man visst sagt noe fornuftig i dette innlegget også. og så kan man være fornøyd med seg selv, og så kan man fortsette å glede seg til cæsar, varme, og ikke minst, til natalie kommer!

tristhet, tomhet, stillhet.

hei.

da var det torsdag, og snart helg. herlig.

dagen i dag har egentlig vært utrolig trist. da jeg kom hjem fra skolen i dag, fant jeg ut at min kjære lille søte dverghamster, Prins Loffen Pels var død. det var sinnsjukt trist, seriøst. han var jo forsåvidt gammel til å være en hamster, men det er jo uansett sinnsjukt trist når noen dør. kjære loffen; du er dypt savnet, og høyt elsket, for alltid.
han fikk begravelse etter korøvinga, rakk det ikke før. ute i hagen, sammen med alle de andre dyra mine som er begravet der, ble ham begravet, den lille hamsteren. det var skikkelig fælt å legge det lille huset, med det lille hamstergullet ned i jorda, for så å spa jord oppå. men, jeg håper han har det bra der han er nå.

dessuten henta julie kattungene i dag. siden mamma nekter å ha dem i huset en dag lengere, måtte julie ta vare på dem, til vi finner et hjem til dem. for, det skal vi! ikke aktuelt at de små skjønningene skal avlives.

dagens høydepunkt, var i dag å snakke med natalie. det var utrolig koselig! jeg gleder meg masse til hun kommer neste helg!

og ellers, har det skjedd lite. må vel legge meg snart, tror jeg.
så, vi snakkes! ha ei fin natt.