Oppsummering; absolutt vakkerhet

Hei!

Ja, da var det over to uker siden jeg skreiv forrige blogginnlegg. Og ja, det har skjedd mye. Ihvertfall en del ting, en del absolutt søthet, faktisk.

Etter sist gang jeg skreiv, var det vel bare ei helt vanlig uke, uten en eneste begivenhet. Ihvertfall ikke før helga. Da var endelig dagen for UKM kommet. Dagen før, altså på fredag, bestod dagen av å henge opp utstillinga, henge rundt på kulturhuset for å observere at alt gikk fint for seg. UKM-dagen bestod av masse finhet, også en del vandring rundt på kulturhuset, kjøping av gaver til Liv og Nora, og vi så selvfølgelig på den lille, men søte, UKM-forestillinga. Kun tre sceneinnslag var påmeldt. Folka var selvfølgelig utrolig flinke! Etterpå, var det massevis av bildetaking av ”oss kunstnere” og dessverre også en del intervjuing. Gud, det var virkelig skummelt. Men, det gikk greit. Etterpå, var det gratis pizza på Expressen sammen med UKM-folka pluss Elisabeth. Det var utrolig koselig! UKM er virkelig et søtt prinsipp. Resten av lørdagen gikk vel med til å gjøre ingenting.

På søndag skjedde det heller lite, ingenting det er noen vits i å skrive om, ihvertfall. Mandagen starta med en uendelig lang og kjedelig skoledag, før jeg kunne sette meg på ti over halv fire-bussen til Trondheim. Jeg gleda meg skikkelig masse, jeg skulle jo på kurs, og få møte alle de søte menneskene der. Det er alltid noe jeg ser uendelig masse fram til. Og, det ble så absolutt herlig å se igjen folka. De er så savnbare alle sammen, og jeg lider fortsatt av stillhetsfølelsen som alltid kommer etter kurs. Folka jeg var så heldig endelig å få møte igjen, var Mirra, Anneline, Hanne, Marte, Stina, Ida Marie og Fredrik. Søte folk, alle sammen!

Mandagskvelden bestod for det aller meste av sosialitet, herlig sosialitet. Vi la oss egentlig ganske så tidlig, var vel i seng i elleve-tida, tror jeg. Noe som var sinnsjukt herlig i år (i forhold til andre kurs), var at vi fikk være oppe så lenge vi ville. Smarte nattevakt-mennesket vårt mente at vi var store nok til å vite når det var på tide å legge oss selv. Men, om vi virkelig var så smarte, er selvfølgelig et helt annet spørsmål. Men, menneske-prinsippet og sosialitets-prinsippet var ihvertfall skikkelig søtt. Ja, jeg er klar over at jeg har informert om den absolutte søtheta en del ganger nå, men alt var så utrolig vakkert.

På tirsdag var jeg faktisk oppe litt over sju. Det var faktisk ganske tungt å stå opp, selv om vi var flinke og la oss tidlig kvelden før. Men, det var uansett fint å begynne på en ny dag, med ny søthet og genialitet. Dagen starta med frokost, før vi gikk bort i hovedbygget for å starte på dagens program, som først var ”å lese for livet”, et utrolig interessant tema, siden jeg er glad i både å lese og å skrive. Jeg likte virkelig det temaet. Vi begynte å lese i ei utrolig fin bok, som heter ”Sets sang”. Vi fikk med oss boka hjem etter kurset, og jeg har faktisk allerede rukket å lese en del i den. Etterpå, var det lunsj, og så var det å gå bort i gymsalen, for å fortsette med neste tema for kurset, fysisk aktivitet, dans. Jeg må innrømme at jeg syntes det hørtes ganske så skummelt ut, men jeg ble virkelig positivt overraska. Det var herlig å få bevege seg to og en halv time hver dag gjennom hele kurset. Ah, jeg ble nesten litt glad av det. Etterpå, var det middagsspising, og litt mail-sjekking, før vi gikk opp i huset og dusja. Resten av tirsdagen var det vel egentlig bare sosialisering som skjedde. Lena kom en tur på besøk på kvelden, noe som var sinnsjukt genialt. Herlig å se igjen henne også! Jeg husker ikke helt når vi la oss på tirsdag, var ihvertfall en del seinere enn på mandag. Vi hadde massevis av dype samtaler om alt mulig den kvelden.

Jeg synes jeg husker at det ikke var fullt så tungt å stå opp på onsdag som på tirsdag. Litt merkelig egentlig, siden vi var oppe lenger på tirsdag enn på mandag. Kurs-programmet den dagen bestod for det meste av det samme som dagen før. Meget herlig. Etter middag den dagen, dro vi inn til Melhus, for å shoppe. Ikke det at det ble så mye shopping, men det var fint å få kommet ut litt likevel. Jeg kjøpte faktisk ingenting, bortsett fra sjokolade og tannkrem. Vi kom hjem litt over åtte, og resten av kvelden bestod igjen av sosialitet og genialitet. Mirra, Anneline og jeg hadde putekrig seint på kvelden, ett, tror jeg klokka var. Vi måtte dessverre slutte ganske så tidlig, på grunn av at diverse mennesker skulle sove. Men, herlig var det, den lille tida det varte!
Fikk vel lagt oss rundt to, tror jeg klokka var.

På torsdag hadde vi nesten det samme programmet som de forrige dagene, bortsett fra at vi hadde stasjonsarbeid i stedet for dans i gymmen. Det var skikkelig morsomt det også, og jeg blei faktisk ganske så sliten. Da vi hadde spist, var det dusjing, noe som faktisk tok på tida. Noen måtte til og med bedrive kollektiv dusjing, siden vi hadde så dårlig tid. Etterpå skulle vi nemlig høre på et foredrag om Louis Braille. En uendelig smart mann, som ville vært 200 år i år, hvis han fortsatt hadde levd. Hvis noen ikke visste det, var det denne geniale personen som fant opp punktskrifta. Jeg digger det menneske. Etterpå blei det snakka litt om kortskrift, og så var det å gå tilbake til huset for å spise pizza og se Hotel Cæsar. Lena og Solveig-Marie hadde også kommet på besøk. Så fint å se begge to! Og hva bestod den siste kurs-kvelden av? Du kan vel gjette. Joda, det var selvfølgelig sosialitet, genialitet, osv. Folk gikk faktisk og la seg ganske tidlig. Bortsett fra meg og Mirra da, som satt oppe til over tre. Det var fint å sitte oppe og prate så lenge, vi trengte den praten, virkelig. Savn.

På fredag var det virkelig dra-hjem-fra-kurs-stemning. Og ja, jeg var selvfølgelig veldig trøtt da jeg stod opp klokka sju for å lese norskleksa. Vi hadde kun lesing og evaluering den dagen, og lunsj, selvfølgelig. Så var det å pakke de siste tingene, og så å si ha det, og så å reise. Gud, det var trist. Men, jeg kunne heldgivis trøste meg med tanken på at jeg skulle tilbringe ei helt fantastisk helg i Trondheim, sammen med herlige folk. Etter en del fram og tilbake, fikk jeg endeligm møtt Liv og Nora i trondheim. Det var så fantastisk å se dem igjen! Nora stakk ikke så lenge etter, og Liv og jeg dro hjem til henne, hvor vi satt og snakka lenge. Vi så begge fram til ei utrolig herlig helg. Og, helga blei virkelig herlig. Etter at Liv og jeg hadde sittet lenge og prata, gikk vi for å møte resten av folka pluss Nora på bussen. Det var skikkelig herlig å se Tina, Julie, Hanne, Elisabeth og elin igjen også, siden jeg ikke hadde sett dem siden mandag. Jeg er så glad i alle sammen. På fredag, var vi hos Liv til sånn ca klokka tolv. Etterpå dro Julie, Elin og jeg hjem til Nora, der vi skulle sove. Nora har et utrolig søtt rom, og en søt familie. Jeg var uendelig trøtt på fredagskvelden, sikkert på grunn av våre antisoveskills på kurs. Men, det var fint likevel.

På lørdag stod vi opp i halv elleve-tida, spiste frokost, og gikk bort til de andre. Vi gikk til byen etterpå, hvor vi kjøpte kakao, møtte søte folk, og ellers bare vandra rundt. Jeg måtte selvfølgelig svi av en del penger på Platekompaniet; kjøpte to Metallica-cd-er, Trivium-cd, og Megadeth-cd. Herlige alle sammen. Ellers, var vi på Burger King, noe som også var et søtt prinsipp. Og så må man heller ikke glemme masse vandring rundt på andre butikker. Genialt! Vi stakk bort til Liv litt over seks, der bursdagsfeiringa skulle finne sted. Fikk også møtt Andrea, ei utrolig søt jente. Blei glad i henne også, jeg. Bursdagsfeiringa var herlig; kakespising, pizzaspising, babling, filmseing, dansing, osv. Absolutt genialitet. Vi stakk vel hjem til Nora i ett-tida.

På søndag var det litt tyngre å stå opp, men vi kom oss opp i sånn ca riktig tid den dagen også. Vi stakk igjen bort til de andre etter frokost, og vi gikk på kino. Vi så ”Bolt” en utrolig herlig film. Jeg blei masse glad i den. Etterpå spiste vi kakerester og lekte mafia, før vi måtte kjøre ned til bussen. Det var virkelig fælt å reise. Jeg følte liksom at savnet blei litt dobbelt. Alt var liksom savnbart akkurat da. Kom hjem litt over åtte. Søndagskvelden er det ikke mer å si om, og ikke mandagen heller, egentlig. Det føltes rett og slett deprimerende å komme på skolen igjen etter ei så herlig uke. Uka starta like så godt med en tyskprøve. Jeg vil ikke vite hvordan den gikk. Mandags ettermiddag og kveld gikk med til å øve til dagens naturfagprøve, som forøvrig gikk enda dårligere enn tyskprøven, hvis det i det hele tatt er mulig. Etter skolen i dag, har tida for det meste gått med til å lese i ”Sets sang”, og til pianotime. Resten av kvelden skal nok brukes til skriving av norskinnlevering (som dessverre skal leveres i morgen), snakke med Torunn, og muligens også snakke med Isabel. Jeg tror nok kvelden blir koselig, sånn bortsett fra norskskrivinga.

Jeg har vel ikke så mye mer å skrive. Vi får heller snakkes, når jeg har noe smart å skrive. Kos dere!