høsttanker; kulde

egentlig er det ikke så veldig kaldt her, bare litt. litt sånn kulde som det alltid er om høsten. sånn kulde som egentlig ikke kan forklares, sånn kulde som bare er der om høsten.

og høsten blir stadig seinere og seinere. og snart er det vinter. om noen få måneder med mer høstkulde. og så kommer vinterkulda. og den er enda kaldere enn høstkulda. og det skal en del til, for høstkulda er kald. ok, jeg babler. jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det, men det føltes plutselig så fint å snakke om høstkulde og om vinterkulde. for, det er ikke det samma. langt i fra det samma.

jeg vil ha overskudd. masse overskudd. jeg så akkurat en reklame på tv, om overskudd til å leve livet, eller noe lignende. det hadde vært litt fint, om man bare plutselig kunne fått masse overskudd til å leve livet. det hadde egentlig vært ganske perfekt. livet mitt er egentlig ganske fint, om jeg bare kunne hatt litt mer overskudd. sånn at jeg kunne ha gjort mer av det jeg faktisk vil gjøre. sosialisering med folka, overskudd til virkelig å ta meg av vennene mine. overskudd til å snakke med alle dem jeg burde ha snakka med om alt go ingenting. skjønner? der kom overskuddsreklamen igjen. folk mener visst at det norske folk trenger overskudd, og, de har vel rett.

og så er det skole. skolestress. og lengting mot helg. og tanker på hva man skal bruke livet til, og hva man mener, og ikke mener om ting man egentlig ikke trenger å tenke på. stress. eller, ikke egentlig; det er vel bare noe jeg innbiller meg.

og så er det all verdens nydelige positivitet. all den positiviteten jeg har så lett for å overse. tenk, alle de små positive momentene dagen inneholder, som er så utrolig lett å overse. det er egentlig veldig trist; jeg tror alle ville fått det mye bedre, hvis man bare hadde vært flinkere til å se de små tinga, som gjør verden så pen. som gjør verden verdt å leve i. som gjør dagene verdt å stå opp til.

og;
og er egentlig et fint ord. det viser at det kommer noe mer, på en måte. og det er fint. det er alltid fint at det kommer mer; da veit man at det alltid er håp. for, er det mer å ta av, mer å tenke på, mer å glede seg over, er det håp. alltid håp.

og, nå skal jeg slutte å skrive.

verden er søt, hvis man bare går inn for å se de søte momentene i den.