Onsdag. Rett og slett.

Hallo!

I dag har vært en daffedag, som de aller fleste dagene har vært etter at jeg kom hjem fra leir. Blir utrolig herlig å få reise til Natalie på fredag, seriøst.

Hva har jeg egentlig gjort i dag? Jo, jeg stod opp i halv tolv-tida, dusja, daffa en halv evighet. Seinere på dagen dro jeg på besøk til bestemor og bestefar, for å hilse på det tredje søskenbarnet mitt, Silje, som kom på besøk fra Kristiansund. Jeg hadde ikke sett henne på en utrolig lang stund, så det var derfor veldig koselig å endelig se henne igjen. Vi gjorde vel ikke så mye spesielt, spiste pizza, babla, spiste jordbær, spiste kake, osv. Utrolig koselig uansett.
Kom hjem sånn ganske akkurat nå. Sitter vel bare her å prøver å få tida til å gå, tror jeg...

Hva fornuftig skriver man egentlig om i en blogg hvor man egentlig ikke har noe å skrive? Jeg aner ikke.
Derfor, så skriver jeg om den oppmuntrende greia; savn. Fordi at savn er noe av det som opptar hodet mitt aller mest nå for tida. Jeg savner seriøst absolutt alle leirfolka. Trond Martin er selvfølgelig en av dem jeg savner mest.. Jeg håper så inderlig at jeg kan reise til Sotra å besøke ham en gang i nærmeste framtid, men jeg er litt redd for at det ikke blir noe av. Men, tingen er at jeg har bestemt at det skal bli noe av, og derfor blir det noe av. Okei? Fint...
Dessuten savner jeg alle folka her hjemme. Eller, folka som egentlig skulle ha vært her hjemme, men som er bortreist på alle mulige ferieturer. Jeg synes det er utrolig veldig på tide at dere kommer hjem snart, mine kjære folk!
Har jeg forresten fortalt at Isabel kommer hit sånn ca den 21. juli? Det gjør hun ihvertfall, noe jeg er utrolig superhappy for! Ah, jeg føler seriøst at det er flere evigheter siden jeg så henne også..

NÅ skal jeg bli ferdig med bablinga for i dag. Jeg har som skjønt ikke noe interessant å skrive likevel. Skjønner poenget med navnet antiinteressant?

Vi snakkes, ha en fortsatt strååålende kveld :D