høsttanker; kulde

egentlig er det ikke så veldig kaldt her, bare litt. litt sånn kulde som det alltid er om høsten. sånn kulde som egentlig ikke kan forklares, sånn kulde som bare er der om høsten.

og høsten blir stadig seinere og seinere. og snart er det vinter. om noen få måneder med mer høstkulde. og så kommer vinterkulda. og den er enda kaldere enn høstkulda. og det skal en del til, for høstkulda er kald. ok, jeg babler. jeg aner ikke hvorfor jeg gjør det, men det føltes plutselig så fint å snakke om høstkulde og om vinterkulde. for, det er ikke det samma. langt i fra det samma.

jeg vil ha overskudd. masse overskudd. jeg så akkurat en reklame på tv, om overskudd til å leve livet, eller noe lignende. det hadde vært litt fint, om man bare plutselig kunne fått masse overskudd til å leve livet. det hadde egentlig vært ganske perfekt. livet mitt er egentlig ganske fint, om jeg bare kunne hatt litt mer overskudd. sånn at jeg kunne ha gjort mer av det jeg faktisk vil gjøre. sosialisering med folka, overskudd til virkelig å ta meg av vennene mine. overskudd til å snakke med alle dem jeg burde ha snakka med om alt go ingenting. skjønner? der kom overskuddsreklamen igjen. folk mener visst at det norske folk trenger overskudd, og, de har vel rett.

og så er det skole. skolestress. og lengting mot helg. og tanker på hva man skal bruke livet til, og hva man mener, og ikke mener om ting man egentlig ikke trenger å tenke på. stress. eller, ikke egentlig; det er vel bare noe jeg innbiller meg.

og så er det all verdens nydelige positivitet. all den positiviteten jeg har så lett for å overse. tenk, alle de små positive momentene dagen inneholder, som er så utrolig lett å overse. det er egentlig veldig trist; jeg tror alle ville fått det mye bedre, hvis man bare hadde vært flinkere til å se de små tinga, som gjør verden så pen. som gjør verden verdt å leve i. som gjør dagene verdt å stå opp til.

og;
og er egentlig et fint ord. det viser at det kommer noe mer, på en måte. og det er fint. det er alltid fint at det kommer mer; da veit man at det alltid er håp. for, er det mer å ta av, mer å tenke på, mer å glede seg over, er det håp. alltid håp.

og, nå skal jeg slutte å skrive.

verden er søt, hvis man bare går inn for å se de søte momentene i den.

søthet; overnattingsogpizzahonrbakingsopplegg

hei!

hihi, da skal jeg skrive blogg; igjen.

i går, var det som sagt pizzahornbaking med elin og julie. det var utrolig genialt, og etterhvert, fant vi også ut at vi skulle overnatte hos julie.

vi gikk på øra for å handle i fire-tida, og etterpå, gikk vi til julie, hvor vi egentlig ikke gjorde så mye, før vi begynte med bakinga i sju-tida. og ja; pizzahorna blei utrolig gode, når de blei ferdige. haha, det var forsåvidt litt stress å pirke vekk alt papiret som hadde satt seg fast under steikinga, da. mens vi spiste, så vi en utrolig søt og koselig film, som jeg ikke husker hva het sånn akkurat nå.

etterpå, skreiv elin og jeg tegneserie. haha, den blei kul. julie var sånn halveis med, men hele poenget var komplisert. ja. tilfeldige mennesker har ikke godt av å lese den, ikke en gang å høre om hva den handler om, haha.

etterpå, var det babling, og litt nattevandring. etterpå, gikk vi inn igjen, og babla mer. etterhvert, bestemte vi oss for at vi ville se harry potter og føniksordenen, og jeg ville absolutt se den dubba til svensk. eller, egentlig ville jeg se den på norsk, men teite dvd-tingen hadde ikke norsk i menyen, haha. men, vi var alle enige om at harry potter på svensk egentlig var ganske søtt.

vi sovna vel i fire-tida, og i dag stod vi opp litt over tolv. vi spiste frokost bestående av arme riddere, kakao og mufins, og etterpå, så vi ferdig filmen, som vi ikke blei ferdig med i går, og etterpå, gikk vi ut for å skrive historie. haha, ikke det at vi kom så langt, men det er jo alltids en begynnelse.

jeg stakk vel i firetida, og etterpå, har det skjedd veldig lite, bare pakking, og planlegging av neste helg.

jeg gleder meg utrolig masse til helga; blir skikkelig fint å se igjen alle folka!

men, vi snakkes! ha ei fin natt!