UKM; absolutt vakkerhet!

Hei!

Ja, da var det på tide å skrive UKM-blogg. Gud, det blir vanskelig. Men, UKM var såpass fantastisk, at det fortjener et blogginnlegg. Et ganske detaljert et også, faktisk.

Jeg orker rett og slett ikke å skrive mye om skolefredagen; den inneholdt en matteprøve, og ellers var den sinnsjukt lang. Jeg orker ikke engang å tenke på hvor sakte den faktisk gikk.

Klokka tre gikk bussen, og jeg, Tina, Julie, Hanna, og ellers en hel haug med søte folk var på vei til Åndalsnes. Vi var stua sammen i en mindre romslig minibuss, og siden vi hadde en del bagasje alle sammen, ble det litt trangt. Men, reisa var så absolutt ingenting å klage over; den fantastiske helga var virkelig verdt en litt ubehagelig framkomstmåte, som ikke egentlig var spesielt ubehagelig. Vi var i Åndalsnes ca klokka halv fem. Vi fant klasserommet vi skulle sove i (sammen med en del Molde-folk). Vi pakka; plasserte oss alle utover gulvet, som var litt ubehagelig å ligge på, men hvis det hadde vært det det stod på, kunne jeg godt ha ligget på det gulvet ganske så mange flere netter, for å få vært der lenger. De aller fleste av oss følte veldig for å finne en butikk, og vi gikk derfor for å finne en. Vi hadde håpet på å finne en Bunnpris, men så heldige skulle vi ikke være. Men, vi fant en Coop-butikk like rundt hjørnet, og det funka veldig fint. Jeg og mine kjære folk kjøpte Crack-it, noe som ble en kjempehit, og, som selvfølgelig fikk plass i vår nye UKM-sang. For, selvfølgelig lagde vi en IKM-sang. Den ble egentlig litt sjuk, men jeg ble skikkelig glad i den. Etter Crack-it-kjøpet, gikk vi bort til kulturhuset for å se på kunstutstillinga, hvor jeg stilte ut dikt, og resten av folka mine stilte ut bilder/tegninger. Etterpå, var det vel middag, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi spiste spagetti, noe som var ganske godt. Etterpå, gikk jeg, Tina, Julie, Hanna og Kjersti (vår kjære reiseleder) for å finne togstasjonen, hvor vi skulle hente Elin. Togstasjonen fant vi, og på vei dit, fant vi også en veldig koselig statue, som Julie forøvrig ble giftet bort til. Før toget til Elin kom, rakk vi også å sitte inne på en Narvesen-kiosk og ha skikkelig fritids. Haha, jeg lurer litt på hva folk egentlig tenkte om oss. Elin kom, og vi gikk vel tilbake til kulturhuset, hvis jeg ikke husker helt feil. Vi vurderte å gå på åpningsforestillinga, men vi endte opp med å gå tilbake til klasserommet, der vi ble en liten stund, før vi dro med oss Elin for å se på kunstutstillinga. I tredje etasje på kulturhuset i Åndalsnes, er det best å passe seg for anti-fordragelige voksne, som ikke helt klarer å bedømme hva som passer seg å si og ikke. Vi var ikke smarte nok til å passe oss for sånne, og vi var derfor ganske sinte etter å ha konversert med denne merkelige dama noen ganger. Resten av kvelden gikk vel for det meste med til sosialisering, og flere turer til Coop (for å hamstre snoop, som sangen vår sier).

På lørdag stod noen av oss opp i åtte-tida. Ja, faktisk. Ikke alle var like glade for vår tidligoppstandelse, men vi som stod opp denne tida, syntes det var meget herlig å faktisk få en del ut av dagen. De første timene av dagen, gikk med til frokostspising, og så var det å se på en minikonsert på et hotell et lite stykke unna. Der spilte massevis av flinke folk; jeg beundrer dem, virkelig. Etterpå, var det vel lunsj (bestående av tomatsuppe), hvis jeg ikke husker helt feil. Etterpå, så vi en forestilling, hvor en hel del flinke folk også opptrådde. Det er nesten vanskelig å forstå at det finnes så utrolig mange flinke folk rundt om i Møre og Romsdal fylke! Og, hva skjedde etter forestillinga? Jeg tror ikke det skjedde mer enn at vi vandra rundt, satt ei stund på klasserommet og var sosiale med folk, og så var det vel ei ny forestilling. Også den var fullstappa av überflinke folk. Etter denne forestillinga, var det litt chilling på klasserommet, før vi gikk for å finne en Rema-butikk. Selv om Rema-butikken lå like nært som Coop-butikken, var det likevel Coop som dominerte som mål når det gjaldt vår butikkvandring. Etterpå, var det enda ei genial forestilling, etterfulgt av genialistisk band-jam. Hihi, den band-jammen er egentlig litt intern. Det var i hvert fall veldig mange flinke folk som spilte der! Etter band-jammen (da hadde klokka blitt over tolv), gikk vi tilbake på klasserommet for sosialisering med folka som ikke var med på band-jam. Koselighet på høyt nivå. Jeg husker ikke helt når vi la oss, var vel ca i halv to tre-tre-tida (ny tid; vi skulle nemlig stille klokka en time fram).

På søndag sov vi en del lenger enn på lørdag, vi stod ikke opp før over elleve. Vi pakka alle sakene våre, og da vi var ferdige, rakk vi akkurat lunsjen, som ble frokost, for vårt vedkommende. Etterpå, var det å hente all kunsten vår, og så var det å se på UKMs siste forestilling. Også på denne deltodk mange flinke folk. Etter den siste forestillinga, var det å gå for å hente sakene våre, for da stod bussen vår allerede klar og venta på oss. Gud, det var trist å reise fra herligheten. Bussen kjørte i fire-tida, noe som innebar at vi var hjemme i seks-tida. Da jeg kom hjem, dusja jeg, og ellers gjorde jeg lite. Jeg var sinnsjukt trøtt på søndagskvelden, men jeg sovna likevel ikke før ganske seint.

Mandag (i går) var en helt grei dag. Skoledagen var intetgivende og slutten av den var ganske regnfull. Etter skolen, gikk jeg, Tina, Julie og Elin hjem til Tina, hvor vi venta på å dra ned til Øra, for å være med på Abba-øving. Det regna fortsatt skikkelig mye da vi var klar til å dra, (etter matspising og absolutt koselighet) så bestefar henta oss. Øvinga gikk helt greit, tror jeg. Det var egentlig ganske koselig. Jeg tror konserten kommer til å gå greit, selv om det blir litt skummelt. Dessuten blir det skikkelig herlig å bli ferdig.
Da jeg kom hjem litt etter sju, var det Cæsar-seing, (noe jeg alt for sjelden har tid til for tida), og så snakka jeg med Torunn, etterpå med Isabel, og så med Trond Martin. Det var skikkelig koselig å snakke med alle tre! Gårsdagens kveld ble altså en veldig telefonsnakkende kveld, noe som absolutt trengs en gang i blant!

Dagen i dag har så langt også vært ganske intetgivende; en lang skoledag, sløving, middagsspising, og nå snart intens øving til naturfagprøven som vi skal ha i morgen. Jeg håper virkelig den går greit, selv om jeg må innrømme at jeg tviler litt på mine naturfagprestasjoner.
Men, nå har jeg ikke tid til å skrive mer. Vi snakkes, ha en fin dag!
Og, alle mine kjære UKM-folk; takk for ei superfantastisk helg, som jeg kan se tilbake på med massevis av glede. Takk til alle sammen, for at dere var med på å gjøre helga så super som den ble!

Og man ser masse fram til helg;

Hei!

Ny rekord på en ganske så lang stund; det er bare to dager siden jeg skreiv sist. Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt stolt over meg selv.

Jeg har egentlig ganske så ingenting å skrive om, men det er morsomt å late som om jeg har noe å skrive om, derfor skriver jeg.

Dagen i går var egentlig litt søt. Skoledagen var lang (noe den forsåvidt alltid er når vi har norsk de to siste timene), og så var det feiring av bursdagen til tante, med søt familie, gode kaker og god mat. Koselighet på sitt beste. Så var det tre timer med Abba-øving med kulturskolen. Jo, jeg tror øvinga gikk greit, egentlig. Jeg er ganske nervøs for konserten som skal være på torsdag, men jeg satser på at det går greit. Spising av tørka ananas med Tina og Julie gjør jo alltid tilværelsen bedre, haha.
Da jeg kom hjem, var det lesing til gymprøve. Noe så kjedelig skal du virkelig lete lenge etter; jeg holdt virkelig på å sovne flere ganger. Har noen søvnproblemer, vil jeg virkelig tro det hjelper å lese om fotball, basket, styrketrening og turn på en sein onsdagskveld.

Dagen i dag har allerede vært lang, synes jeg. Det har vel muligens noe å gjøre med at jeg har gjennomført verdens mest tragiske gymprøve (jeg tror virkelig aldri jeg har gjort det så dårlig på en prøve), og sånn ellers har tanken på morgendagens matteprøve ligget som en skygge over dagen. Æsj, hvorfor skal en sånn teit liten ting som en matteprøve ødelegge så mye?
Sånn ellers, vil vel dagen gå med til matteprøveøving og skapende skriving. Det kan nok bli veldig interessant, siden min kjære leselist så fint bestemte seg for ikke å fungere i naturfagtimen i går, og jeg tror ikke egentlig at den har kommet på bedre tanker over natta. Men, som den så fint har påpekt ei stund nå, så er den over sju år, og trenger vedlikehold. Leselista mi har virkelig personlighet.
Ellers skal litt av dagen gå med til pakking til helga. I helga er det nemlig Fylkesmønstring med UKM i Åndalsnes. Gud, som jeg gleder meg! Absolutt genialisme. UKM er nok en av de få grunnene til at jeg vil orke tanken på dagens prøvepugging og morgendagens prøve.

Sånn ellers skjer det veldig lite. Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, egentlig. Vi snakkes, kos deg, kjære bloggleser!

Alt for lenge siden sist-prinsipp

Hei!

Ja, da skal man visst skrive blogg igjen. Ja, jeg veit; det går alt for lang tid mellom hver gang jeg skriver. Men, greia er at jeg egentlig ikke har så mye å skrive om, og, jeg må vel innrømme at litt av grunnen til at det ikke blir gjort, er at jeg ikke orker, rett og slett.

Og, hva har skjedd siden sist? Jeg husker ikke. Ikke i detalj, i hvert fall. Tja, var vel sånn ca to uker siden jeg skreiv sist, tror jeg, og de to ukene har vel vært fylt med lekse-gjøring, Abba-ørving, og ellers generelle hverdagsting på hverdagene, og folka i helgene, sånn bortsett fra i helga, da jeg var på organisasjonsskole med Blindeforbundet på Åndalsnes. Det var skikkelig koselig, selv om jeg var desidert yngst. Jeg lærte en god del, som jeg tror jeg vil ha masse nytte av seinere.

Sånn for å glemme forhistorisk tid, kan jeg jo fortelle at vi hadde skidag i dag, noe som innebar at jeg og mine kjære folk (Tina og Julie) gikk på ski i en del timer. Men, jo, det var skikkelig koselig. Skiturer er alltid koselig, i hvert fall når det innebærer at vi får fri fra skolen en hel dag. Været var fint også. Kan man ønske seg en søtere skoledag?

Etter at jeg kom hjem, dusja jeg, spiste middag, og ellers har det ikke skjedd mye. Jeg må vel slutte snart, så jeg får lest litt i engelskboka mi som jeg skal være ferdig å lese til i morgen, før jeg drar på pianotime.

men, en absolutt genialistisk ting må jeg bare fortelle før jeg går; jeg skal besøke min kjære Trond Martin i påska! Det blir virkelig herlig! Jeg gleder meg virkelig til å se ham igjen. Jeg reiser på søndag (etter landsmøtet til NBfU), og så reiser jeg hjem igjen på onsdag.

Men, vi snakkes, søte mennesker. Jeg lover at jeg i hvert fall skal prøve å skjerpe meg når det gjelder bloggskriving framover.
Ha en super dag!

Og man skriver endelig et nytt blogginnlegg igjen;

Hallo!
Ja, nå er det vel omtrent en halv evighet siden jeg skreiv noe sist igjen. Jeg blir bare dårligere og dårligere til dette, jeg. Men, jeg tror det er sånn, når jeg har mye å skrive om, mye som skal fortelles på en skikkelig måte, er det et mye større ”ork” å skrive blogg. Men, siden jeg er glad i bloggen min, må det jo gjøres før eller seinere likevel. Og, nå følte jeg meg sånn ca i bloggskrivingshumør, så derfor bestemte jeg meg for i hvert fall å begynne på et blogginnlegg akkurat nå.

Sist jeg skreiv, var vel muligens på onsdag, den 18. februar? Jeg må være ærlig å si at jeg faktisk ikke husker, og ikke orker jeg å sjekke heller. Absolutt latskap. Uansett, etter onsdag, blei det torsdag den 19. februar. For min del var denne torsdagen den siste skoledagen før vinterferien. Det var rett og slett ufattelig deilig. Begynnelen av vinterferien, (altså torsdags ettermiddag) gikk med til å feire bursdagen min og bestemor sammen med familien. Det var utrolig koselig. Og så var det selvfølgelig skriving, noe som var sinnsjukt søtt, som alltid. Resten av dagen, bestod av Qatar-pakking og glede-seg-til-Qatar. Klokka elleve gikk bussen fra Sunndalsøra til Oslo, og jeg, mormor og morfar var endelig på vei til Qatar. Jeg må innrømme at bussturen var litt lang, men egentlig så gikk den fort nok. På Gardermoen var det en del venting, men endelig gikk da flyet til Amsterdam. Reisen får bare en überkort oppsummering, i og med at den ikke var særlig pesiell. Flyet fra Amsterdam tok oss med videre til Qatar, og vi var framme der ca klokka elleve fredag kveld. Inge henta oss på flyplassen, og vi kjørte hjem dit mamma, Inge, Martin og Lars nå bor. Det var seriøst skikkelig herlig å se dem igjen, alle sammen! Vi la oss vel rundt ett på fredag, tror jeg.

På lørdag, starta dagen med film-seing sammen med Martin og Lars. Dagen starta faktisk veldig tidlig med akkurat det; jeg tror faktisk ikke klokka var mer enn åtte da de kom inn på rommet mitt og ville se Narnia. Men, det var så absolutt herlig! De har blitt store begge to, jo!
I og med at det er over to uker siden, (oi, faktisk), så husker jeg ikke i detalj hva som skjedde resten av lørdagen. Husker jeg ikke helt feil, dro vi ut til ei utrolig langgrunn strand for å se på kameler og flamingoer. De hørtes skikkelig søte ut, hihi. Jeg tror resten av lørdagen egentlig bare gikk med til avslapning og kalkunspising. Uansett; søthet på høyt plan.

Og, søndag. Hm, hva gjorde vi egentlig på søndag? På formiddagen, skjedde det vel ikke mer enn avslapning, og ut på ettermiddagen, dro vi ut for å se på ei kunstig øy; The Pearl. Det var ganske spesielt å gå rundt på ei kunstig øy, egentlig. Det var en del butikker der, men de var alt for dyre til at jeg i det hele tatt kunne drømme om å kjøpe noe der, tror jeg. Ikke det at vi egentlig studerte alle prisene ingående; det ville ha blitt for deprimerende, siden vi da også måtte ha studert varene, hihi.
Etterpå dro vi innom et kjøpesenter, hvor jeg tror jeg kjøpte noe, men jeg må ærlig innrømme at jeg ikke husker; jeg kjøpte faktisk en god del på denne turen, og jeg klarer ikke å huske hvor jeg kjøpte hva. Jeg tror vel egentlig ikke det skjedde mer på søndag.

Mandag; starta igjen med avslapning. Gud, jeg har jo glemt å skrive om den fantastiske sola, som var til stede under hele vårt opphold, og om den herlige varmen, som så absolutt savnes supermasse. Da ungene var ferdig på skole og barnehage, dro vi bort på en klubb som ligger like ved skolen. Det var skikkelig søtt; bassenger og solsenger over alt, og massevis av koselige folk. Vi spiste middag der, og da Inge var ferdig på jobb, dro vi til Souken, som er et stort marked, med massevis av butikker over alt. Og, ikke minst er det billig der. Jeg fikk faktisk kjøpt en god del der også. Vi spiste (enda en) middag før vi dro hjem. Og, det var vel alt for mandagen. Jeg veit; dette blir skikkelig oppramsende, men jeg tror ikke jeg orker å fylle ut alt i detalj; spør i kommentar hvis du lurerpå noe, eller føler for mer utfyllende et eller annet.

Og så, var det tirsdag. Tirsdag, ja. Da tenkte vi at vi skulle dra bort på klubben, og være der til ungene var ferdig på barnehage og skole, og så være der enda lenger, for så å dra hjem, eller noe lignende. Men, planene måtte endres, for da vi kom bort på klubben i kvart på ti-tida, fant vi ut at kun damer hadde adgang denne dagen. Og, siden vi hadde med oss morfar, ble det ingen klubb-tilværelse den dagen. Da blei det hjemme-soling i stedet, noe som var helt greit. Dame-dagen varte bare til ett, så vi kunne dra tilbake, og være der sammen med ungene etter at de hadde vært på skole og barnehage. Jeg tror faktisk ikke det skjedde så mye mer på tirsdagen, bare absolutt koselighet.

På onsdag, kunne vi faktisk være på klubben hele dagen, haha. Det var skikkelig herlig å bare bade og sole seg en hel dag. På ettermiddagen, dro vi bort på skolen til Martin, hvor det skulle være sykkeldag. Var fint å få se skolen hans også!

På torsdagen, var det også klubb-tilværelse på formiddagen, og på ettermiddagen, var det dame-shopping på et digert kjøpesenter. Seriøst; det var så uendelig digert, jeg tror ikke vi kom oss gjennom halvparten av butikkene på fem timer. Jeg fikk i hvert fall kjøpt en hel del, både gaver til folk, og masse til meg selv. Det vil si; pengebruk på høyt nivå!

Og så, var det fredag, den nest siste ddagen. Da var vi på ørkenkjøring, noe som naturlig nok foregikk i ørkenen. Før vi kjørte ut til ei strand, hvor vi kunne bade og sole oss, fikk jeg ri på kamel! Hihi, det var skikkelig stilig. De var store, jo! Og utrolig søte. Det var forsåvidt dromedarer, men alle kalte dem kameler, av en eller annen merkelig grunn. Så, var det å kjøre ei stund i ørkenen før vi kom til stranda, hvor vi bada og sola oss i noen timer. På vei hjem, kjørte vi over massevis av sandyner, noe som var skikkelig kult. Hihi, jeg digger sanddyne-kjøring, har jeg funnet ut. Da vi kom hjem, kunne vi så absolutt se tilbake på en dag fylt av massevis av fart og spenning.

Og så, var det lørdag. Den dagen var det faktisk så varmt at det nesten var vanskelig å sitte ute. Da dro vi i stedet til et kjøpesenter, hvor jeg fikk kjøpt enda m er, haha. Det skulle omtrent ikke vært lov å bruke så mye penger som jeg gjorde på denne turen, seriøst. Da vi kom hjem, var det vel dessverre bare å vente til klokka skulle bli halv ni, og vi måtte kjøre til flyplassen. Det var virkelig uendelig trist å si ha det til folka, som savnes skikkelig masse. Hm, men, det er heldigvis ikke lenge til sommeren, og da kommer de heldigvis hjem!
Reisa hjem gikk fint, og det er vel ikke noe spesielt å si om den, jeg husker bare at den var fylt med absolutt trøtthet.
Da jeg kom hjem, var jeg også skikkelig trøtt. Jeg la meg faktisk skikkelig tidlig på søndag, og jeg sov helt til jeg dessverre måtte stå opp for å gå på skolen på mandag.

Skoleuka gikk helt fint; det skjedde ingenting nevneverdig. Vi hadde bare en prøve også; geografi, og den vil jeg helst ikke snakke om, ikke en gang tenke på, haha. Torunn var heldigvis hjemme denne uka, noe som var skikkelig herlig! Er alltid like fint å se henne igjen!

Fredagen var fylt med absolutt søthet; feiring av min bursdag sammen med alle, (i hvert fall nesten alle) mine søteskjønneherlige folk. Vi bakte, (og spiste) kake, spiste pizza, jeg fikk massevis av herlige gaver, som jeg ble utrolig glad for, vi så norske talenter, vi tok masse av, og vi som overnatta, nattevandra masse, var sentimentale, hadde sjuk humor, lekte nøtt eller sannhet, og hadde det bare herlig, synes jeg. Vi la oss vel rundt seks, og vi stod opp i elleve-tida. Vi lagde vafler til frokost, spiste frokost, rydda en del, og så gikk vi på Øra. Der surra vi ei stund rundt, før vi gikk på kafe, og spiste sjokoladekake og drakk te, (i hvert fall for min del) Etter at vi hadde vært der ei stund, gikkv i hjem til meg, hvor vi satt og snakka helt til folk etter hvert begynte å dra hjem.
Resten av gårsdagen, bestod av datasitting, og ellers ingentinggjøring. Og nå, må jeg innrømme at jeg er skikkelig lei av å skrive blogg. Men, jeg synes egentlig jeg har vært litt flink, hihi. Nå skal jeg lese gjennom dette, så skal jeg publisere, og så skal jeg kommentere bloggen til Isabel. Jeg veit ikke helt hva som skjer i dag, skal i hvert fall spise middag hos bestemor og bestefar, noe som helt sikkert blir koselig.
Da snakkes vi! Kos deg.

Antiflinkhet på høyt nivå, og en del søthet.

Hei!

Og antiflinkheten nådde visst nye grenser, tro det eller ikke. Jeg har ikke skrevet blogg på sånn omtrent to uker. Men, da er det vel sånn ca på tide med en oppsummering, selv om jeg har massevis av andre og mer smarte ting jeg burde ha brukt tida på.

Jeg kan begynne med å fortelle at jeg faktisk overlevde matteprøven forrige fredag. Jeg fikk den tilbake på mandag, og det kunne faktisk ha gått verre, selv om det så absolutt kunne ha gått bedre også. Etter fredagens ellers innholdsløse skoledag, var det egentlig å dra hjem, for rett etterpå å kjøre til bussplassen, for så å sette meg på bussen til Trondheim. Den helga skulle nemlig fylles med årsmøte, med NBfU Midt-Norge, noe som viste seg å bli til absolutt søthet. Jeg møtte Stine som jeg skulle bo på hotel sammen med med en gang jeg kom til Trondheim, og for å være ærlig, gikk vi bare rundt og surra hele fredagen. Men, det var så absolutt koselig!
På lørdag, skulle møtet egentlig begynne klokka ti, men vi kom oss ikke i gang før klokka nærmet seg elleve. Da fikk jeg møtt igjen Lena, noe som var skikkelig herlig! Møtet var ganske så interessant, vi kom faktisk fram til en del smarte konklusjoner, når det gjelder NBfU Midt-Norges framtid, og fortid. Jeg ble faktisk valgt inn i styret. Nå er jeg 2. styremedlem i styret til NBfU Midt-Norge. Haha, jeg må innrømme at jeg syntes det hørtes litt skummelt ut, men nå har jeg greid å vendt meg til tanken.
Etter møtet, var det å gå til hotellet for å skifte og gjøre ingenting en stund, før vi gikk bort dit hvor vi skulle være med på nyttårsfesten til Blindeforbundets fylkeslag i Sør-Trøndelag. Det ble utrolig koselig. Vi var tilbake på hotellet rundt tolv, tror jeg. Da ble jeg, Lena og Stine sittende på rommet vårt og prate ei stund. Det var også skikkelig koselig. Tror vi sovna rundt ett.
På søndag, var det tur til Pirbadet, med omtrent hele årsmøte-gjengen. Jeg greide selvfølgelig å ikke finne badeklærne mine da jeg skulle dra på fredag, og det ble derfor svidd av en del penger der også, haha. Men, det var så absolutt verdt det! Jeg tror ikke jeg har hatt det så morsomt på lenge, haha. Lena og jeg okuperte strømmen, haha.
Bussen min hjem gikk klokka fem over halv fem, som om noen skulle være interessert. Det blei i hvert fall veldig stille da jeg kom hjem, og jeg tror jeg la meg ganske tidlig på søndag.

Skoleuka etter, var egentlig ganske daff og sløv, med bare en eneste prøve; samfunnsfagprøve. Jeg håper den gikk greit, men jeg veit selvfølgelig ikke. Ellers tror jeg ikke det skjedde særlig mye nevneverdig den skoleuka, den gikk bare rett fram, uten å sette spesielle spor, verken i min hjerne eller i mitt hjerte. Poetisk? Ikke akkurat. På lørdag, hadde jeg faktisk bursdag. Nå har jeg blitt 17 år. Skummelhetsprinsipp. Det var en skikkelig søt dag, faktisk. Jeg fikk massevis av søte bursdagsmeldinger, både på mobilen og på nettby og facebook. Tusen takk, alle sammen! På fredag feira jeg forresten sammen med familien, noe som var skikkelig koselig!
Seinere på lørdagen, var det igjen å sette seg på bussen til Trondheim, for å reise på mitt første styremøte, som skulle finne sted på søndag. Jeg må innrømme at jeg var skikkelig nervøs. Jeg kom til Trondheim i halv fem-tida, og jeg overnatta hos Torkild og Kjersti fra lørdag til søndag. De er skikkelig koselige!
Møtet på søndag, starta klokka elleve, og vi blei sittende til omtrent klokka fire. Men, jeg synes faktisk vi fikk gjort en del konstruktivt; aktivitetsplana for året har vi kommet ganske langt med, og vi har sett en del på regnskap og budsjett, osv.
Jeg tok samme buss hjem som forrige helg. Jeg var ikke riktig så trøtt da jeg kom hjem denne søndagen, men jeg var faktisk trøtt da også. Ikke blei det noe bedre av at jeg måtte stå opp klokka sju på mandag, for å komme meg på skolen til åtte. Til kulturhuset, var det forresten; vi skulle nemlig se film den første timen på mandag. Filmen var faktisk skikkelig bra! Ellers på mandag, skjedde det ingenting. Rett og slett ingenting.
I går, var skoledagen intetgivende, og etter skolen, skjedde det ikke så mye mer enn nesten-familiemiddagting, pianotime, litt lekser, og en uendelig koselig prat med Isabel; det var så alt for lenge siden!
Og så var det dagen i dag. Er det egentlig noe spesielt å si om den? Den bestod av en skoledag, med to skriveprøver, en i engelsk og en i norsk. Ellers var skoledagen overlevelig. Etter skolen, var det kor, og ellers har dagen bestått av pakking til Qatar, og planer om å gjøre lekser, selv om det så absolutt ikke har blitt noen lekse-gjøring. Jeg skal skrive rapport etterpå, jeg lover... Og ja; jeg reiser faktisk til Qatar i morgen. Jeg gleder meg; blir så fint å se folk igjen!
Nå hadde jeg akkurat en søt MSN-skype-samtale med Natalie. Det var skikkelig koselig, men jeg føler det er på tide at jeg greier å finne igjen mikrofonen min snart.

Nå må jeg slutte å skrive; må skrive rapport.

Vi snakkes!
Nyt vinterferien, alle sammen!

Flinkhet og søthet;

Hei!

Nå føler jeg meg egentlig litt flink; det har bare gått to dager siden jeg skreiv noe sist. Det er ny rekord på en stund. Egentlig er det litt trist at det går så lang tid mellom hver gang jeg skriver, jeg som var så uendelig glad i, og nesten avhengig av bloggen min tidligere. Men, ting forandres, leksemengden økes, fritida minker, og orket minker vel kanskje også litt. Uansett; i går skjedde det ingenting. Kor var avlyst, og jeg fikk desto bedre tid til å gjøre lekser. Eller, pugge til matteprøve, som det så fint heter. Jeg veit ikke helt hvor mye tid jeg kan si at ble brukt til pugging, men jeg pugga faktisk en del. Men, jeg har så absolutt en del igjen til i kveld.

Skoledagen i går var innholdsløs, og det samme gjelder skoledagen i dag. De var både kalde og innholdsløse, faktisk. Nå er det faktisk blitt bitelitt snø igjen, noe som egentlig er ganske så søtt, selv om det inni hodet mitt nå faktisk begynner å nærme seg vår. Sakte.

Ellers i dag, var det familiemiddagting, noe som selvfølgelig var veldig koselig. Ellers var det en del pugging til matteprøve, (ikke så alt for mye, for å si det sånn), og så var det Skapende Skriving. Jepp, det fortjener så absolutt store bokstaver. Det var søtt, virkelig.

Ellers skjer det ganske lite. Jeg tror jeg føler meg litt i bloggskrivingshumør nå, bare så synd at jeg ikke har noe å skrive om.

I helga er det årsmøte med NBfU Midt-Norge. Det blir nok bra! Da får jeg møte Lena igjen! Jeg føler det er skikkelig lenge siden jeg har sett henne, selv om det bare er ei uke siden.

Men, nå kan jeg ikke skrive mer; må muligens pugge litt mer matte, og ellers få gjort en del andre ”fornuftige” ting. Vi snakkes, søte mennesker.

Oppsummering; absolutt vakkerhet

Hei!

Ja, da var det over to uker siden jeg skreiv forrige blogginnlegg. Og ja, det har skjedd mye. Ihvertfall en del ting, en del absolutt søthet, faktisk.

Etter sist gang jeg skreiv, var det vel bare ei helt vanlig uke, uten en eneste begivenhet. Ihvertfall ikke før helga. Da var endelig dagen for UKM kommet. Dagen før, altså på fredag, bestod dagen av å henge opp utstillinga, henge rundt på kulturhuset for å observere at alt gikk fint for seg. UKM-dagen bestod av masse finhet, også en del vandring rundt på kulturhuset, kjøping av gaver til Liv og Nora, og vi så selvfølgelig på den lille, men søte, UKM-forestillinga. Kun tre sceneinnslag var påmeldt. Folka var selvfølgelig utrolig flinke! Etterpå, var det massevis av bildetaking av ”oss kunstnere” og dessverre også en del intervjuing. Gud, det var virkelig skummelt. Men, det gikk greit. Etterpå, var det gratis pizza på Expressen sammen med UKM-folka pluss Elisabeth. Det var utrolig koselig! UKM er virkelig et søtt prinsipp. Resten av lørdagen gikk vel med til å gjøre ingenting.

På søndag skjedde det heller lite, ingenting det er noen vits i å skrive om, ihvertfall. Mandagen starta med en uendelig lang og kjedelig skoledag, før jeg kunne sette meg på ti over halv fire-bussen til Trondheim. Jeg gleda meg skikkelig masse, jeg skulle jo på kurs, og få møte alle de søte menneskene der. Det er alltid noe jeg ser uendelig masse fram til. Og, det ble så absolutt herlig å se igjen folka. De er så savnbare alle sammen, og jeg lider fortsatt av stillhetsfølelsen som alltid kommer etter kurs. Folka jeg var så heldig endelig å få møte igjen, var Mirra, Anneline, Hanne, Marte, Stina, Ida Marie og Fredrik. Søte folk, alle sammen!

Mandagskvelden bestod for det aller meste av sosialitet, herlig sosialitet. Vi la oss egentlig ganske så tidlig, var vel i seng i elleve-tida, tror jeg. Noe som var sinnsjukt herlig i år (i forhold til andre kurs), var at vi fikk være oppe så lenge vi ville. Smarte nattevakt-mennesket vårt mente at vi var store nok til å vite når det var på tide å legge oss selv. Men, om vi virkelig var så smarte, er selvfølgelig et helt annet spørsmål. Men, menneske-prinsippet og sosialitets-prinsippet var ihvertfall skikkelig søtt. Ja, jeg er klar over at jeg har informert om den absolutte søtheta en del ganger nå, men alt var så utrolig vakkert.

På tirsdag var jeg faktisk oppe litt over sju. Det var faktisk ganske tungt å stå opp, selv om vi var flinke og la oss tidlig kvelden før. Men, det var uansett fint å begynne på en ny dag, med ny søthet og genialitet. Dagen starta med frokost, før vi gikk bort i hovedbygget for å starte på dagens program, som først var ”å lese for livet”, et utrolig interessant tema, siden jeg er glad i både å lese og å skrive. Jeg likte virkelig det temaet. Vi begynte å lese i ei utrolig fin bok, som heter ”Sets sang”. Vi fikk med oss boka hjem etter kurset, og jeg har faktisk allerede rukket å lese en del i den. Etterpå, var det lunsj, og så var det å gå bort i gymsalen, for å fortsette med neste tema for kurset, fysisk aktivitet, dans. Jeg må innrømme at jeg syntes det hørtes ganske så skummelt ut, men jeg ble virkelig positivt overraska. Det var herlig å få bevege seg to og en halv time hver dag gjennom hele kurset. Ah, jeg ble nesten litt glad av det. Etterpå, var det middagsspising, og litt mail-sjekking, før vi gikk opp i huset og dusja. Resten av tirsdagen var det vel egentlig bare sosialisering som skjedde. Lena kom en tur på besøk på kvelden, noe som var sinnsjukt genialt. Herlig å se igjen henne også! Jeg husker ikke helt når vi la oss på tirsdag, var ihvertfall en del seinere enn på mandag. Vi hadde massevis av dype samtaler om alt mulig den kvelden.

Jeg synes jeg husker at det ikke var fullt så tungt å stå opp på onsdag som på tirsdag. Litt merkelig egentlig, siden vi var oppe lenger på tirsdag enn på mandag. Kurs-programmet den dagen bestod for det meste av det samme som dagen før. Meget herlig. Etter middag den dagen, dro vi inn til Melhus, for å shoppe. Ikke det at det ble så mye shopping, men det var fint å få kommet ut litt likevel. Jeg kjøpte faktisk ingenting, bortsett fra sjokolade og tannkrem. Vi kom hjem litt over åtte, og resten av kvelden bestod igjen av sosialitet og genialitet. Mirra, Anneline og jeg hadde putekrig seint på kvelden, ett, tror jeg klokka var. Vi måtte dessverre slutte ganske så tidlig, på grunn av at diverse mennesker skulle sove. Men, herlig var det, den lille tida det varte!
Fikk vel lagt oss rundt to, tror jeg klokka var.

På torsdag hadde vi nesten det samme programmet som de forrige dagene, bortsett fra at vi hadde stasjonsarbeid i stedet for dans i gymmen. Det var skikkelig morsomt det også, og jeg blei faktisk ganske så sliten. Da vi hadde spist, var det dusjing, noe som faktisk tok på tida. Noen måtte til og med bedrive kollektiv dusjing, siden vi hadde så dårlig tid. Etterpå skulle vi nemlig høre på et foredrag om Louis Braille. En uendelig smart mann, som ville vært 200 år i år, hvis han fortsatt hadde levd. Hvis noen ikke visste det, var det denne geniale personen som fant opp punktskrifta. Jeg digger det menneske. Etterpå blei det snakka litt om kortskrift, og så var det å gå tilbake til huset for å spise pizza og se Hotel Cæsar. Lena og Solveig-Marie hadde også kommet på besøk. Så fint å se begge to! Og hva bestod den siste kurs-kvelden av? Du kan vel gjette. Joda, det var selvfølgelig sosialitet, genialitet, osv. Folk gikk faktisk og la seg ganske tidlig. Bortsett fra meg og Mirra da, som satt oppe til over tre. Det var fint å sitte oppe og prate så lenge, vi trengte den praten, virkelig. Savn.

På fredag var det virkelig dra-hjem-fra-kurs-stemning. Og ja, jeg var selvfølgelig veldig trøtt da jeg stod opp klokka sju for å lese norskleksa. Vi hadde kun lesing og evaluering den dagen, og lunsj, selvfølgelig. Så var det å pakke de siste tingene, og så å si ha det, og så å reise. Gud, det var trist. Men, jeg kunne heldgivis trøste meg med tanken på at jeg skulle tilbringe ei helt fantastisk helg i Trondheim, sammen med herlige folk. Etter en del fram og tilbake, fikk jeg endeligm møtt Liv og Nora i trondheim. Det var så fantastisk å se dem igjen! Nora stakk ikke så lenge etter, og Liv og jeg dro hjem til henne, hvor vi satt og snakka lenge. Vi så begge fram til ei utrolig herlig helg. Og, helga blei virkelig herlig. Etter at Liv og jeg hadde sittet lenge og prata, gikk vi for å møte resten av folka pluss Nora på bussen. Det var skikkelig herlig å se Tina, Julie, Hanne, Elisabeth og elin igjen også, siden jeg ikke hadde sett dem siden mandag. Jeg er så glad i alle sammen. På fredag, var vi hos Liv til sånn ca klokka tolv. Etterpå dro Julie, Elin og jeg hjem til Nora, der vi skulle sove. Nora har et utrolig søtt rom, og en søt familie. Jeg var uendelig trøtt på fredagskvelden, sikkert på grunn av våre antisoveskills på kurs. Men, det var fint likevel.

På lørdag stod vi opp i halv elleve-tida, spiste frokost, og gikk bort til de andre. Vi gikk til byen etterpå, hvor vi kjøpte kakao, møtte søte folk, og ellers bare vandra rundt. Jeg måtte selvfølgelig svi av en del penger på Platekompaniet; kjøpte to Metallica-cd-er, Trivium-cd, og Megadeth-cd. Herlige alle sammen. Ellers, var vi på Burger King, noe som også var et søtt prinsipp. Og så må man heller ikke glemme masse vandring rundt på andre butikker. Genialt! Vi stakk bort til Liv litt over seks, der bursdagsfeiringa skulle finne sted. Fikk også møtt Andrea, ei utrolig søt jente. Blei glad i henne også, jeg. Bursdagsfeiringa var herlig; kakespising, pizzaspising, babling, filmseing, dansing, osv. Absolutt genialitet. Vi stakk vel hjem til Nora i ett-tida.

På søndag var det litt tyngre å stå opp, men vi kom oss opp i sånn ca riktig tid den dagen også. Vi stakk igjen bort til de andre etter frokost, og vi gikk på kino. Vi så ”Bolt” en utrolig herlig film. Jeg blei masse glad i den. Etterpå spiste vi kakerester og lekte mafia, før vi måtte kjøre ned til bussen. Det var virkelig fælt å reise. Jeg følte liksom at savnet blei litt dobbelt. Alt var liksom savnbart akkurat da. Kom hjem litt over åtte. Søndagskvelden er det ikke mer å si om, og ikke mandagen heller, egentlig. Det føltes rett og slett deprimerende å komme på skolen igjen etter ei så herlig uke. Uka starta like så godt med en tyskprøve. Jeg vil ikke vite hvordan den gikk. Mandags ettermiddag og kveld gikk med til å øve til dagens naturfagprøve, som forøvrig gikk enda dårligere enn tyskprøven, hvis det i det hele tatt er mulig. Etter skolen i dag, har tida for det meste gått med til å lese i ”Sets sang”, og til pianotime. Resten av kvelden skal nok brukes til skriving av norskinnlevering (som dessverre skal leveres i morgen), snakke med Torunn, og muligens også snakke med Isabel. Jeg tror nok kvelden blir koselig, sånn bortsett fra norskskrivinga.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive. Vi får heller snakkes, når jeg har noe smart å skrive. Kos dere!