Antiflinkhet på høyt nivå, og en del søthet.

Hei!

Og antiflinkheten nådde visst nye grenser, tro det eller ikke. Jeg har ikke skrevet blogg på sånn omtrent to uker. Men, da er det vel sånn ca på tide med en oppsummering, selv om jeg har massevis av andre og mer smarte ting jeg burde ha brukt tida på.

Jeg kan begynne med å fortelle at jeg faktisk overlevde matteprøven forrige fredag. Jeg fikk den tilbake på mandag, og det kunne faktisk ha gått verre, selv om det så absolutt kunne ha gått bedre også. Etter fredagens ellers innholdsløse skoledag, var det egentlig å dra hjem, for rett etterpå å kjøre til bussplassen, for så å sette meg på bussen til Trondheim. Den helga skulle nemlig fylles med årsmøte, med NBfU Midt-Norge, noe som viste seg å bli til absolutt søthet. Jeg møtte Stine som jeg skulle bo på hotel sammen med med en gang jeg kom til Trondheim, og for å være ærlig, gikk vi bare rundt og surra hele fredagen. Men, det var så absolutt koselig!
På lørdag, skulle møtet egentlig begynne klokka ti, men vi kom oss ikke i gang før klokka nærmet seg elleve. Da fikk jeg møtt igjen Lena, noe som var skikkelig herlig! Møtet var ganske så interessant, vi kom faktisk fram til en del smarte konklusjoner, når det gjelder NBfU Midt-Norges framtid, og fortid. Jeg ble faktisk valgt inn i styret. Nå er jeg 2. styremedlem i styret til NBfU Midt-Norge. Haha, jeg må innrømme at jeg syntes det hørtes litt skummelt ut, men nå har jeg greid å vendt meg til tanken.
Etter møtet, var det å gå til hotellet for å skifte og gjøre ingenting en stund, før vi gikk bort dit hvor vi skulle være med på nyttårsfesten til Blindeforbundets fylkeslag i Sør-Trøndelag. Det ble utrolig koselig. Vi var tilbake på hotellet rundt tolv, tror jeg. Da ble jeg, Lena og Stine sittende på rommet vårt og prate ei stund. Det var også skikkelig koselig. Tror vi sovna rundt ett.
På søndag, var det tur til Pirbadet, med omtrent hele årsmøte-gjengen. Jeg greide selvfølgelig å ikke finne badeklærne mine da jeg skulle dra på fredag, og det ble derfor svidd av en del penger der også, haha. Men, det var så absolutt verdt det! Jeg tror ikke jeg har hatt det så morsomt på lenge, haha. Lena og jeg okuperte strømmen, haha.
Bussen min hjem gikk klokka fem over halv fem, som om noen skulle være interessert. Det blei i hvert fall veldig stille da jeg kom hjem, og jeg tror jeg la meg ganske tidlig på søndag.

Skoleuka etter, var egentlig ganske daff og sløv, med bare en eneste prøve; samfunnsfagprøve. Jeg håper den gikk greit, men jeg veit selvfølgelig ikke. Ellers tror jeg ikke det skjedde særlig mye nevneverdig den skoleuka, den gikk bare rett fram, uten å sette spesielle spor, verken i min hjerne eller i mitt hjerte. Poetisk? Ikke akkurat. På lørdag, hadde jeg faktisk bursdag. Nå har jeg blitt 17 år. Skummelhetsprinsipp. Det var en skikkelig søt dag, faktisk. Jeg fikk massevis av søte bursdagsmeldinger, både på mobilen og på nettby og facebook. Tusen takk, alle sammen! På fredag feira jeg forresten sammen med familien, noe som var skikkelig koselig!
Seinere på lørdagen, var det igjen å sette seg på bussen til Trondheim, for å reise på mitt første styremøte, som skulle finne sted på søndag. Jeg må innrømme at jeg var skikkelig nervøs. Jeg kom til Trondheim i halv fem-tida, og jeg overnatta hos Torkild og Kjersti fra lørdag til søndag. De er skikkelig koselige!
Møtet på søndag, starta klokka elleve, og vi blei sittende til omtrent klokka fire. Men, jeg synes faktisk vi fikk gjort en del konstruktivt; aktivitetsplana for året har vi kommet ganske langt med, og vi har sett en del på regnskap og budsjett, osv.
Jeg tok samme buss hjem som forrige helg. Jeg var ikke riktig så trøtt da jeg kom hjem denne søndagen, men jeg var faktisk trøtt da også. Ikke blei det noe bedre av at jeg måtte stå opp klokka sju på mandag, for å komme meg på skolen til åtte. Til kulturhuset, var det forresten; vi skulle nemlig se film den første timen på mandag. Filmen var faktisk skikkelig bra! Ellers på mandag, skjedde det ingenting. Rett og slett ingenting.
I går, var skoledagen intetgivende, og etter skolen, skjedde det ikke så mye mer enn nesten-familiemiddagting, pianotime, litt lekser, og en uendelig koselig prat med Isabel; det var så alt for lenge siden!
Og så var det dagen i dag. Er det egentlig noe spesielt å si om den? Den bestod av en skoledag, med to skriveprøver, en i engelsk og en i norsk. Ellers var skoledagen overlevelig. Etter skolen, var det kor, og ellers har dagen bestått av pakking til Qatar, og planer om å gjøre lekser, selv om det så absolutt ikke har blitt noen lekse-gjøring. Jeg skal skrive rapport etterpå, jeg lover... Og ja; jeg reiser faktisk til Qatar i morgen. Jeg gleder meg; blir så fint å se folk igjen!
Nå hadde jeg akkurat en søt MSN-skype-samtale med Natalie. Det var skikkelig koselig, men jeg føler det er på tide at jeg greier å finne igjen mikrofonen min snart.

Nå må jeg slutte å skrive; må skrive rapport.

Vi snakkes!
Nyt vinterferien, alle sammen!

Flinkhet og søthet;

Hei!

Nå føler jeg meg egentlig litt flink; det har bare gått to dager siden jeg skreiv noe sist. Det er ny rekord på en stund. Egentlig er det litt trist at det går så lang tid mellom hver gang jeg skriver, jeg som var så uendelig glad i, og nesten avhengig av bloggen min tidligere. Men, ting forandres, leksemengden økes, fritida minker, og orket minker vel kanskje også litt. Uansett; i går skjedde det ingenting. Kor var avlyst, og jeg fikk desto bedre tid til å gjøre lekser. Eller, pugge til matteprøve, som det så fint heter. Jeg veit ikke helt hvor mye tid jeg kan si at ble brukt til pugging, men jeg pugga faktisk en del. Men, jeg har så absolutt en del igjen til i kveld.

Skoledagen i går var innholdsløs, og det samme gjelder skoledagen i dag. De var både kalde og innholdsløse, faktisk. Nå er det faktisk blitt bitelitt snø igjen, noe som egentlig er ganske så søtt, selv om det inni hodet mitt nå faktisk begynner å nærme seg vår. Sakte.

Ellers i dag, var det familiemiddagting, noe som selvfølgelig var veldig koselig. Ellers var det en del pugging til matteprøve, (ikke så alt for mye, for å si det sånn), og så var det Skapende Skriving. Jepp, det fortjener så absolutt store bokstaver. Det var søtt, virkelig.

Ellers skjer det ganske lite. Jeg tror jeg føler meg litt i bloggskrivingshumør nå, bare så synd at jeg ikke har noe å skrive om.

I helga er det årsmøte med NBfU Midt-Norge. Det blir nok bra! Da får jeg møte Lena igjen! Jeg føler det er skikkelig lenge siden jeg har sett henne, selv om det bare er ei uke siden.

Men, nå kan jeg ikke skrive mer; må muligens pugge litt mer matte, og ellers få gjort en del andre ”fornuftige” ting. Vi snakkes, søte mennesker.

Oppsummering; absolutt vakkerhet

Hei!

Ja, da var det over to uker siden jeg skreiv forrige blogginnlegg. Og ja, det har skjedd mye. Ihvertfall en del ting, en del absolutt søthet, faktisk.

Etter sist gang jeg skreiv, var det vel bare ei helt vanlig uke, uten en eneste begivenhet. Ihvertfall ikke før helga. Da var endelig dagen for UKM kommet. Dagen før, altså på fredag, bestod dagen av å henge opp utstillinga, henge rundt på kulturhuset for å observere at alt gikk fint for seg. UKM-dagen bestod av masse finhet, også en del vandring rundt på kulturhuset, kjøping av gaver til Liv og Nora, og vi så selvfølgelig på den lille, men søte, UKM-forestillinga. Kun tre sceneinnslag var påmeldt. Folka var selvfølgelig utrolig flinke! Etterpå, var det massevis av bildetaking av ”oss kunstnere” og dessverre også en del intervjuing. Gud, det var virkelig skummelt. Men, det gikk greit. Etterpå, var det gratis pizza på Expressen sammen med UKM-folka pluss Elisabeth. Det var utrolig koselig! UKM er virkelig et søtt prinsipp. Resten av lørdagen gikk vel med til å gjøre ingenting.

På søndag skjedde det heller lite, ingenting det er noen vits i å skrive om, ihvertfall. Mandagen starta med en uendelig lang og kjedelig skoledag, før jeg kunne sette meg på ti over halv fire-bussen til Trondheim. Jeg gleda meg skikkelig masse, jeg skulle jo på kurs, og få møte alle de søte menneskene der. Det er alltid noe jeg ser uendelig masse fram til. Og, det ble så absolutt herlig å se igjen folka. De er så savnbare alle sammen, og jeg lider fortsatt av stillhetsfølelsen som alltid kommer etter kurs. Folka jeg var så heldig endelig å få møte igjen, var Mirra, Anneline, Hanne, Marte, Stina, Ida Marie og Fredrik. Søte folk, alle sammen!

Mandagskvelden bestod for det aller meste av sosialitet, herlig sosialitet. Vi la oss egentlig ganske så tidlig, var vel i seng i elleve-tida, tror jeg. Noe som var sinnsjukt herlig i år (i forhold til andre kurs), var at vi fikk være oppe så lenge vi ville. Smarte nattevakt-mennesket vårt mente at vi var store nok til å vite når det var på tide å legge oss selv. Men, om vi virkelig var så smarte, er selvfølgelig et helt annet spørsmål. Men, menneske-prinsippet og sosialitets-prinsippet var ihvertfall skikkelig søtt. Ja, jeg er klar over at jeg har informert om den absolutte søtheta en del ganger nå, men alt var så utrolig vakkert.

På tirsdag var jeg faktisk oppe litt over sju. Det var faktisk ganske tungt å stå opp, selv om vi var flinke og la oss tidlig kvelden før. Men, det var uansett fint å begynne på en ny dag, med ny søthet og genialitet. Dagen starta med frokost, før vi gikk bort i hovedbygget for å starte på dagens program, som først var ”å lese for livet”, et utrolig interessant tema, siden jeg er glad i både å lese og å skrive. Jeg likte virkelig det temaet. Vi begynte å lese i ei utrolig fin bok, som heter ”Sets sang”. Vi fikk med oss boka hjem etter kurset, og jeg har faktisk allerede rukket å lese en del i den. Etterpå, var det lunsj, og så var det å gå bort i gymsalen, for å fortsette med neste tema for kurset, fysisk aktivitet, dans. Jeg må innrømme at jeg syntes det hørtes ganske så skummelt ut, men jeg ble virkelig positivt overraska. Det var herlig å få bevege seg to og en halv time hver dag gjennom hele kurset. Ah, jeg ble nesten litt glad av det. Etterpå, var det middagsspising, og litt mail-sjekking, før vi gikk opp i huset og dusja. Resten av tirsdagen var det vel egentlig bare sosialisering som skjedde. Lena kom en tur på besøk på kvelden, noe som var sinnsjukt genialt. Herlig å se igjen henne også! Jeg husker ikke helt når vi la oss på tirsdag, var ihvertfall en del seinere enn på mandag. Vi hadde massevis av dype samtaler om alt mulig den kvelden.

Jeg synes jeg husker at det ikke var fullt så tungt å stå opp på onsdag som på tirsdag. Litt merkelig egentlig, siden vi var oppe lenger på tirsdag enn på mandag. Kurs-programmet den dagen bestod for det meste av det samme som dagen før. Meget herlig. Etter middag den dagen, dro vi inn til Melhus, for å shoppe. Ikke det at det ble så mye shopping, men det var fint å få kommet ut litt likevel. Jeg kjøpte faktisk ingenting, bortsett fra sjokolade og tannkrem. Vi kom hjem litt over åtte, og resten av kvelden bestod igjen av sosialitet og genialitet. Mirra, Anneline og jeg hadde putekrig seint på kvelden, ett, tror jeg klokka var. Vi måtte dessverre slutte ganske så tidlig, på grunn av at diverse mennesker skulle sove. Men, herlig var det, den lille tida det varte!
Fikk vel lagt oss rundt to, tror jeg klokka var.

På torsdag hadde vi nesten det samme programmet som de forrige dagene, bortsett fra at vi hadde stasjonsarbeid i stedet for dans i gymmen. Det var skikkelig morsomt det også, og jeg blei faktisk ganske så sliten. Da vi hadde spist, var det dusjing, noe som faktisk tok på tida. Noen måtte til og med bedrive kollektiv dusjing, siden vi hadde så dårlig tid. Etterpå skulle vi nemlig høre på et foredrag om Louis Braille. En uendelig smart mann, som ville vært 200 år i år, hvis han fortsatt hadde levd. Hvis noen ikke visste det, var det denne geniale personen som fant opp punktskrifta. Jeg digger det menneske. Etterpå blei det snakka litt om kortskrift, og så var det å gå tilbake til huset for å spise pizza og se Hotel Cæsar. Lena og Solveig-Marie hadde også kommet på besøk. Så fint å se begge to! Og hva bestod den siste kurs-kvelden av? Du kan vel gjette. Joda, det var selvfølgelig sosialitet, genialitet, osv. Folk gikk faktisk og la seg ganske tidlig. Bortsett fra meg og Mirra da, som satt oppe til over tre. Det var fint å sitte oppe og prate så lenge, vi trengte den praten, virkelig. Savn.

På fredag var det virkelig dra-hjem-fra-kurs-stemning. Og ja, jeg var selvfølgelig veldig trøtt da jeg stod opp klokka sju for å lese norskleksa. Vi hadde kun lesing og evaluering den dagen, og lunsj, selvfølgelig. Så var det å pakke de siste tingene, og så å si ha det, og så å reise. Gud, det var trist. Men, jeg kunne heldgivis trøste meg med tanken på at jeg skulle tilbringe ei helt fantastisk helg i Trondheim, sammen med herlige folk. Etter en del fram og tilbake, fikk jeg endeligm møtt Liv og Nora i trondheim. Det var så fantastisk å se dem igjen! Nora stakk ikke så lenge etter, og Liv og jeg dro hjem til henne, hvor vi satt og snakka lenge. Vi så begge fram til ei utrolig herlig helg. Og, helga blei virkelig herlig. Etter at Liv og jeg hadde sittet lenge og prata, gikk vi for å møte resten av folka pluss Nora på bussen. Det var skikkelig herlig å se Tina, Julie, Hanne, Elisabeth og elin igjen også, siden jeg ikke hadde sett dem siden mandag. Jeg er så glad i alle sammen. På fredag, var vi hos Liv til sånn ca klokka tolv. Etterpå dro Julie, Elin og jeg hjem til Nora, der vi skulle sove. Nora har et utrolig søtt rom, og en søt familie. Jeg var uendelig trøtt på fredagskvelden, sikkert på grunn av våre antisoveskills på kurs. Men, det var fint likevel.

På lørdag stod vi opp i halv elleve-tida, spiste frokost, og gikk bort til de andre. Vi gikk til byen etterpå, hvor vi kjøpte kakao, møtte søte folk, og ellers bare vandra rundt. Jeg måtte selvfølgelig svi av en del penger på Platekompaniet; kjøpte to Metallica-cd-er, Trivium-cd, og Megadeth-cd. Herlige alle sammen. Ellers, var vi på Burger King, noe som også var et søtt prinsipp. Og så må man heller ikke glemme masse vandring rundt på andre butikker. Genialt! Vi stakk bort til Liv litt over seks, der bursdagsfeiringa skulle finne sted. Fikk også møtt Andrea, ei utrolig søt jente. Blei glad i henne også, jeg. Bursdagsfeiringa var herlig; kakespising, pizzaspising, babling, filmseing, dansing, osv. Absolutt genialitet. Vi stakk vel hjem til Nora i ett-tida.

På søndag var det litt tyngre å stå opp, men vi kom oss opp i sånn ca riktig tid den dagen også. Vi stakk igjen bort til de andre etter frokost, og vi gikk på kino. Vi så ”Bolt” en utrolig herlig film. Jeg blei masse glad i den. Etterpå spiste vi kakerester og lekte mafia, før vi måtte kjøre ned til bussen. Det var virkelig fælt å reise. Jeg følte liksom at savnet blei litt dobbelt. Alt var liksom savnbart akkurat da. Kom hjem litt over åtte. Søndagskvelden er det ikke mer å si om, og ikke mandagen heller, egentlig. Det føltes rett og slett deprimerende å komme på skolen igjen etter ei så herlig uke. Uka starta like så godt med en tyskprøve. Jeg vil ikke vite hvordan den gikk. Mandags ettermiddag og kveld gikk med til å øve til dagens naturfagprøve, som forøvrig gikk enda dårligere enn tyskprøven, hvis det i det hele tatt er mulig. Etter skolen i dag, har tida for det meste gått med til å lese i ”Sets sang”, og til pianotime. Resten av kvelden skal nok brukes til skriving av norskinnlevering (som dessverre skal leveres i morgen), snakke med Torunn, og muligens også snakke med Isabel. Jeg tror nok kvelden blir koselig, sånn bortsett fra norskskrivinga.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive. Vi får heller snakkes, når jeg har noe smart å skrive. Kos dere!

Oppsummering av helga; vakkerhet

Hei!

Ja, da skulle man begynne på det absolutt kompliserte; å skrive blogg om helga. Det er alltid vanskelig å skrive blogg om überherlige ting. Og, som du sikkert skjønner; helga var überherlig.

Skoledagen på fredag var i midelertid uendelig lang, selv om jeg bare var der halve dagen, siden jeg og Julie måtte rekke bussen som gikk kvart over ett. Bussturen gikk egentlig ganske så fort, med svelekjøping på ferga, og ellers musikkhøring og babling. Man blir glad i snille jakke-personer.
Vi kom fram ca klokka fem på halv fem, og mora til Natalie henta oss på bussen. Vi reiste hjem til Natalie, utrolig herlig å komme dit igjen! Det var selvfølgelig utrolig herlig å se Natalie igjen! Føltes virkelig som det var en hel evighet siden, selv om det bare var noen få måneder.
Vi begynte herligheten med å spise pastasalat, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det keyboard-spilling, musikkhøring, babling, og ellers bare genialitet. Etterpå, så vi Cæsar, før vi gikk til kiosken. Der kjøpte vi smågodt, noe som var utrolig godt, selv om jeg ikke hadde lyst på smågodt i det hele tatt da vi kjøpte det, haha. Vi gikk hjem igjen, og vi gjorde vel ikke så mye, før vi spiste hjemmelaget pizza. Mora til Natalie er flink til å lage pizza, hihi. Og hva gjorde vi egentlig resten av kvelden? Joda, vi hadde det selvfølgelig genialistisk; masse latter, babling, en del datasitting, osv. Og så må jeg selvfølgelig ikke glemme at vi snakka med Trond Martin og Alex på Skype, noe som egentlig var utrolig søtt. Man må selvfølgelig også få med Natalie og Julies menneskeproduksjon på gulvet. Vi avslutta dagen, (eller skal jeg si natta?) med enda mer musikkhøring.

På lørdag våkna vi vel rundt elleve, og var vel oppe litt før tolv. Vi spiste frokost, og Marte henta oss klokka litt over ett. Vi dro først på bowling, og det var utrolig genialt. Jeg føler veldig lite for å informere om min tragiske plasering, sånn akkurat her og nå. Du tar vel hintet?
Etterpå, var vi en liten tur innom Musikkverket, hvor jeg fikk kjøpt meg en Nickelback-cd. De er egentlig ganske så søte. Etterpå gikk vi på kafè, hvor vi spiste god mat, og etterpå gikk vi for å kjøpe godteri. Det blei smågodt også i dag. Jeg tør ikke engang snakke om hvor gedigen posen blei, jeg tror det skal forbli en hemmelighet.
Vi dro hjem til Natalie igjen, hvor vi ikke gjorde så mye annet enn å se på ”The making of All hope is gone” og ”The making of Shogun”, før vi spiste taco, noe som var utrolig godt. Etterpå, var det massevis av total latterkrampe, og saklige diskusjoner om litt av hvert. Og ja; diskusjonene var faktisk ganske så saklige, om rettigheter, misbruk av rettigheter, blindhet generelt, og massevis av andre ting. Det var faktisk litt morsomt. Etter at vi var ferdig med massevis av herlig babling, latterkrampe og diskutering, la vi oss. Vi var egentlig ganske så trøtte, men vi måtte høre litt på ”All Hope Is Gone” før vi sovna. En herlig cd, virkelig. Den cd-en kommer alltid til å minne meg om denne helga.

På søndag stod vi vel opp rundt tolv. Vi dusja, spiste frokost (vafler funker veldig fint til frokost), og søndagen blei vel egentlig en ganske så sløv dag, bestående av datasitting, prating, og mer latter. Oppspising av tacorester rakk vi også. Julie og jeg tok bussen som gikk klokka fem på halv åtte. Det blei virkelig stille da vi satt på bussen. Heldigvis hadde jeg Julie der, slik at det ikke blei alt for stille. Vi var vel hjemme rundt elleve, og da var jeg rett og slett så trøtt at jeg gikk rett og la meg.

Og så var det å våkne til en mandag. Joda, det overlevdes. Jeg må vel innrømme at jeg ikke har noe som helst å skrive om den dagen, bortsett fra ekstrem trøtthet. Det samme gjelder tirsdagen, altså i dag. Jeg har seriøst gått rundt og vært skikkelig trøtt i hele dag. Hadde pianotime, noe som gikk helt greit, og så har jeg heldigvis fått gjort en del lekser.

Jeg har vel egentlig ikke mer å skrive. Vi snakkes, mennesker.

Oppsummering, av en alt for lang periode.

Hei!

Ja, da skal jeg skrive blogg igjen da, noe jeg ikke har gjort på alt for lenge. Det er nesten litt skummelt hvor sløv jeg har greid å bli når det gjelder blogging i det siste. Men, nå kommer det et langt oppsummeringsinnlegg, for å gjøre godt igjen for alle de dagene jeg ikke har skrevet noe.

Ja, jeg fant ut at forrige tirsdag var sist jeg skrev. Og, det er jo en del dager siden. En del over en uke, faktisk. Æsj, jeg føler meg svikende. Jeg husker faktisk ingenting av det som skjedde på onsdag og torsdag i forrige uke, derfor hopper jeg rett og slett over de dagene. Er vel ingen vits i å skrive om noe man ikke husker noe av?

Men, endelig kom helga! Virkelig herlig. Jeg lengta seriøst masse etter helg, selv om det akkurat hadde vært juleferie. Det var virkelig herlig å kunne gå ut skoledøra fredag klokka halv tre. Seinere på fredagen, var det fiksing av bildene til UKM sammen med folka, og så så vi ”Det levende slottet” etterpå. Ah, herligere film skal du lete lenge etter! Jeg elsker den virkelig høyt. Og så har man vel kommet til lørdag, da. Jeg fikk meldt meg på UKM, og etterpå var det å gå på Øra sammen med Julie, Tina og Elin. Vi blei kjent med ei ny jente, Inga, som vi var en del sammen med på lørdag. Hun er en skikkelig søtsnill person! Vi fant ihvertfall ut at på Øra er det rett og slett ganske nøyaktig ingenting å finne på. Å henge rundt i butikkene og henge enda mer rundt på kulturhuset etter at butikkene har stengt er liksom greia. Ellers skjedde det vel utrolig lite på lørdag. Jeg gikk vel rundt og surra omtrent hele dagen, tror jeg.

Så kom søndag. Endelig var det tid for skøyte-gåing sammen med Tina, Julie og Elin for første gang i år. Det var virkelig utrolig genialt! Jeg føler at folk stirra veldig på meg; Jeg har ikke verdens beste skøyte-skills, skjønner du. Men, det var utrolig herlig likevel! Resten av søndagen gikk vel med til skole-forberedelser. Det trengs faktisk en del psykiske forberedelser, selv om man bare har vært borte fra skolen ei helg.

Og så, kommer man til mandag. Ja. Jeg tror faktisk ikke jeg har noen ting å si om den dagen. Den gikk bare forbi, uten å sette noen dype spor i mitt hjerte eller i min hjerne. Oi, er ikke jeg poetisk?
Tirsdag fungerte egentlig ganske så likt mandag; Den bare gikk, med pianotime og en del lekser.
Og så kom onsdag. Dagen var egentlig ganske så søt, bortsett fra at jeg var utrolig trøtt da den var over. Først, var det selvfølgelig skole. Er vel ingen vits i at jeg uttyper det nærmere? Jeg orker ikke det. Etter skolen, var det kor, sånn ikke så lenge etter. Det var genialistisk, som alltid. Etterpå, var det å gå i fakkeltog og etterpå å gå på en støttekonsert for de sivile offerene i Gaza. Virkelig herlig å faktisk få vist at jeg bryr meg. Jeg føler at jeg blir et litt bedre menneske av ssånnt. Konserten var utrolig fin; Mange flinke mennesker. Herlig oppmøte både når det gjaldt fakkeltoget og konserten. Ellers, var onsdagen bare søt.

Og i dag, torsdag. Skoledagen i dag var heller ingenting å snakke om, skjedde egentlig ganske så lite. Jeg var egentlig ganske så stolt av meg selv, siden jeg greide å bli ferdig med leksene før veldig seint i kveld. Virkelig herlig!
Klokka halv åtte var årets første økt med Skapende Skriving. Var utrolig genialt at det endelig begynte på igjen! Jeg føler faktisk at inspirasjonen allerede begynner å komme tilbake, etter at jeg har lidd av skrivesperre en alt for lang stund. Jeg gleder meg masse til neste økt allerede!

Jeg kom hjem for ikke lenge siden. Nå har jeg akkurat spist vafler, og ellers skjer det vel ikke annet enn pakking. For, ja; Jeg og Julie reiser til Natalie i morgen! Jeg gleder meg som en liten unge, seriøst!

Nå har jeg vel ikke egentlig så mye mer å skrive om, sånn bortsett fra at jeg føler meg ganske så stolt, siden jeg endelig har fått skrevet dette oppsummeringsinnlegget, som jeg egentlig trodde ville bli en del lengere.

Vi snakkes, kos dere i helga!

Juleferien er over

Hei.

Jeg har ikke greid å bli noe bedre når det gjelder blogging så langt i 2009. Jeg har fortsatt et håp om at det skal forandre seg, men jeg er stygt redd for at det ikke vil skje. Ikke at det gjør noe for noen heller; Jeg blogger når jeg har noe å blogge om, (Når jeg tror jeg har noe å blogge om, vel å merke), og ellers lar jeg være. Hah, var ikke det en genialistisk konklusjon?

Siden sist jeg blogga, så.. Hm, ja, hva har skjedd? På søndag lot jeg som om jeg var proff i slalombakken, (Noe jeg selvfølgelig ikke var). Det var utrolig gøy; Jeg hadde ikke stått på slalom siden jeg var tre år, eller noe sånn.
Det verste var at det var utrolig mange kjente som så min antiproffhet. Jeg har ikke helt tall på hvor mange som har kommentert det. Og, for å gjøre tilværelsen mer overlevelig for meg i ettertid, hadde en avismann tatt bilde av meg også. Så, de som ikke hadde fått med seg mitt håpløse slalomtallent der og da det skjedde, fikk det servert i avisa dagen etter. Men, som sagt; Det var utrolig morsomt, og jeg håper på snarlig gjentagelse.

Og i går begynte skolen på igjen. Jeg kan ikke påstå at det var noen herlig følelse akkurat. Men, joda, det gikk greit, som det aller meste gjør. Jeg må vel ærlig innrømme at jeg hadde håpet på en ganske så rolig og avslappende skoledag, med minimalistisk å gjøre, siden det var første skoledag etter jul, og greier. Men neida, sånn blei det ihvertfall ikke. Jeg tror jeg bestemmer meg for å droppe å tenke mer på denne skoledagen, jeg.

Etter skolen skjedde det faktisk ingenting. Jeg var litt effektiv; Fikk gjort litt lekser, og vært sosial med folk, (På nettet). Og nå er endelig min neste tur til Natalie nesten helt planlagt! Jeg gleder meg sånn! Det fantastiske skjer mest sannsynlig 16-18. januar, og denne gangen skal Julie også være med! Jeg er ganske sikker på at det kommer til å bli übergenialistisk! Jeg må selvfølgelig ikke glemme å skrive at Hotel Cæsar begynte på igjen etter juleferien i går. Jeg satt selvfølgelig klistra til tv-skjermen, som jeg alltid gjør.

I dag. Andre skoledag etter juleferien. En lang dag, dette også. Men, overlevelig. Det verste var å stå opp. Jeg sleit virkelig. Jeg skulle liksom stå opp å dusje, for å ha unnagjort det, men det greide jeg så absolutt ikke.

Nå har det aller meste av den fine snøen forsvunnet, og verden er igjen dekket av sørpe. Det er trist, det. Selv om jeg gleder meg utrolig masse til sommeren, med sol, varme, og ikke minst mer ferie, er vinteren en utrolig fin tid, når snøen bare ligger som den skal. Det er trist, at snøen aldri ligger mer enn noen få dager av gangen lenger. Jeg synes vi bør gjøre noe drastisk med disse miljøforandringene vi fororsaker snart.

Det er faktisk ikke så lenge siden jeg kom hjem. Nå er det snart middag, og så er det pianotime. Sånn ellers, veit jeg ikke helt hva som skjer. Jeg veit at jeg må gjøre engelsk, naturfag og muligens litt matte. Høres ikke det koselig ut?

Ellers har jeg vel ikke mer å skrive. Vi snakkes!

Nytt år, nye muligheter!

Ja, da skulle man skrive det første blogginnlegget i 2009. Joda, jeg trives forsåvidt ganske så godt i 2009. Det har vel ikke skjedd noen store ting ennå, men det blir vel. Ja. Æsj, jeg føler ikke for bloggskriving i dag, det er derfor jeg bare skriver teite og randome ting. I dag er det tredje januar, allerede. Det vil si at femte januar dessverre nermer seg med stormskritt. Jeg er ikke klar for enda mer skoledritt og stress ennå.

Ja, nyttårsaften. Den var fin. Familie-nyttårsaften i fjor, som i forifjor. Men, joda, så absolutt koselighet! Massevis av nyttårsmeldinger og nyttårsklemmer ble delt ut.

Første januar forløp for det meste bestående av sløving. Det meste av andre også, faktisk, før i sju-tida, da jeg, Julie og Elin blei kjørt til Torunn, hvor vi skulle overnatte. Tina kom etterhvert. Hele kvelden og natta kan vel oppsummeres med ”absolutt genialitet”, tvers igjennom. Vi så film, var ute og gikk tur, babla, spiste pizza, spiste sjokolade,osv, osv. Jeg tror ikke jeg kan si mer enn at hele greia rett og slett var genialistisk. Vi sovna vel rundt seks, og vi stod ikke opp før klokka var ca to. Vi spiste frokost, hadde en sjuk form for putekrig, og klemte masse, før vi måtte si ha det til Torunn og dra hjem. Det var virkelig trist, men det er jo heldigvis ikke så lenge til vi ser hverandre igjen. Vinterferie-power.

Da jeg kom hjem, skjedde det utrolig lite; Spiste taco og kaker, satt ved dataen, hørte lydbok, osv.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive om, må vel legge meg snart, for å få snudd døgnet til det tragiske innfinner seg den femte januar.

Vi snakkes!
Godt nytt år!