nattbloggting

det er fint å skrive blogg om natta. og jeg aner egentlig ikke hvorfor. melankoli? nei, jeg føler meg ikke spesielt melankolsk sånn akkurat nå. kanskje det heller er fordi jeg egentlig skulle ha lagt meg nå? jaa, der har du det! greia med nattbloggskriving, er at jeg egentlig skulle ha lagt meg for lenge sida! jeg skal faktisk opp tidlig i morgen, på nest siste feriedag.

gud, nå er jeg nervøs for videregåendepåbegynninga. jeg aner ikke hvem jeg kommer i klasse med, og jeg aner ikke hvordan det blir sånn ellers heller. egentlig har jeg lyst til å stille opp på onsdag med tjukk boblejakke, mine altforaltfor store converse-sko, (jeg kjøpte dem i størrelse 37 da vi var i oslo, de hadde ikke mindre. det sier litt; det er faktisk sånn ca 2,5 størrelser for stort), med mobilen veldig lett tilgjengelig, sjanglende av trøtthet, uten noe som helst av sminke, konstant bablende med folka. fordi det er sånn jeg kommer til å være sånn ca hele tida. og jeg synes folk bare skal vende seg til det, for akkurat sånne ting, kommer jeg aldri til å klare å forandre, om jeg går aldri så mye inn for det.

noe av det verste blir sikkert at tida garantert ikke kommer til å strekke til lenger. jeg føler at jeg kommer til å sitte fordypet i lekser hver eneste dag etter at jeg kommer hjem fra skolen. jeg kommer ikke til å få tid til halvparten av det jeg vil; alle folka jeg vil tilbringe tid sammen med, all musikken jeg vil rekke å høre på, alle bøkene jeg vil rekke å lese, all treninga jeg vil rekke å utføre.
men, den tid, den sorg. jeg vil uansett nyte de to siste feriedagene til det ytterste.

og nå skal jeg legge meg. hm, ikke at det egentlig kommer til å skje på ei stund, men jeg kan jo late som!

god natt!