Første søndag i advent; Søthet

Hei.

Denne dagen er egentlig veldig fin. Jeg er ganske så sikker på at jeg liker denne dagen, men jeg føler for punktum likevel.

Jeg er trøtt, og jeg liker ikke at det er søndag. Jeg vil så absolutt ikke at det skal være skole i morgen, og jeg savner uendelig masse. Jeg veit egentlig ingenting, sånn nå for tida. Jeg føler for ferie, akkurat nå.
Og så er man ferdig med det negative, og man kan endelig begynne på det positive.

Det er første søndag i advent i dag. Det er egentlig veldig søtt. Det vil si; Julegrantenning. Det er alltid så koselig. Dagen begynte vel forsåvidt med oppståing, dusjing, frokostspising, osv. Julie kom i to-tida, og vi gikk for å møte Tina og Liv. Vi gikk hjem til Julie, hvor vi spiste gårsdagens karrameller, som faktisk blei utrolig gode. Jeg må selvfølgelig få med at det var koselig, siden det var koselig. Karrameller er genialistiske små ting. Tina og Liv stakk i fire-tida, og da benytta Julie og jeg anledninga til å lese litt Naruto. Det er virkelig alt for lenge siden vi har gjort det. Etterpå, spiste vi toast, og så kom Elisabeth, og vi gikk ned til Øra, for å overvære julegrantenninga klokka fem. Det var utrolig koselig; Tina og liv kom etterhvert de også. Vi spiste pepperkaker, drakk gløgg, gikk rundt juletreet. Hadde det egentlig veldig genialt. Etter at omtrent alle folka hadde dratt, sprang vi rundt juletreet og sang, bare vi fem. Det var rett og slett genialt. Det stod skikkelig mange ungdommer utenfor kulturhuset, og trodde de var kule, og stirra på oss. Det gjorde det hele enda mer morsomt.

Klokka seks plaserte vi Liv på bussen, og vi dro vel hver til vårt alle sammen ikke så lenge etterpå. Nå er det stille her.

Egentlig orker jeg ikke å skrive mer. Jeg har jo ikke noe mer å skrive heller, så det passer vel egentlig fint.

Kos deg; Nyt søndagen.