antitittelhumør

hei.

jeg er lei av naturfag. kanskje ikke så rart, i og med at vi har prøve i morgen. en stor prøve, om masse dritt. jaa. jeg har pugga i dag, masse. og, det er vel stort sett det eneste dagen har bestått av, bortsett fra pianotime. og, nå skal jeg lese mer om varmepumpe. snart. jeg skjønner ikke varmepumpestruktur. ikke solcellestruktur heller, forsåvidt. men, ja. jeg lever fint, jeg, uansett. og nå er det snart høstferieprinsipp også, så; verden er jo litt fin, egentlig. og; musikk er en genialistisk oppfinnelse. det var vel det jeg hadde å bable om, sånn akkurat nå. fordi; jeg har ikke tid, og ikke ork, til babling. demotiveringsprinsipp.

snakkes.

fordi;

nå har jeg innsett at verden går framover.

nå har jeg tenkt å bare være i høsten. tenke at sommeren kommer tilbake, en annen gang. seinere. og jeg vil slutte å savne. tenke at verden er pen, uansett. og så vil jeg håpe på snø. snø til jul. ja, det vil jeg. og så vil jeg nyte høsten; benytte meg av all dens penhet. og så vil jeg være glad. glad i alt og alle, så langt det går. og så; så kan jeg forandres. forandres med vakkerheta. jeg kan ihvertfall prøve.

verden skulle inneholdt flere fargerike personligheter. personlig, synes jeg verden er alt for full av kopier. mennesker som gjør alt for å være lik alle andre. og, jeg liker ikke sånn tenkning. jeg vil at flere skal være annerledes, ikke være den de tror verden vil at de skal være. for; folk tar som regel feil, når de tror verden vil at de skal være en bestemt person. det er til og med umulig å forklare. verden er.. hm, litt sjuk? ihvertfall sånn av og til. jeg vil at flere skal springe ut i høstløvet, og bare nyte følelsen av å være fri, så lenge det er fakta. ikke tenke at; ”nei, jeg er stor; aldri om høstløvhopping er noe for meg”. det er trist tenkning. kjedelig tenkning. og ja; det har hendt at jeg har tenkt slik selv. alt for mange ganger, egentlig. nå er jeg heldigvis av den oppfatning at man skal nyte verdens vakkerhet mens den eksisterer; den er ikke alltid like vakker.

og nå fryser jeg. og derfor vurderer jeg å reise meg opp, gå bort til varmeovnen, skru på varmeovnen, og så vente på at det skal bli varmt. men, først skal jeg publisere innlegget. det er nemlig noe ved meg selv jeg vil forandre; jeg vil ikke gå fra ting uferdiggjort. og hva er vel ikke bedre enn å skrive ferdig et blogginnlegg? hah, idalogikken er logisk, noe den som regel ikke er.

og sånn btw;
mennesker er skjønne skapninger. ta vare på dem, alle som en. og det samma gjelder dyra; de trenger like mye omsorg og kjærlighet som menneskene.
og så fikk man visst sagt noe fornuftig i dette innlegget også. og så kan man være fornøyd med seg selv, og så kan man fortsette å glede seg til cæsar, varme, og ikke minst, til natalie kommer!

nesten finhet

hei!

ja, i dag er verden nesten fin igjen. litt fin, ihvertfall. og i dag har jeg omtrent absolutt ingenting å fylle et blogginnlegg med. dagen har egentlig bestått av sånn ca ingenting. ikke har jeg noen sjuke tanker å rable ned heller.

bare to hele dager til skolen begynner på igjen nå. det er egentlig ganske så utrolig; jeg føler egentlig at ferien akkurat har begynt. skumle greier, virkelig.

jeg savner hjerteklistremerka mine. de jeg gikk rundt med i panna i to hele dager. ja; jeg gikk virkelig rundt med klistremerker i panna overalt. det ene har jeg mista, men det andre har jeg klistra bak på mobilen min, og det henger faktisk fast der. mobilen min føler seg pen, ellernoe.

i dag var det faktisk nesten litt fint vær. men, ikke helt. dessverre. skal vedde på at været blir aldeles vakkert når skolen begynner på igjen. været har det med å være fint når det er skole.

æsj, jeg vil ha forandring. jeg vil forandre meg. jeg vil at ting skal bli annerledes, selv om jeg er utrolig glad i det livet jeg har. jeg er utrolig glad i folka rundt meg, jeg er egentlig glad i stedet jeg bor på, jeg er glad i en del av tinga livet består av, jeg er mindre glad i meg selv. og sånn ellers fungerer ting greit. men, blæh. jeg føler at jeg må forandre meg litt. og jeg føler at jeg virkelig må gå inn for det. men, greia er at det aldri blir noe av. jeg tenker at, ok, det må gjøres, og sånn vil jeg ha det, og dette må forandres, men det blir aldri noe av.
og nå, har jeg lovet meg selv, og min kjære elskede blogg, at nå skal jeg forandres. eller, det vil si; jeg skal prøve å gå inn for å forandre meg. og så hvisker en liten irriterende stemmetanketing inne i hodet mitt, (en stemme jeg egentlig ikke liker så godt); ”hva med å begynne med å rydde bort alt som ligger å slenger rundt på rommet? få litt system? få kontroll?” og egentlig høres det litt smart ut. kanskje jeg rett og slett skal gjøre det. men, ikke akkurat nå. for nå skal jeg faktisk publisere dette blogginnlegget, og så skal jeg lese andre søte blogger, ogsånn.

jaa. vi snakkes. ha en nydelig kveld!